Norsk brak­suksess i ERC-tildeling, disse får millioner

Brussel/Trondheim (Khrono): — Dette er fantastiske nyheter. Dette blir et vendepunkt for oss. Vi er svært begeistret over tildelingen.

Dét sier Thorsten Hamann til Khrono. Biologiprofessoren ved NTNU er en av fire forskere bak «Hydrosensing», et forskningsprosjektet som skal finne ut hvordan planter reagerer på klimaendringer og tørke.

Forskningsgruppen ble opprettet for 5 år siden. I tillegg til Hamann, består den av Eilon Shani ved Universitetet i Tel Aviv, Christine Ziegler ved Universitetet i Regensburg og Malcolm Bennett ved Universitetet i Nottingham.

Så langt har de mottatt støtte fra NTNU og Forskningsrådet.

I dag kan de juble over en tildeling på over hundre millioner kroner til prosjektet, en tildeling som ifølge Hamann blir et vendepunkt.

Deler ut milliarder

Prosjektet er et av 37 som i dag mottar såkalte Synergy Grants fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). 

Dette er midler som skal tildeles banebrytende forskning, de tildeles forskningsgrupper på to til fire forskere. Fordelt på de 37 prosjektene er det 135 forskere ved 114 ulike institusjoner. 

Kampen om disse midlene er harde, det ligger store summer i potten. Til sammen tildeles de 37 prosjektene 395 millioner euro, nær 4,7 milliarder kroner med dagens kurs. Det gir et snitt på over 125 millioner kroner. 

Det er bare ni forskere i Norge som har sikret seg slike midler tidligere, fordelt på fem utlysning (se faktaboks). 

Dagens tildeling er derfor en braksuksess for norske institusjoner. Thorsten Hamann er en av hele seks forskere i Norge, fordelt på fem prosjekter, som i dag kan juble over ERC-millioner. 

les også

Det står om milliarder til forskning i EU-dragkamp

Over 260 millioner kroner

Disse fem prosjektene med deltakere i Norge får støtte.

• Professor Thorsten Hamann ved NTNU er altså en av fire forskere bak prosjektet «Hydrosensing». Dette får 9,8 millioner euro. 
• Professor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo er en av fire forskere bak prosjektet «Reconstructing the environmental, biological, and societal drivers of plague outbreaks in Eurasia between 1300 and 1900 CE». Dette får 10 millioner euro.
• Forsker Jochen Knies ved Universitetet i Tromsø og forsker I Stijn De Schepper ved NORCE er to av tre forskere bak prosjektet «Into the Blue — Resolving past Arctic greenhouse climate». Dette får 12,5 millioner euro.
• Professor Brita Elvevåg ved Universitetet i Tromsø er en av fire forskere bak prosjektet «The Delta of Language». Dette får 9,9 millioner euro. 
• Professor James R. Dawson ved NTNU er en av fire forskere bak prosjektet «Hydrogen under pressure». Dette får 12,7 millioner euro.

Til sammen mottar de fem prosjektene nesten 55 millioner euro, ifølge Forskningsrådet er 22,2 av disse millionene — over 260 millioner kroner — øremerket de seks norske forskerne.

De norske kan også vise til en suksessrate langt over snittet. Det var 23 søknader med norsk deltakelse, av disse fikk altså fem støtte. Det gir en suksessrate på 21,7 prosent.

— Dette er utrolig bra og tidenes norske ERC-resultat. Her samarbeider forskerne på tvers av landegrenser, og løser store utfordringer som kun kan løses gjennom samarbeid, heter det i en kommentar fra Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit. 

les også

Norge gruses av nordiske naboer i jakten på prestisje­midler til grunnforskning

— Ordinære tildelinger er ikke store nok

Ifølge Thorsten Hamann ved NTNU gjør dagens tildeling det mulig å hyre inn spesialister som bidrar til forskningen, de kan bedre legge forholdene til rette for bedre interaksjon mellom forskere i de tre landene og kjøpe inn utstyr som hjelper dem å visualisere vann.

— ERC Synergy er en av de største forskningstildelingene som er tilgjengelig. Nå kan vi i løpet av de neste fem årene på en helt ny måte forske på nærmere på hvordan planter oppfatter tørke. Ordinære forskningstildelinger er ikke store nok til at vi kan få til et slikt integrert internasjonalt forskningsprosjekt, sier han.

Det Hydrosensing forsker på, er hvordan planter tilpasser seg endringer ved å forandre seg.

Hver plante er omkranset av en cellevegg som er i nærkontakt med omgivelsene. Celleveggen er sentral når plantene tilpasser seg et endret miljø. De er også svært viktige for å forstå hvordan avlinger reagerer på blant annet geologiske forhold, temperatur eller nedbør.

Forskningsgruppen vil finne ut hvordan planter mottar fysiske stimuli og overfører dem til kjemiske signaler som regulerer plantenes tilpasning til et skiftende miljø. De ønsker også å bruke kunnskapen de opparbeider seg til å forbedre motstandsdyktigheten til avlingene når de blir utsatt for klimaendringer.

les også

Presser på for flere milliarder til forskning og mer til fremragende forskning

Skal se på klimaendringene

Hamann er en av to forskere ved NTNU som er sikret ERC-millioner i dagens tildeling. Også ved UiT — Norges arktiske universitet kan de juble over deltakelse i to av de fem prosjektene.

— Denne tildelingen viser at fagfolkene våre hevder seg i den øverste divisjonen i internasjonal forskning. Det er en solid fjær i hatten og en stor inspirasjon for oss alle, heter det i en uttalelse fra Jan-Gunnar Winther, prorektor for forskning og utvikling ved UiT.

Jochen Knies, en av de to UiT-forskerne som får støtte, omtaler det i en pressemelding som «det største som har skjedd i forskerkarrieren». De høyaktuelle ambisjonene med prosjektet er ifølge pressemeldingen å finne kritiske data som mangler i klimamodellene for framtidas isfrie Polhav.

I dette prosjektet er to av tre forskere i Norge, den andre er Stijn De Schepper ved Norce.

For å finne manglene i klimamodellene skal de se tilbake i tid, de skal ifølge UiT-pressemeldingen først forstå hvordan verden så ut i tidligere perioder da Arktis var tilnærmet isfritt, analyser av nye geologiske prøver skal gi datagrunnlag for nye modeller for hvordan klima og natur vil oppføre seg og konsekvensene det vil få.