Noreg taper terreng på innovasjonsbarometer

Stillingen som prorektor for utdanning ved Universitetet i Innlandet er ledig etter Stine Grønvold, som har begynt i ny jobb som organisasjonsdirektør ved universitetet.

Det har meldt seg 10 søkere til stillingen. To søkere har fått holde sine navn unna offentligheten, mens fire av de åpne søkerne er ansatt ved Universitetet i Innlandet i dag.

– Det blir nå satt ned et innstillingsutvalg slik at ansettelsesprosessen kan starte så raskt som mulig, sier rektor Peer Jacob Svenkerud til inn.no.

Dette er søkerne:

• Rhythm Wadhwa, førsteamanuensis NTNU
• Kai Tore Bakke, kvalitetsrådgiver Universitetet i Innlandet
• Jörn Klein, professor USN
• Søker er unntatt offentlighet
• Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, UiT
• Vegar Ottesen, instituttleder Universitetet i Innlandet
• Morten Walløe Tvedt, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Innlandet
• Søker er unntatt offentlighet
• Line Smedsrud, Innovasjons- og tjenesteutvikler/leder, NAV
• Jens Uwe Korten, førstelektor prosjektleder for bærekraft og grønn omstilling, Handelshøgskolen Innlandet

El Hassan Hamdani er kåret til årets underviser ved OsloMet.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for atferdsvitenskap, og gjennom nominasjonene kom det tydelig fram at han engasjerer studentene til å yte mer både i og utenfor klasserommet, skriver OsloMet på sine internsider.

Leder av Studentparlamentet ved OsloMet, Victoria Skogsletten Dalen, overrakte prisen under kick-off for ansatte på Rockefeller i Oslo 28. august.

I begrunnelsen heter det blant annet at El Hassan Hamdani har tydelig struktur i sin undervisning, viser god planlegging og faglig kunnskap, og enda viktigere har en god evne til å formidle denne kunnskapen.

Det kom inn hele 171 nominasjoner fordelt på 38 undervisere. Juryen besto av en studentrepresentant fra hvert av de fire fakultetene ved OsloMet, en ekstern student, samt utdannings- og internasjonaliseringsansvarlig i Studentparlamentets arbeidsutvalg, som er juryformann.

Universitetet i Bergen hadde haustens, og den komande fireårsperiodens, første styremøte 28. august.

— Det er ei ære å få opna det første styremøtet i denne perioden, og eg ser fram til samarbeidet, sa rektor Margareth Hagen.

Ho går inn i sin andre periode som rektor, men har med seg ny prorektor: Sigrunn Eliassen. Også to eksterne styremedlemmer, Georg von Krogh og Kamilla Sharma er nye. Det same er Julie Stavnes, som representerer gruppa teknisk- og administrativt tilsette.

Før sjølve styremøtet hadde det nye styret seminar. Neste ordinære styremøte er 11. september.

13 vitenskapelige ansatte har fått status som meritterte undervisere ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

28 søkte om status som meritterte undervisere, forteller HVL på sin nettside. Ordningen skal løfte fram gode undervisere som jobber vitenskapelig, systematisk og i samarbeid med kollegaer om å utvikle kvaliteten i utdanningen.

De 13 nye merriterte er:

• el Houcine Messaoudi, Institutt for helse- og omsorgsvitenskap
• Ove Ronny Olsen Sæle, Institutt for idrett, kosthold og naturfag
• Bjørg Oddrun Hallås, Institutt for idrett, kosthold og naturfag
• Tove Sandvoll Vee, Institutt for velferd og deltakelse
• Mette Bøe Lyngstad, Institutt for kunstfag
• Jon Øivind Hoem, Institutt for kunstfag
• Catharina Christophersen, Institutt for kunstfag
• Kristine Selvikvåg Lundervold, Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag
• Reidun Nerhus Fretland, Institutt for idrett, kosthald og naturfag
• May Britt Revheim Brekke, Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag
• Nina Goga, Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking
• Irina Pavlova, Handelshøgskulen HVL
• Joar Sande, Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag

Blant kriteriene står det at en merittert underviser vektlegger studentenes læringsprosess, viser en vitenskapelig tilnærming til undervisning, har en kollegial holdning og er aktiv pedagogisk bidragsyter til erfaringsdeling.

