Norske forskere vurderer å flytte fra USA — peker på Trump

15 år har gått siden ekteparet Terje og Marit Østebø flyttet til USA og Florida.

De fant sitt hjem ved solfylte University of Florida i Gainesville, midt mellom storbyene Jacksonville og Orlando. Han som professor i religion med et fokus på islam i Afrika og hun som doktorgradsstipendiat og senere førsteamanuensis i sosialantropologi. 

Nå vurderer de å flytte hjem til Norge. 

— Det er kaos. Jeg kjenner folk som fikk vite samme dag som de skulle få utdelt midler fra NIH (National Institutes of Health) at alt er stoppet. Ting skjer så fort nå, og det skjer over natten, sier Terje Østebø.

— Jeg trodde aldri at det skulle bli så ille, legger Marit Tolo Østebø til. 

Ekteparet snakker om omveltningene som skjer i det amerikanske samfunnet etter at president Donald Trump tok over den 20. januar. 

For instituttet der Terje Østebø er det alvorlig. Han deler sin stilling mellom «Department of Religion» og «Center for African Studies». Sistnevnte får sin støtte fra Utdanningsdepartementet, som Trump har foreslått å legge ned. 

— Nå er ikke våre lønninger på det budsjettet, men vi kjenner mange som er avhengig av støtten. Alle er utrolig nervøse, og jeg tror de fleste er innstilt på det verste. 

«The Sunshine State»

I kommunen de har bodd i siden 2010, stemte et klart flertall for Kamala Harris i fjorårets presidentvalg. Nesten 60 prosent av de 134.000 stemmene i Alachua kommune gikk til demokratenes kandidat. 

Kommunen er også én av svært få som fikk et demokratisk flertall i Florida. Trump vant delstaten relativt klart med 56 prosent av stemmene. 

Delstaten har i flere år vært en slags prøvekanin for mange av de politiske vedtakene man nå ser under Trump. 

Floridas guvernør Ron DeSantis har siden 2019 reformert høyere utdanning i delstaten, og brukt universitetene i Florida som viktige arenaer for en «war on woke». Blant annet var de tidlig ute med å fjerne kravene til mangfold, rettferdighet og inkludering (kjent som DEI i USA, journ.anm.). 

— Det ble et krav om at alle kurs innenfor humaniora måtte inneholde noe fra den vestlige tradisjonen. Når du underviser om religion i Afrika eller hinduisme, blir det vanskelig. Som instituttleder, som jeg var, måtte vi gå gjennom alle fagplanene og svare på en spørreundersøkelse med helt absurde spørsmål, sier Terje Østebø. 

Resultatet var klart i januar: Av omtrent 1200 innføringsemner (general education courses) ved universitetet, ble kun 300 beholdt, ifølge den Florida-baserte avisen Alligator.

Lov til å filme

I 2021 ble det også innført en lov kalt HB233. Den sier at universiteter ikke kan «skjerme» studenter og ansatte fra kontroversielle synspunkter, og at det skal være rom for alle meninger, selv de som kan være upopulære eller provoserende.

Det ble også lov for studenter å ta opp forelesninger uten tillatelse fra professorer, så lenge opptakene ikke skal brukes kommersielt eller bryter med personvern.

Dette åpnet for at studenter kunne bruke opptak som bevis hvis de mente undervisningen var politisk skjev eller urettferdig.

— Det gjorde at det ikke ble like gøy å undervise lenger. Jeg tenker meg mer om før jeg snakker. Det var flere ganger i undervisningen at jeg stoppet opp fordi jeg ble usikker på om en student filmet meg eller kun så på telefonen. En av mine kolleger har blitt anklaget for å promotere Biden (tidligere president Joe Biden, red.anm.) i en forelesning, sier Terje Østebø. 

Han mener ikke nødvendigvis at studenter som filmer er et problem, men ulike organisasjoner som planter folk i forelesningssalen for å teste ut den nye lovgivningen. 

USA

Han er professoren som støtter Trump

Frykter ikke for jobben

For Marit Østebø har lovgivningen ført til at hun er litt ekstra på vakt i forelesningssalen. Ekteparet har tidligere bodd i Etiopia og hadde i fjor høst et forskningsopphold i landet. 

— Vi jobber i et land som har en lang tradisjon med autoritære regimer. Å kjenne igjen de følelser som du av og til har som forsker i et sånt land, ved din egen institusjon, er spesielt. Det er de tendensene vi begynner å se, og det siver inn uten at du er helt klar over det. 

Hun frykter ikke at de store endringene Trump og hans administrasjonen gjør i disse dager skal true jobben hennes, men hun tenker gjennom hvordan hun presenterer seg selv i ulike fora. 

— Jeg frykter ikke for jobben min, men jeg tenker på hvordan jeg skal undervise kursene nå. Bør jeg gjøre noe med hjemmesiden min for å tone ned at jeg jobber med kjønn, for eksempel? Jeg tror ikke at jeg kommer til å gjøre det, men frykten ligger der. Hva skal man gjøre for å beskytte seg selv, spør Marit Østebø. 

VERDEN

Venstre ønsker «fast track» for forskere fra USA. — Verdens kollektive kunnskap er under press

Europa vs. USA

De usikre tidene for akademikere i USA, kan være en gylden mulighet for Europa. 

Det sa rektor ved det nederlandske prestisjeuniversitetet TU Eindhoven og tidligere generaldirektør for forskning og innovasjon i EU-kommisjonen, Robert-Jan Smits, nylig. 

Han fikk støtte fra rektorene ved Universitetet i Oslo og NTNU, Svein Stølen og Tor Grande. 

— Ja, vi må helt klart benytte oss av denne muligheten og prøve å rekruttere noen av de beste forskerne til Norge. Vi har kontinuerlig kontakt med forskere i USA, sa Stølen til Khrono.

Debatt ● hildegunn seip

Gi amerikanere et akademisk fristed i Norge

Tjener godt

Ekteparet Østebø er ikke sikker på at det blir så lett for europeiske universiteter å tiltrekke seg toppfolkene. 

— Det er mange europeiske forskere i USA. Jeg tror det er mange, inkludert meg selv, som tenker at det er på tide å vende hjem. Men jeg tror ikke at det vil bli en masseflukt, sier Terje Østebø. 

— Vi sitter i gode stillinger og får godt betalt sammenlignet med norske lønninger. Hadde det ikke vært for all denne støyen, så ville jeg ikke vært interessert i å bytte jobb, sier Marit Østebø. 

De tror lønnsnivået i Norge og Europa er det som vil avskrekke flest toppforskere fra å bytte arbeidssted.

— Hvis Norge skal klare å tiltrekke seg toppforskere fra USA, må lønnsnivået skrus opp. Vi har relativt dårlig betalt i det amerikanske systemet og toppfolkene tjener kanskje det dobbelte av det vi gjør, sier Marit Østebø.