Framtidens løsningsleverandører

I disse dager har vi som rektorer ved Nordens ledende tekniske universiteter ønsket nye og gamle studenter velkommen. Vi skal bruke tiden sammen med dem godt, for når de uteksamineres får de et betydelig ansvar for å bidra til omstilling og nyskaping i samfunnet.

I følge FN når verdens befolkning 9,7 milliarder i 2050. Det utløser enorme behov for bærekraftig matproduksjon, smarte energisystemer og transportløsninger som ikke skader klimaet. Det grønne skiftet må skje allerede nå. Heldigvis er de nordiske landene i en særstilling når det kommer til forskning på, utdanning innen og innovasjon med utgangspunkt i teknologi.

Aalto, Chalmers, DTU, KTH og NTNU, med over 50.000 studenter i naturvitenskap og teknologi, er viktige aktører i det nordiske øko-systemet for nyskaping. Det fikk vi bekreftet i økonomiske analyser og praksis da Nordic Five Tech alliansen i juni arrangerte et nordisk toppledermøte med industripartnere, offentlig virkemiddelapparat, forskere og studenter.

Vår evne til å skape ny kunnskap og å utnytte den i samvirke med andre er viktige suksessfaktorer. En ny rapport fra Damvad Analytics viser at bedrifter som hadde langsiktig forskningssamarbeid med DTU, hadde 21,6 prosent mervekst i omsetning, 13,8 prosent mervekst i sysselsetting og 20,4 prosent mervekst i investeringer sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke hadde det. Tallene bekrefter at samarbeid med universiteter er et viktig element i de mest vekstkraftige bedriftenes utviklingsstrategi.

Beste praksis for omstilling. Hva sier bedriftslederne selv? Hvorfor samarbeide med universitetene om forskning og utvikling? Ledere fra Statoil og E.ON. fortalte at svaret ligger i muligheten for å finne radikalt nye løsninger på problemer og utfordringer. Statoil vil for eksempel prøve ut en ny svømmende slangerobot til å utføre inspeksjon av sine undervannsinstallasjoner. Hvis denne radikalt nye løsningen lykkes, vil den gi store kostnadsbesparelser for selskapet. Løsningen hadde imidlertid aldri sett dagens lys om det ikke hadde vært for klyngen av bedrifter rundt NTNU som forsker på automatiserte undervannsoperasjoner.

Bedrifter som vil være konkurransedyktige på lang sikt må også forberede seg på mulige paradigmeskift i teknologi og marked. Det er en viktig motivasjon for energiselskapet E.ON. I jakten på framtidens bærekraftige energiløsninger, er selskapet åpne for å investere i nye ideer sammen med Chalmers. Noen ideer kan vise seg å være framtidens løsning. Andre ideer passer kanskje ikke inn i deres strategi, men kan selges til andre. Noen ideer vil være blindspor. Den som intet våger intet vinner, heter det, så også med grunnforskning og innovasjon.

Vi ønsker å skape en kultur der studentenes kreative kraft utløses. Hvis vi gir studentene tillit er det utrolig hva de kan få til. Studentene på Aalto viser hva som er mulig. På få år har de skapt et omfattende studentdrevet økosystem for innovasjon og nyskaping. 15 000 personer deltok på den siste nyskapingsfestivalen Slush, og i de gamle industrihallene på campus, utvikles ideer i tverrfaglig fellesskap. Dette har gitt resultater. I dag stammer 50 prosent av alle nystartede småbedrifter i Finland fra dette økosystemet.

Unge mennesker er ofte flinkere til å tenke utenfor boksen og å komme opp med ukonvensjonelle løsninger. Vi har mye å vinne ved å involvere dem i åpen innovasjon. Flere byer har sett potensialet, og KTH er en av initiativtakerne til den nye «OpenLab» i Stockholm. Bli med å «utveckla din stad», lyder invitasjonen. De som har lyst til å bidra til en bedre byutvikling, kan ta opp problemstillinger og bidra til å løse dem gjennom felles idédugnad på «OpenLab». 

Den nordiske modellen. Den nordiske modellen for samvirke mellom universitet, nærings- og samfunnsliv har bidratt til at Norden ligger på verdenstoppen i økonomi og velferd. De tekniske universitetenes tette samarbeid med dem som kjenner utfordringene gjør at vi kan korte ned tiden det tar å finne gode løsninger. Det hever også nivået på utdanningen at våre kandidater får jobbe med virkelige problemstillinger i sine studier.

Med begrensede hjemmemarkeder, er internasjonalisering en del av hverdagen for nordisk næringsliv og akademia, og vi er verdensledende på mange områder, som energi, transport, kommunikasjonsteknologi, matproduksjon, helse, miljø og sikkerhet. For å bevare den posisjonen må vi forsterke den nordiske modellen og satse på langsiktig samarbeid, kvalitet og internasjonalisering.

Internasjonale rangeringer viser at satsing på fremragende forskning er forenlig med utbredt næringslivssamarbeid. Fire av Nordic Five Tech universitetene er topp 15 på CWTS Leyden sin rangering av universiteter etter antall sampubliseringer med industrien. Hvis vi teller Norden som land, er vi på tredje plass etter USA og UK på QS sin rangering over verdens 200 beste universiteter innen teknologi og ingeniørvitenskap. Det plasseres oss foran globale tungvektere som Japan og Tyskland.

Gjennom Nordic Five Tech alliansen drar vi nytte av hverandres kompetanse, erfaring og infrastruktur. Vi har mange likheter i kultur og hvilke utfordringer våre respektive land står overfor. Vi vil bidra til å forsterke Nordens posisjon internasjonalt og sette oss i enda bedre stand til å være våre samfunns beredskapsenheter og løsningsleverandører.

Hvis våre politikere deler ambisjonen om å satse på økosystemet for forskning, utdanning og nyskaping rundt våre tekniske universiteter, viser økonomiske analyser og praksis at det er den beste investeringen vi kan gjøre for våre lands framtidige velferd og konkurranseevne. Et tiltak som vil akselerere nyskapingen er å investere mer i sentre hvor akademia og næringsliv samarbeider.

(Innlegget er først publisert i Adresseavisen (bak betalingsmur. red. anm))