Kunstneren William A. F. Bentsen fra Sortland er tildelt NTNUs kunstpris 2025. Prisen får han for verket «Dåre», som ser ut som et naturtro fenalår framstilt i fauskemarmoer, ifølge en pressemelding fra NTNU.

— Det er veldig hyggelig at verket blir lagt merke til. Det gir meg motivasjon til videre arbeid, sier kunstneren.

Bentsen ble også tildelt Trøndelagsutstillingens debutantpris for samme verket.

Prisen er på 20.000 kroner og går til en kunstner som har utdannet seg ved NTNU.

Juryen skriver blant annet i sin begrunnelse:

«Er han en spøkefugl, denne kunstneren? Som legger ned tusenvis av timer på å få et stykke fauskemarmor til å se ut som en helt vanlig skinkebit? Nei. Kunstnerens arbeid står i en tradisjon av figurative skulpturer som har utforsket illusjon og virkelighet siden middelalderen. Vi ser det på middelalderske gravmonumenter, der puter ble hugget i stein for de døde å hvile hodet på. Samme tradisjon finner vi i Jeff Koons’ avstøpninger av partyballonger i rustfritt stål, eller i arbeider av Vija Celmins og Bjarne Melgaard, som på ulike måter utforsker lignende grep.»

Kunsteren har en bachelorgrad fra Kunstakademiet i Trondheim og mastergrad fra Kunstakademiet i Tromsø.

Den kompletterende utdanningen for bioingeniører på OsloMet har ikke tatt inn noen studenter i høst. Lave opptakstall og høy ressursbruk er noen av årsakene.

Det skriver Bioingeniøren.

Da studiet startet opp i 2022 fikk OsloMet inn 14 søknader, men bare fem av søkerne viste seg å være kvalifisert. Året etter søkte ti personer om opptak, men ingen av disse kvalifiserte til opptak på den kompletterende utdanninga, og ble i stedet tatt opp i ordinært bachelorprogram i bioingeniørfag, står det videre i artikkelen.

I fjor startet fem studenter på utdanningen. De var de eneste kvalifiserte i søknadsbunken på 23.

Hva som skal skje med programmet vider, skal avgjøres i november. Studieprogram-ansvarlig Ranjan Chrisanthar mener at det er to alternativer, enten at studentene tas opp i ordinær bachelor, eller at programmet settes opp annethvert år.

Tilbakemeldingene om ressursbruken og vanskelighetene til studentene gjør at avdelingslederen heller mot det første alternativet, skriver Bioingeniøren.

Tirsdag 26. august er det 10 år siden Universitetet i Stavanger (UiS) åpnet Norges første døgnåpne universitetsbibliotek.

Skepsisen var stor. Mange var redd for at tyveri, festing og hærverk kunne bli et problem, men den tvilen er for lengst gjort til skamme. Universitetsbiblioteket fortsetter å være en suksess og et viktig bidrag til åpenhet og tilgjengelighet ved universitetet, skriver UiS i en pressemelding.

Spesialbibliotekar Kjersti Krogstad Hettervik uttaler at tilgangen døgnet rundt betyr mye for læringsmiljøet.

— Vi har lagt til rette for ulike behov, med alt fra stille lesesal til myke sofaer. I perioder er det ikke én ledig stol her. Studentene forteller hele tiden hvor fornøyde de er, sier Hettervik.

I Studiebarometeret for 2025 kommer det frem at biblioteket er det studentene er aller mest fornøyde med på hele universitetet, står det i pressemeldingen fra UiS.

— Helt frem til klokken to eller tre om natten er det liv her, og de første morgenfuglene kommer allerede rundt fem, forteller Kjersti Krogstad Hettervik.

Mandag gjestet utenriksminister Espen Barth Eide et stappfullt, om enn noe lite, auditorium ved NTNU.

