Tar gjerne i mot studenter i bringebæråkeren, men ikke fordi de er blitt beordret

Ås (Khrono): Dekan Kari Kolstad ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) er i Klassekampen gjengitt som om hun foreslår at studenter i forbindelse med koronakrisen og mangel på arbeidskraft i landbruket skal beordres ut i jobb for bøndene denne sesongen.

Også Ås Avis har omtalt saken.

Dekan Kolstad presiserer overfor Khrono at hun selvfølgelig ikke mente beordring.

— Men hvis det er krise, og landbruket mangler hender, hadde det jo vært flott om de fikk tilgang til hender som hadde en kompetanse og innsikt. Men det er bøndene selv som definerer behovene. Landbruket har blitt mer høyteknologisk, så det er ikke slik at hvem som helst kan kaste seg ut i åkeren og ta i et tak, sier dekanen til Khrono.

Beordring og 2.verdenskrig

— Sist det var snakk om beordring av arbeidskraft snakker vi andre verdenskrig og tiltak Vidkun Quisling og okkupasjonsmakten satte i gang, så jeg er glad hun har trukket tilbake dette, sier bringebærbonde og historiker Roy Andersen i Ås til Khrono. Sammen med kona Åse-Marit Thorbjørnsrud driver han bedriften Bringebærlandet i nabolaget til nettopp NMBU.

Han den første til å erkjenne at det kan bli store utfordringer med å skaffe arbeidskraft denne sesongen.

Andersen har i samarbeid med jordbærbonden i nabolaget i mange år brukt en arbeidsgjeng fra Litauen. Men i år er det svært usikkert om de kan komme.

— Foreløpig sitter de fast i byen sin og får ikke reise ut, forteller han.

Så i øyeblikket tror ikke bringebærbonden at han får drahjelp fra den erfarne arbeidsgjengen fra Litauen.

Ansetter gjerne permitterte og studenter

Andersen forteller at han allerede har vært i kontakt med Nav.

— Jeg har allerede vært i kontakt med Nav. Jeg vil gjerne ansette permitterte her, men jeg må være trygg på at de ikke plutselig får tilbake den andre jobben sin midt i sesongen. Det er ikke bare å komme hit og plukke litt bær. Vi selger rett fra jordet og har svært høye kvalitetskrav, det tar tid å lære seg denne jobben. I tillegg er det ganske tøffe arbeidsvilkår med tanke på at man starter opp ganske tidlig, og at det er hardt fysisk arbeid, understreker Andersen.

Bringebærbonden har også tenkt å gå ut i sosiale medier og facebookgrupper for studenter og etterlyse folk som kunne tenke seg å jobbe for dem i sommer.

Han legger til at han allerede har ansatt en student som tok kontakt. Studenten så på arbeidet på Bringebærlandet som relevant erfaring.

— Men jeg er enig med han studentlederen som mente studenter på Ås ikke skiller seg fra studenter andre steder. NMBU har blitt et stort og bredt universitet, det er ikke gitt at de er mer eller mindre egnet enn andre studenter til å gjøre en jobb for oss, sier Andersen.

Mangler 20.000-30.000 folk

Norsk landbruk er avhengige av sesongarbeidere som hovedsakelig kommer fra utlandet. Nå anslår norske bønder at de mangler mellom 20.000 og 30.000 sesongarbeidere på grunn av koronakrisen.

Delvis stengte grenser og karanteneregler gjør det vanskelig å komme til Norge for å jobbe denne våren.

Ås Avis trekker fram at det på NMBU for tiden er 450 studenter på landbrukslinjene. I tillegg til studenter fra NMBU, utdannes fagpersoner til landbruket ved Høgskolen i Innlandet og ved Nord universitet.

Nesten 500 ungdommer tar agronomutdanning i naturbruk ved videregående skoler.

— Bør først og fremst få være studenter

Tord Hauge er leder for Studenttinget og Arbeidsutvalget for studentdemokratiet ved NMBU.

— Hva tenker studentene om utspillet til Kolstad?

— Vi tenker at det er viktig at studentene først og fremst får være studenter og i størst mulig grad får ha fokus på studiene sine. Så vet vi jo at våre studenter som andre studenter har deltidsjobber både i landbruket, men også på sykehjem og andre steder, sier Hauge til Khrono.

Hauge trekker fram at NMBU er et universitet med mange utdanninger innenfor et bredt spekter innen bærekraftsområdet.

— Det er ingen grunn til at våre studenter, framfor andre studenter, skulle være mer eller mindre aktuelle i denne sammenheng.

Likevel: Han viser også til at mange NMBU-studenter har bakgrunn fra landbruket, og det blir nok aktuelt for mange og yte en ekstra innsats der, men først i sommerferien, når de er ferdige med vårens eksamener.

Har ikke vurdert bruk av studenter

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) sier til Klassekampen at det ikke er en aktuell problemstilling å sende studentene ut i landbruket.

