Studenter får ikke ta mer enn én bachelor- og mastergrad

Danske politikere har lenge ønsket å få bukt på «dobbeltutdannelse», og de har nå snøret igjen statens lommebok for studenter. 

Denne uka vedtok Folketinget i Danmark en ny lov om at danske innbyggere ikke får finansiert mer enn én grad på samme nivå eller lavere nivå enn den graden man allerede har gjennomført.

Det skriver danske TV 2 og flere andre danske medier. 

Dette betyr at dersom man allerede har en bachelorgrad eller en mastergrad, får man ikke finansiert en ny en. 

Sparer 366 mill

Ifølge TV-kanalen skal pengene som studentene får i lån og stipend, heller finansiere dagpengesystemet.  

Forslaget vil spare den danske stat for omlag 366 millioner kroner årlig, og vil hvert år ramme 1500 danske studenter.

— Jeg synes lovforslaget kan forsvares. Man må ta det som det er: Det er uttrykk for en politisk prioritering, sa Utdannelses - og forskningsminister Søren Pind (Venstre) under en debatt om saken forrige fredag (lille julaften), skriver TV 2. 

Forslaget var fremmet av regjeringen og får støtte fra Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet. 

Ifølge flere danske medier kommer 30 prosent av studentene hvert år til å få dispensasjon for lovforslaget, for eksempel hvis man har en «gammel» utdannelse. 

Møter motstand

Danske studenter og andre grupper i befolkningen støtter imidlertid ikke opp under lovendringen til politikerne. Søndag signerte 80 000 personer under på et opprop om at de mener dette ikke bare straffer studenter, men også framtidige fagarbeidere, skriver avisa The Local. 

Søndag 1. januar møtte mange studenter utenfor Universitetet i København for å protestere mot forslaget, men det hjalp lite for dagen etter ble vedtaket fattet. 

Argumentene til motstanderne på forhånd var dette:

— Dersom lovforslaget blir vedtatt, kommer det til å bety at tusenvis av studenter vil bli låst utdannelsen sin, uten å ha mulighet til ombestemme seg, skriver motstanderne «Nej til begrænsning af dobbeltuddannelse» på deres Facebook-side.

Tidligere denne uka skrev de at de ikke gir opp håpet om en bedre studiehverdag, selv om loven er vedtatt. 

— Vi har håp om en bedre framtid der folk kan få lov til å bruke sine ferdigheter og følge markedets behov, og der du ikke holder deg bundet fast, men får lov til å ta dine egne valg. Statsminister Lars Løkke Rasmussen har påpekt behovet for mer utdanning - selv om han selv er å begrense denne, skriver de i et innlegg. 

Kan ta omvalg

Også her i Norge vekker det danske lovforslaget motstand og skeptisisme.

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at det er en styrke at norske studenter får åtte år finansiert utdanning, og ikke fem som det nå er blitt i Danmark. 

— Det er synd at de innskrenker studenters muligheter, sier Øystein Parelius, Velferd- og likestillingsansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Hvis vi setter det i en norsk kontekst, er arbeidsmarkedet konstant i endring. Muligheten til å ta etter- og videreutdanning innskrenkes med dette forslaget. Det er flere ulike årsaker til at studenter trenger studiestøtte i mer enn fem år, som for eksempel ved omvalg, de tar flere grader, egen sykdom og etter- og videreutdanning. Jeg mener at det er en styrke at studenter i Norge kan ta omvalg og få støtte i åtte år, sier Parelius i NSO. 

(Foto: Ketil Blom)

Setter grenser

Ingen partier i Norge har verken før eller siden tatt til orde for at studenter skal få finansiert utdanning i færre år enn slik det er i dag. 

Nina Waaler (bildet over), prorektor for utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er skeptisk til at dette kan være noe for Norge. 

— Konsekvensene kan være at nå må danske studenter planlegge studieløpet sitt mer fra starten, og de må være mer bevisst på hva de ønsker å studere, sier Waaler. 

— Det å sette slike grenser for å ta studielån kan forstås som et nei til videre kunnskaps- og kompetanseutvikling. Det er jeg skeptisk til, sier hun.