Tema for seansen var utenrikspolitikk, og etter en innledning hvor Eide snakket om viktigheten av den verdensorden som ble innført etter andre verdenskrig ble det åpnet for spørsmål fra salen, spørsmål som stort sett dreide seg om krigene i Ukraina og Gaza.

Likheten mellom det som skjedde i vestlige land i mellomkrigstiden, og det som skjer nå nesten 100 år senere, ble også trukket frem.

— Men fordelen er at vi i dag vet hva som skjedde. «I think I've seen this film before, and I didn't like the ending» som Taylor Swift ville sagt, sa Eide til latter fra salen.

Benedikte Moltumyr Høgberg får Rettssikkerhetsprisen 2025 fra Juristforbundet.

Hun får prisen for sitt faglige engasjement i regjeringens forslag til hjemler om bruk av sivil arbeidskraft i krisesituasjoner, skriver forbundet på sin nettside. Høgberg er professor ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Denne kriseloven skal gi regjeringen mulighet til å beordre folk til arbeid med andre ting enn de vanligvis gjør, noe Høgberg reagerte kraftig på i flere Facebook-innlegg. Hun mente regjeringen fikk for store friheter på bekostning av Stortinget, skriver NRK.

– Juryen er særlig imponert over hvordan Moltumyr Høgberg i siste time, gjennom sosiale medier, bidro til offentlig debatt om Grunnlovens grenser og prinsipper for maktfordeling, skriver Juristforbundet.

Debatten førte til at Stortinget utsatte annengangsbehandlingen og reviderte lovforslaget, noe Juristforbundet beskriver som unikt i nyere historie.

Med 1.975.000 kroner i årslønn er rektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo den best betalte av rektorene ved offentlige høyere utdanningsinstitusjoner.

Det er Uniforum som melder om den nyslåtte rektorens lønn.

Hennums lønn er omtrent 100.000 kroner høyere enn den lønnen hennes forgjenger Svein Stølen gikk av med.

De snaue to millionene plasserer Hennum foran NTNU-rektor Tor Grande som inntil nylig var den best betalte av de offentlige rektorene med sine 1.942.000 etter fjorårets lønnsoppgjør.

Så gjenstår det bare å se om NTNU-rektoren gjenerobrer tronen som den best betalte når årets lønnsoppgjør er ferdig.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland kunngjorde mandag 18. august at studiested Blæstad ved Universitetet i Innlandet får nytt bygg.

– Jeg er glad for denne avklaringen. Blæstad er delvis preget av gammel bygningsmasse som ikke tilfredsstiller dagens behov og krav. Et nybygg er en investering i nye tiår med jordbruksutdanning med høy kvalitet både på fag og infrastruktur, sier rektor Peer Jacob Svenkerud på Innlandets nettside.

Nybygget blir 2600 kvadratmeter fordelt på tre etasjer. Det blir undervisningsarealer, auditorium, laboratorier, bibliotek, kantine, og arbeidsplasser for studenter og ansatte.

– Heller enn at Kunnskapsdepartementet bygger nytt eller rehabiliterer lokalene, så gjør Fylkeskommunen det. Da skal vi sørge for at universitetet kan leie seg inn i lokalene og sikre enda bedre læringsforhold og forskningsfasiliteter, sa Aasland da hun presenterte nyheten for studenter og ansatte mandag.

Start og Universitetet i Agder (UiA) inngår nytt samarbeid.

Studentene får gjennom samarbeidet en hospiteringsordning, praksis og deltakelse i felles forskningsprosjekter med fotballklubben, skriver Fædrelandsvennen. Start sier de skal bruke i underkant av en million per år på prosjektet, over tre år. Universitetet og fotballklubben har samarbeidet før.

— Vi inngår et nytt og omfattende samarbeid med UiA, hvor vi ønsker å ta forskning og innovasjon til et nytt nivå i vår utviklingsavdeling. Så handler det om å anvende forskningen så våre spillere får et konkurransefortrinn, sier daglig leder i Start Sveinung Hedding-Valvik til avisa.

I tillegg skal fotballklubben sammen med UiA og en amerikansk investorgruppe finansiere et doktorgradsprosjekt, med fokus på trenerpraksis på Start-akademiet.