— De som ønsker å bidra til landbruket, kan melde seg til tjeneste, og så vil det på vanlig måte være opp til arbeidsgiver å vurdere om man kan benytte seg av den arbeidskraften som er tilbudt, sier Bollestad til Klassekampen.

I midten av mars avviste ikke Bollestad tanken om at både arbeidsledige og studenter kunne bli å se i jobb for landbruket denne sesongen.

— Men jeg ser mulighetene nå. Vi ser jo tusenvis av nye arbeidsledige hver dag nå, sa hun i NRK-programmet Dagsnytt18 19.mars.

Departementet gir nå forlengelse av arbeidstillatelser til utenlandske sesongarbeidere i landbruket.

Håper på økonomisk tiltakspakke

Roy Andersen i Bringebærlandet er ganske sikker på at han vil klare å skaffe arbeidskraft, men det er riktig som mange har påpekt at han og andre bønder må påregne langt høyere lønnsutgifter enn de har hatt til nå.

— Det handler om et lønnsnivå norsk ungdom og studenter er vant med fra andre yrker og som er skyhøyt over tariffen for utenlandske sesongarbeidere. Det er mange andre aktører som nå får drahjelp fra myndighetene forårsaket av ekstraordinære utgifter i forbindelse med koronakrisen. Jeg forventer at norske bønder blir behandlet likt med andre bedrifter og aktører i Norge, sier Andersen og utfordrer regjeringen og landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) til å få satt dette høyere opp på dagsorden.

— Mange trekker fram at det vil bli vanskelig å få norske studenter og ungdom, men før var det jo nettopp skoleungdom som sto på hue i jordbæråkeren fra før sola sto opp?

— Jeg tror vi skal klare å få tak i folk, og jeg tenker det er mange dyktige folk der ute som vil kunne gjøre en god jobb for oss. Som nevnt er jeg bekymret for de økonomiske utfordringer vi kan få, og at de vi får tak i plutselig skal tilbake til gammel jobb. Men bæra de skal vi få inn, understreker Andersen.

Andersen har også merket seg fra nyhetene at det er mange bærbønder som vurderer å pløye opp bæråkeren i år og plante korn i stedet.

— Dette syns jeg er litt leit, og det er dårlig for omdømme vårt. Hvis den norske forbrukeren som et resultat av dette ikke får norske jordbær i år, tror jeg de vil ha vanskelig for å forstå et slikt valg, sier Andersen.

Potetferie for ungdom

Og historikeren Andersen kan ikke dy seg, og kan fortelle oss opphavet til høstferien, eller potetferie som det opprinnelige ble kalt. Og det eneste kjente eksempelet som finnes på hva myndigheter gjør når det oppstår forsyningskrise.

— I 1917 da Amerika gikk med i første verdenskrig, så stanset de korneksporten til Norge. Dette var for å tvinge Norge til å stanse handelen med Tyskland, for Norge forsynte Tyskland med mye råvarer til krigsindustrien. Hydro, Orkla og mange andre selskaper sendte råvarer til Tyskland, forteller Andersen.

Han fortsetter:

— Og dette er forsåvidt det eneste eksemplet man har på hva myndighetene gjør når det oppstår en forsyningskrise. For da satte de i gang en god del tiltak. Det handlet om å få bønder til å øke matproduksjonen, særlig korn og poteter, sier Andersen.

Men:

— Skulle man øke avlingene så trengte man mer arbeidskraft og derfor ble det satt i gang og innført potetferie på høsten slik at skoleungdommene kunne brukes som arbeidskraft i innhøstingen, forteller han.

Militæret også beordret ut

Men det stoppet ikke der:

— Men også militæret, altså rekrutter som utførte nøytralitetsvakt, ble mobilisert. Først til vedhogst. For før USA stengte korneksporten til Norge, så hadde Storbritannia stengt kulleksporten til Norge, med samme begrunnelse, forteller Andersen.

Han forteller videre at i byene fyrte folk med kull, og for å hindre at folk frøs ble rekruttene sendt til skogs med øks og sag.

— Da forsyningskrisen inntraff i 1917 så ble de også brukt i landbruket. Da kunne man pålegge soldater eller vernepliktige til arbeidstjeneste på gårder til våronn og innhøsting. Det er det ingen som har lansert nå, men det hadde kanskje vært et bedre forslag enn å kommandere studenter ut, humrer Andersen.

Khrono har også tidligere omtalt at landbruket ønsker at permitterte, eventuelt studenter, kan bidra under årets sesongarbeid.

• Les også: Vil ha studenter til å jobbe i landbruket

Jussprofessor Hans Petter Graver var for eksempel sterkt kritisk til det han karakteriserte som potensielt tvangsarbeid i landbruket.

(Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at journalisten og Roy Andersen var kolleger i Nationen for over 10 år siden).