Studenter i de nordiske landene har svært ulikt nivå på lån og stipender, ifølge en ny rapport. Det er også store forskjeller på hvor mye studentene jobber utenom studiene. Foto: Tove Lie
Studenter i de nordiske landene har svært ulikt nivå på lån og stipender, ifølge en ny rapport. Det er også store forskjeller på hvor mye studentene jobber utenom studiene. Foto: Tove Lie

Danmark knuser Norge på stipender: Slik er støtten til studenter i Norden

Økonomi. De danske studentene får mest i stipend, og jobber mindre enn de norske og svenske. En fersk rapport kartlegger studentøkonomien i de nordiske landene.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert)

Det er store forskjeller mellom studentøkonomien i de ulike nordiske landene. Det viser en rapport som sammenligner hvor mye studenter i de ulike landene får i stipend og lån, og hvor mye de jobber ved siden av studiene.

Se også: Hele rapporten her

Fakta

Studiestøtten i nordiske land

Slik fordeles studiestøtten (stipend og lån) i de nordiske landene per måned. Alle tall er i danske kroner.

Danmark

Stipend: 6166. Mulig lån: 3155. I alt: 9321.

Sverige

Stipend: 2547. Mulig lån: 5857. I alt: 8405.

Norge

Stipend: 3242. Mulig lån: 4863. I alt: 8105.

Finland

Stipend: 1869. Mulig lån: 4854. I alt: 6723.

Island

Stipend: N/A. Mulig lån: 10.360. I alt: 10.360.

Færøyene

Stipend: 4414. Mulig lån: 2475. I alt: 6889.

Kilde: Arbeidsgruppen for studiestøtte i Norden

Danmark knuser for eksempel de andre landene når det gjelder nivået på stipender. Danske studenter får 6166 danske kroner i måneden, mot bare 3242 for norske studenter.

Alle beløp er i danske kroner.

Det at studenter i Danmark jobber mindre uten om studiene enn her i Norge, tror jeg henger sammen med at de får mer i studiestøtte.
Marte Øien
Leder, norsk studentorganisasjon

Summen en norsk student kan motta i lån er høyere i Norge enn i Danmark, men den totale studiestøtten er høyere hos danskene enn for norske studenter. Studiestøtte er i denne sammenhengen summen av stipender og lån.

I Danmark er den totale studiestøtten på 9321 kroner i måneden, mot 8105 i Norge, 8405 i Sverige og 6723 i Finland. Island ligger på topp med 10.360, men der er alt lån.

På tross av dette konkluderes det med at norske studenter har en litt høyere inntekt totalt, men da har de lagt inn som forutsetning at de ikke bare tar fullt lån, men også jobber ved siden av studiene.

Store forskjeller

Kartleggingen er gjort av Arbeidsgruppen for studiestøtte i Norden (ASIN), som har representanter fra myndighetene med ansvar for studiestøtte i de nordiske landene, inkludert Lånekassen i Norge. Etter en første versjon ved starten av året, kom ASIN med en oppdatert versjon nå i oktober.

I rapporten trekkes det fram noen hovedkonklusjoner:

  • Den totale studiestøtten i løpet av et helt studieår, for studenter uten arbeid ved siden av, er høyest i Danmark og lavest i Finland og Åland.
  • Om du legger sammen stipend og lønnsinntekter fra ti timers arbeid i uka etter skatt, er inntektsnivået på samme nivå i Danmark og Norge, mens det er høyest på Færøyene.
  • Om du i tillegg til stipend og lønnsinntekt legger til full lånemulighet, har studenter på Færøyene og i Norge høyest inntektsnivå etter skatt.
  • Korrigert for kjøpekraft er inntekten fra både studiestøtte og ti timers arbeid i uka ved siden av, høyest i Sverige etter skatt. De andre nordiske landene ligger på samme nivå.
  • Det koster mest å ta studielån i Danmark, noe som primært skyldes høyere renter enn i de andre landene, mens man er i utdanning.
  • Mottakere av studiestøtte i Sverige, Norge, Finland og Island jobber flere timer ved siden av studiet og har derfor en generelt høyere lønnsinntekt enn de som mottar studiestøtte i Danmark.

Slik er studiestøtten

Det understrekes samtidig at det er forskjell på ordningene i de ulike landene. Det varierer for eksempel om støtten er skattefri, og hvor mange måneder i løpet av året du kan få støtte. I rapporten heter det derfor at sammenligningen av de maksimale støttebeløpene på tvers på av landene ikke tar høyde for, hvor mye studiestøtte studentene maksimalt kan motta over tid.

I Danmark eksempelvis får man etter en ny lov fra 2017 kun studiestøtte til en bachelor og en master, men omregnet til år med støtte er forholdene i Norge og Danmark ellers ganske like.

I Danmark og Finland er for eksempel også stipendene skattepliktige, mens de ikke er det i Norge og Sverige.