Stansen i studieopptaket for de 146 studieemnene henger sammen med at The University of Technology Sydney (UTS) har varslet at de vil kutte rundt 400 stillinger skriver Times Higher Education.

Av de 400 stillingene som er foreslått kuttet, vil 150 være akademiske og 250 administrative. Dette utgjør rundt 10 prosent av arbeidsstyrken, skriver News.com.au.

Studieemnene som settes på vent er innen bachelor,- master- og doktorgradsprogram. Stansen vil ramme studenter søker seg til studier med oppstart i 2026.

Studiekursene som er suspendert er plukket ut på bakgrunn av søkertall arbeidslivs relevans.

Universitetet understreker at studieemnene ikke fjernes permanent. Avgjørelsen vil først tas etter en gjennomgang av studieprogrammet, samt samtaler med ansatte og fagforeninger.

Fakultet for medisin og helsevitenskap og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap fikk høsten 2023 totalt 16,1 millioner kroner fra HK-Dir, som skulle gå til bo- og reisestøtte for praksis for helse- og sosialfagsstudenter i 2024.

Pengene ble ikke brukt opp, og fakultetene må betale tilbake 11,3 millioner kroner, skriver Universitetsavisa.

Torill Foss Lundgren, konstituert administrativ leder ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, sier til avisa at tilbakebetalingen ikke får noen effekt for økonomien til noen av fakultetene. Pengene var øremerket i budsjettet og ville enten bli brukt eller tilbakebetalt.

— Institutt for sosialt arbeid har visst at dette var et mulig utfall og planlagt ut ifra dette. Vi vil løse situasjonen i samarbeid med MH-fakultetet, og sikre at dette ikke skjer igjen når behovene skal meldes inn i november, sier Liv Unhjem, avdelingsdirektør ved SUs fakultetsadministrasjon til Universitetsavisa.

I Telemark, nærmere bestem i Bø, Porsgrunn og Notodden, står 167 tomme studenthybler klare til bruk.

Det skriver NRK.

— Dett er ikke vanlig, sier administrerende direktør Hans Erik Stormoen i Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge, til statskanalen.

Han forteller videre at årsaken til at hyblene står ledige, er færre studenter og at det i år er 120 flere studenthybler enn på samme tid i fjor.

Forrige uke la Samskipnadsrådet fram tall som viste at over 16.000 studenter står i kø for å få seg studenthybel. Det er 509 flere enn i fjor på samme tid, skrev Khrono i vår artikkel om tallene.

Tidligere i sommer uttalte leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold, at boligsituasjonen for studenter i Norge er kritisk.

— Vi frykter at studenter som ikke finner bolig må si fra seg studieplassen og legge studiedrømmen på hyllen, sa Røtvold til Khrono.

Fra september synker fastrentene i Lånekassen, skriver Lånekassen i en pressemelding.

Kunder i Lånekassen kan søke om fastrente mellom 10. og 17. august.

Forrige gang det var mulig å søke om fast rente, i juni, gikk renten noe ned for bindingstid på både tre, fem og ti år. Nå synker alle fastrentene ytterligere.

Fra 1. september vil fastrentene på studielån være 4,717 prosent for tre års bindingstid (ned 0,057 prosentpoeng), 4,707 prosent for fem års bindingstid (ned 0,029 prosentpoeng) og 4,688 prosent for ti års bindingstid (ned 0,029 prosentpoeng).

Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

Tall fra Lånekassen viser at stadig færre har fastrenteavtale. 793.000 kunder betaler på studielånet sitt i dag. Av disse har de aller fleste, 780.000, flytende rente, mens 13.000 har fast rente.

Den flytende renten settes også ned fra 1. september, fra 5,099 prosent til 5,004 prosent.

Professor emeritus Helge Østbye (78) er død.

Østbye ble cand.polit. i 1972 med hovedfag i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB) med en oppgave om innføringen av fjernsyn i Norge.

