EUs rammeprogram
Norsk romforskning svevde ut og inn i Horisont Europa
Før var Norge skrevet ut av prosjekter innen romforskning. Så kom det et nytt utkast, Norge var skrevet inn i igjen. Andre land er fortsatt ute.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Forskningsdirektør Terje Wahl ved Norsk Romsenter legger ikke skjul på at han ble overrasket da han leste det første utkastet til arbeidsprogram for Horisont Europa, på området «digital, industri og rom».
I utkastet, som ble offentliggjort av Science Business, var Norge og andre EØS-land skrevet ut av prosjekter innen romforskning.
— Hvis det blir slik det står i draft-versjonen er det alvorlig på en del områder av romvirksomheten, sa Wahl til Khrono onsdag forrige uke og la til at han likevel følte seg trygg på at «neste versjon vil ivareta norske interesser vesentlig bedre».
Det tok bare noen små timer fra han sa dette til neste utkast kom tikkende fra EU-kommisjonen.
Skal fremme sine synspunkter denne uka
Siden da er det nye utkastet blitt lest med lupe fra norsk hold. Noen dager senere skriver Wahl dette i en mail til Khrono:
— Sett fra norsk side er den nye versjonen i mye bedre samsvar med EØS-avtalen og EUs kommende Space Regulation 2021-2027.
Så hva betyr det? I det nye utkastet, som Khrono sitter med en kopi av, er Norge skrevet inn i igjen i romforskningen, blir dette utkastet stående kan med andre ord norske forskere delta i prosjekter innen romforskningen.
Betyr det at man er beroliget fra norsk side?
Utover den ene kommentaren vil ikke Wahl si noe om det siste utkastet. Han peker på et møte torsdag denne uka i en komite satt ned for å bistå EU-kommisjonen med overgangen til nytt rammeprogram, på området. I komiteen er både EU-landene, Norge, Island og Lichtenstein representert.
Under dette møtet skal de offisielle norske synspunktene legges fram.
Viser til strategiske interesser
Det vakte oppsikt da det første utkastet ble lekket.
I dette var Storbritannia, Israel og Sveits utelukket fra prosjekter innen både kvanteforskning og romforskning, til tross for assosiert deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.
Norge var på sin side ikke utelukket fra kvanteforskningen, kun romforskningen.
I begrunnelsen for å utelukke land som ikke er EU-medlemmer fra deler av rammeprogrammet ble det vist til EUs strategiske interesser.
«In order to achieve the expected outcomes, and safeguard the Union’s strategic assets, interests, autonomy, or security, avoiding EU dependence on components, materials, processes from non-EU countries and the risk of access restrictions for such items e.g. through export control regulations, participation is limited to legal entities established in Member States only», het det blant annet i dokumentet.
Khrono sitter med en kopi av det nye utkastet fra kommisjonen, som kom onsdag kveld forrige uke. I denne er formuleringen «Member States only» endret til «Member States and European Economic Area (EEA) states associated to Horizon Europe».
Storbritannia og Israel fortsatt utelukket
Mens Norge er skrevet inn i romforskningen, er ikke det tilfelle for de andre landene som ble ekskludert.
I det nye utkastet er Sveits skrevet inn igjen i kvanteforskningen, men landet utelukkes fortsatt fra sentrale prosjekter innen romforskning. Storbritannia og Israel er fortsatt utelukket fra prosjekter innen både kvanteforskning og romforskning.
Peter Mason i Universities UK, som representerer britiske universiteter, sier til Times Higher Education at det er sannsynlig med ytterligere restriksjoner på britiske forskeres deltakelse i sensitive prosjekter innen Horisont Europa.
— Så lenge det er en liten del av programmet og det ikke skjer i stor skala, kan vi leve med det, sier han.
Thomas Jørgensen i European University Association sier til samme avis at en EU-representant uformelt har anslått at forskere fra land utenfor EU kan bli utelukket fra rundt fem prosent av prosjektene i rammeprogrammet for de neste sju årene.
Bare en del av forskningsvirksomheten
Det er bare en del av romvirksomheten, den som angår forskning og utvikling (FoU), som ligger under EUs rammeprogram.
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Wahl pekte onsdag forrige uke, før det nye utkastet var kjent, på European Space Agency (ESA) som den største samhandlingsarenaen, med EUs romprogram som en annen voksende arena. Som en del av dette kommer program som Galileo og Copernicus.
Han viste også til at de ulike landene som deltar i rammeprogrammet som assosierte, har ulik tilkobling til EU. Wahl peker blant annet på EØS-avtalen for Norges del.
Ulik tilknytning gjelder også for romvirksomheten, der det varierer hvilke land som deltar i hvilke program.
Ulik deltakelse i romsamarbeidet
Mens Norge deltar i både ESA, Galileo og Copernicus er et land som Sveits med i Galileo, men ikke Copernicus. Storbritannia har vært med i alle programmene, mens de etter Brexit har gått ut av Galileo. Israel deltar ikke i noen av romprogrammene.
— Det er et ganske komplisert bilde. Den enkleste forklaringen på hva som har skjedd er at kommisjonen har skrevet med for bred pensel i første draft-versjon, det vil måtte bli justert i neste versjon, i lys av hvilke programmer de forskjellige landene er med i, sa Wahl om det første utkastet.
Wahl mener det første utkastet var preget av en inkonsistens mellom rammeprogrammet og planlagte deltakere i romprogrammet.
Selv om mye av virksomheten ikke ligger under rammeprogrammet, er den delen som gjør det viktig, ifølge Wahl. Han viser samtidig til at mye av det er knyttet til romprogrammet.
— De operative tjenestene og den operative driften ligger i romprogrambudsjettet, mens FoU, videreutvikling og spennende nytenking ligger i Horisont Europa. Det blir det litt meningsløst om de som er i det operative programmet ikke får være med på FoU-biten, sa Wahl forrige uke, før det siste utkastet var klart.
Uenighet innad i EU om utelukkelse
Også den siste versjonen er et utkast, det skal nå diskuteres av EU-landene.
Science Business, som først skrev om dette, beskriver en hard uenighet innad i EU om hvorvidt enkelte land skal utelukkes fra forskning innen det som sees som strategisk viktige områder. Privat advarer EU-tjenestemenn mot utenlandsk kontroll over viktig teknologi, ifølge avisa. Andre skal ha uttrykt bekymring for å gi tredjeland tilgang på sensitiv forskningsinformasjon.
Andre advarer mot å utelukkelse av britiske, sveitsiske og israelske forskere. Deriblant den tyske EU-parlamentarikeren Niklas Nienass, som er talsmann innen romforskning for den grønne gruppa i EU-parlamentet. Det går for langt, mener han.
— Å ekskludere disse landene fra kvante- og romprosjekter vil være galskap, sier han til avisa.
Tirsdag kveld skriver samme avis at Tyskland støtter full deltakelse for både Storbritannia, Sveits og Israel.