De har derfor regnet ut hvor mye en student kan få i studiestøtte i løpet av et år, både før og etter skatt. Også her er det store forskjeller, men Danmark ligger fortsatt på topp. Dette er summene (i danske kroner) studenter kan få i studiestøtte løpet av et år, etter skatt:

  • Danmark: 102.083
  • Sverige: 76.729
  • Norge: 87.125
  • Finland: 60.504
  • Island: 94.217
  • Grønland: 68.400
  • Færøyene: 81.696
  • Åland: 55.475

Samtidig som studentandelen er langt høyere i Danmark, kan altså en dansk student i løpet av et år få 15.000 kroner mer enn en student i Norge.

Tallene er som sagt i danske kroner. I norske kroner ligger den totale studiestøtten norske studenter kan få i løpet av et år på 121.220, ifølge tall fra Lånekassa. Den danske studiestøtten vil selvsagt ligge langt høyere i norske kroner.

En halv industriarbeiderlønn

Studentøkonomien er også sammenlignet med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Stipendet alene utgjør 23 prosent av en industriarbeiderlønn for en dansk student, mot 12 prosent for en norsk student, 10 prosent for en svensk og 8 prosent for en finsk.

Så hva om en legger til ti timers arbeid ved siden av studiene, beregnet ut fra en timelønnssats for en studentmedarbeider ansatt i staten med to års ansiennitet? Inntekten for en dansk student blir da på 51 prosent av en industriarbeiderlønn, mot 49 prosent for en norsk student, 61 prosent for en svensk og 52 prosent for en finsk.

Det er samtidig store forskjeller på hvor mye studenter jobber ved siden av studiene, også mellom landene. Det vises til en spørreundersøkelse der studenter i ulike land blir spurt om hvor mange timer de bruker i uka på lønnet arbeid. Blant de som faktisk jobber ved siden av studiene, og ikke er hjemmeboende, er det langt færre som sier de jobber over 20 timer en typisk uke i Danmark, enn i de andre landene.

I Danmark svarer 9,4 prosent av dem som jobber i studietiden at de jobber mer enn 20 timer i uka. I Norge svarer 47 prosent det samme, i Sverige gjelder det så mange som 56,8 prosent. Det gjennomsnittlige antallet timer med jobb er ifølge samme undersøkelse 13 timer i uka i Danmark, mot 20 i Norge og 27 i Sverige.

I Danmark svarer 62 prosent i samme gruppe at de har hatt midlertidig eller fast jobb i studietiden, mot 66,5 prosent i Norge og 48,7 prosent i Sverige.

NSO: Ikke overrasket

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien, er ikke overrasket over tallene.

— Vi vet at Danmark kanskje har den beste studiefinansieringen i hele verden, sier Øien.

NSO har lenge argumentert for høyere studiestøtte på grunnlag av at de fleste norske studenter må jobbe relativt mange timer utenom studier for å dekke levekostnader.

— I det øyeblikket man jobber mer enn ti timer i uken, vil det gå utover studier. Ti timer er smerteterskelen, sier Øien.

Hun viser til en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2017. Den viste at 1 av 5 norske studenter jobbet mer enn ti timer i uken.

— Det at studenter i Danmark jobber mindre uten om studiene enn her i Norge, tror jeg henger sammen med at de får mer i studiestøtte. Mange norske studenter jobber i sommerferien, og kan spe på utover året, men for de aller fleste er det ikke nok til å få hjulene til å gå rundt, mener Øien.

NSO-lederen er ikke i tvil om at man i alle de nordiske landene har svært gode ordninger i verdenssammenheng.

— Vi er absolutt privilegerte. Men om vi ser studiefinansieringen i sammenheng med vårt eget samfunn, holder den ikke tritt med økningen i levekostnadene og samfunnets økte behov for mennesker med høyere utdanning.

Nordisk samarbeid

Norsk representant i ASIN, regiondirektør i Lånekassen, Chris Andre Eidsaunet, har vært med å lage rapporten som sammenligner studiestøtten i det nordiske landene.

— Generelt har det lenge vært slik at danskene har gitt en større stipendandel enn det vi har gjort i Norge, sier han, uten at han vil spekulere i grunnene til dette.

Den nordiske arbeidsgruppen, ASIN, har eksistert siden 1970-tallet som et felles forum for de statlige institusjonene med ansvar for studiestøtten i de nordiske landene.

— Det er et samarbeidsforum der vi deler erfaringer og ser på hvordan vi kan utvikle beste praksis. Akkurat når er livslang læring særlig aktuelt, og vi ser på hvordan vi kan harmonisere modellene i de ulike nordiske landene, sier Eidsaune til Khrono.

(07.11.2019, kl. 11.15: Saken er oppdatert med lenke til rapporten, samt informasjon om maksimal tallene i rapporten, og ekstra informasjon om forholdene i Danmark.)