Som ansatt ved UiB var Østbye en av initiativtakerne til oppbyggingen av medievitenskap som fag ved UiB midt på 1980-tallet. Sammen med Ture Schwebs, nå professor emeritus ved Høgskulen på Vestlandet, ga Østbye ut første utgave av læreboken Media i samfunnet i 1988. Den gang fantes det ikke innføringslitteratur i medievitenskap på norsk. Samme bok kom i sjuende utgave i 2020.

Østbye var i en årrekke instituttleder for daværende Institutt for medievitenskap – i dag Institutt for informasjons- og medievitenskap.

Kolleger omtaler han, i en sak hos UiB, som et ekte universitetsmenneske. Han var med på lunsj-quizer på instituttet helt til det siste.

På ettermiddagen den 4. juli ble Przemyslaw Jeziorski (43) skutt og drept av en gjerningsmann i Athen, Hellas. Drapsofferet var førsteamanuensis ved Haas School of Business, UC Berkeley. Det meldte CNN tidligere denne måneden.

Jeziorski ble skutt på kloss hold i brystet og i ryggen, og CNNs kilder i politiet sa tidlig at de etterforsket saken som et bestillingsdrap.

Nå rapporterer internasjonale medier at fem personer er arrestert i drapssaken. Fire av dem har innrømmet deltakelse i drapet, opplyser det greske politiet til CNN. Jeziorskis tidligere kone og hennes nåværende kjæreste er blant de fem som er arrestert.

Kjæresten til Jeziorskis eks-kone, en 35-år gammel gresk mann, har blitt siktet for overlagt drap. Eks-konen og de tre andre mennene er siktet som medskyldige. En av de siktede er mindreårig.

De fire mennene har erkjent å ha deltatt i drapet, men Jeziorskis tidligere kone nekter for å ære involvert, sier hennes advokat til CNN.

Przemyslaw Jeziorski, som opprinnelig var fra Gdynia i Polen, arbeidet ved Haas School of Business, UC Berkeley, som førsteamanuensis i markedsføring. California-universitetet la tidligere denne uken ut et minneord på sine nettsider.

Studenter og ansatte ved institusjonen sørger nå over tapet av en kjær kollega. Universitetet vil huske ham som en «lidenskapelig lærer og ledende markedsføringsforsker», står det i minneordet.

I løpet av hans 13 år ved Berkeley Haas, hadde Jeziorski undervist i dataalyse for mer enn 1500 master- og ph.d.-studenter, skriver universitetet. En av disse studentene, Lawrence Tan, sier: «Allerede fra første dag på emnet, husker jeg at jeg tenkte ‘Wow, hvis alle forelesningene er som denne, kommer jeg til å lære tonnevis!’ Det var de, og det gjorde jeg.»

Da han ble drept, var Przemyslaw Jeziorski i Athen for å møte i retten i forbindelse med en barnefordelingssak.

10. juli fikk NTNU-studenter svar på om de kom inn på master eller ikke. Noen fikk til og med fire svar. Det skriver Universitetsavisa.

Avdelingsdirektør Anniken Løe i avdeling for utdanning forklarer til UA at de behandler 8000 søknader årlig, og mange av disse søknadene inneholder opptil fire søknadsalternativer.

En intern svikt i den tekniske løsningen Felles Studentsystem (FS) gjorde at studentene mottok svar på alle alternativene separat, slik skal det ikke være.

Alle brevene ble sendt til riktige mottakere, men det ble produsert og sendt ut inntil fire enkeltbrev per søker – ett for hvert søknadsalternativ – i stedet for et fellesbrev som skulle vise resultatet for alle valgene.

— Da vi oppdaget feilen, stoppet vi utsendingen og sendte ut en SMS til alle søkere, sier Løe.

Hun sier at NTNUs mål er at hver enkelt student skal få et samlet brev som viser resultatet for alle valgene.

Griegakademiet, Nygårdshøyden Sør og nytt HF-bygg. Dette er prosjekt som ligger inne i Universitetet i Bergen (UiB) sin nåværende masterplan for areal. I august blir det innspillsmøte om revidering av denne planen. Det melder UiB på egne nettsider.

Der heter det at endringer i statlige rammebetingelser og den økonomiske situasjonen gjør at man nå vil vurdere status for universitetets oppfølging av eksisterende Masterplan for areal.

Et utvalg, ledet av nåværende viserektor Gottfried Greve, har sett på eksisterende og fremtidige arealbehov. I tillegg ønsket universitetsledelsen blant annet tydelige prioriteringer i og mellom prosjekter.

Innspillsmøtet arrangeres 15. august, og er åpent for både studenter og ansatte.

Rundt 300 forskere, studenter og teknikere har deltatt i den seks år lange nasjonale dugnaden for å undersøke Barentshavet. Nå kommer resultat fra forskningsprosjektet Arven etter Nansen i bokform.

Både biologer, kjemikere, teknologer, fysikere, historikere og kybernetikere jobbet side om side. De har tatt i bruk helt nye metoder for å gjøre en svært grundig kartlegging av miljøet i havområdet.

– Det aller viktigste i dette store forskningsprosjektet er tverrfagligheten. Vi jobber tett sammen på tvers av fagområder. Vi spiller hverandre gode, sier Geir Johnsen, professor i biologi ved NTNU.

Han er en av redaktørene av boken The Barents Sea system – gateway to the changing Arctic.

Árdnaprisen deles ut hvert år til den masteroppgaven ved et av UiT Norges arktiske universitet (UiT) sine masterprogrammer som best omhandler et samisk eller urfolksrelatert tema. Det er i år niende gang prisen deles ut, og i år gikk prisen til Elen Krogh Ravna. Dette melder UiT på egne sider.

Ravnas oppgave i faget urfolksstudier tar for seg Fovsen-aksjonene i 2023, hvor sivil ulydighet ble brukt som måter å vise motstand mot menneskerettighetsbrudd overfor reindriftsdistriktet Fovsen-Njaarke Sijte.

Prisen er på 10.000 kroner.

To andre oppgaver fikk hederlig omtale: Jeanette Olsen Vollstad, for sin masteroppgave i begynneropplæring i norsk og Veronica de Grandis, for sin masteroppgave i urfolksstudier.

Studenter ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Haugesund, er klare for finalen i Sildikon Valley. 30 studenter har brukt de første seks sommerferieukene på å jobbe med reelle problemstillinger fra næringslivet i regionen. Dette melder Radio Haugalandet.

Det er Haugland Vekst som står bak prosjektet, og fredag 25. juli skal prosjektene presenteres for publikum, bedriftsrepresentanter og en fagjury, med kun fem minutter til rådighet per gruppe.

Sit — NTNUs studentsamskipnad, skal i gang med et stort prosjekt for å oppgradere og rehabilitere studentboliger. Det skriver Universitetsavisa. Totalt sju prosjekt skal Sit nå i gang med. Ett av dem er i Ålesund, der 31 studentboliger skal få blant annet nytt teknisk anlegg, nye overflater og nye kjøkken og bad.

Som Khrono har skrevet, er det ventelister til studentboliger flere steder i landet. Noen steder, som i Bergen, kommer det også nye boliger. Bergens Tidende skrev nylig om et nytt prosjekt som gir plass til 170 studenter.

Norges største forskningsprosjekt noensinne har fått navnet Polhavet 2050 - Det norske polhavsprogrammet, skriver UiT - Norges arktiske universitet på sin nettside.

Før sommeren ble det kjent at prosjektene GoNorth og Framtidas Polhav skal slås sammen, nå under navnet Polhavet 2050. 18 norske forskningsinstitusjoner fra hele Norge har gått sammen i det nye prosjektet, og det er beregnet at prosjektet vil koste en milliard kroner over ti år.

Disse deltar på forskningsprosjektet:

• Akvaplan-niva
• Forsvarets forskningsinstitutt
• Fridtjof Nansens Institutt
• Havforskningsinstituttet
• Meteorologisk institutt
• NINA
• NORCE
• Norges geologiske undersøkelse
• NORSAR
• Norsk Polarinstitutt
• NTNU
• NUPI
• SINTEF
• Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling
• UiB
• UiO
• UiT
• UNIS