Norce gikk fra minus 55 millioner kroner til nesten null i pandemiåret

Sintefs toppsjef brukte uttrykket som en «tsunami» for å beskrive situasjonen for norske forskningsinstitutter da Norge stengte ned i fjor vår.

Frykten var oppdragstørke og økonomiske tap. Men med en krisepakke fra regjeringen og et marked som ikke forsvant som fryktet, viser tallene at norske forskningsinstitutter i sum gjorde det bedre i det første pandemiåret enn året før. Mange institutter har gjort det bedre i pandemiåret enn året før. Samlet sett er tallene også bedre enn 2019 (se tabell nederst i artikkelen).

les også

Forskningsinstitutt så mørkt på 2020. Men flere gikk med overskudd

Nesten tilbake

Regnskapet for det hardt prøvede Norce-konsernet viser at trass i pandemiåret 2020 er økonomien i ferd med å komme på rett kjøl.

— Vi så i 2020 at aktiviteten tok seg opp på høsten. Sammen med effektene av kostnadsreduksjoner og nedbemanningsreduksjoner som vi vedtok sent i 2019 og våren 2020 har dette ført til en ventet resultatforbedring, sier konsernsjef Thor Arne Håverstad i Norce.

Driftsresultatet for konsernet er forbedret fra 55 millioner i minus i 2019, til én million i minus i 2020.

— Betyr dette at koronapandemien ikke ble så alvorlig som fryktet for et forskningsinstitutt?

— Den har hatt åpenbare koronaeffekter gjennom 2020, men vi ser nå at investeringsviljen til nye oppdrag er i ferd med å komme tilbake. Videre har vi hatt en god uttelling i offentlige tildelinger av forskningsprosjekter. Ordreboken vår er iallfall godt belagt. For 2021 ser det også positivt ut. Jeg vil si at vi får en god kapasitetsutnyttelse i år, sier Håverstad.

For morselskapet i Norce-konsernet viser tallene at pandemiåret faktisk gav vekst både når det gjelder brutto og nettoinntekter. Nettoinntekten var 754 millioner i 2019, mens 2020 endte på 777 millioner kroner.

Enda bedre i 2021

Økonomidirektør Thomas Samdal opplyser at Norce mottok 33 millioner kroner i ekstra grunnfinansiering i 2020 hvorav 28 millioner ble brukt i 2020. Det kom som en følge av et regjeringen la inn en ekstra koronastøtte til instituttsektoren.

— Hvordan blir 2021?

— Nå ser vi effekten av nedbemanningstiltakene som ble vedtatt i 2o2o, samtidig som ordreboken er sterk. Det betyr at vi budsjetterer med et resultat på 1,8 %, som er bedre enn 2020, sier Thor Arne Håverstad.

Han kan også notere seg for 200 ekstra millioner som følge av tildelte forskningsprosjekt fra Forskningsrådet de siste dagene.

— De står ikke i ordreboken ennå, så dette er svært gledelig og en følge av en solid jobb fra våre ansatte, sier Håverstad.

les også

Sintef positivt overrasket over eget resultat i 2020

Utsatt innflytting

— Vi har jo vært i en byggeperiode i lang tid og hadde beregnet å flytte inn i nytt bygg på Ås i fjor, men dette ble forsinket. Dermed er flyttekostnadene som var beregnet skjøvet på, med den følge at resultatet for fjoråret ble langt bedre enn budsjettert, sier konstituert administrerende direktør Jorun Jarp i Veterinærinstituttet.

— Betyr det dere ikke ble påvirket av pandemien?

— Jo, men vårt samfunnsoppdrag er ikke minst en beredskapsrolle, og den måtte opprettholdes. Vi brukte tid og ressurser for å sikre beredskapsarbeidet og det har nok gått ut over forskningsaktiviteten.

— Hvor stor del av inntektene må dere sørge for selv?

— Om lag 25 prosent. Veterinærinstituttets aktiviteter favner så bredt at det kan være krevende å opprettholde tilstrekkelig kunnskap på alle områder innen fiskehelse, dyrehelse, mattrygghet og miljø. At aktiviteten innen noen områder er blitt redusert har også medført reduserte kostnader slik at resultatet for 2020 ikke er så negativt påvirket av pandemien, sier Jorun Jarp.

Overraskende godt

Hos forskningsinstituttet Norsar er det overraskelse over mindre pandemifølger enn ventet.

— Nå var ikke 2019 noe spesielt fra år for vår del. Men resultatet i 2o2o er likevel overraskende godt når vi tenker på hvor bekymret vi var for hvordan koronapandemien ville påvirke oss, sier administrerende direktør Anne Strømmen Lycke i forskningsinstituttet Norsar.

— Hvorfor ble det ikke så ille som fryktet?

— Det viste seg at vår portefølje av prosjekter var mer robust enn vi regnet med. Det er svært få kunder som har kansellert. Samtidig må jeg få lov å si at våre medarbeidere har levert helt fantastisk og sørget for at prosjektene våre har blitt gjennomført slik de skal innenfor året, sier Strømmen Lycke.

Driftsresultatet endte med 9,9 millioner i pluss i 2020, mot en halv million i 2019.

— Vi har i tillegg til dette også snudd driften i et datterselskap som leverer programvare til oljesektoren. Derfra kommer det utbytte i både 2020 og 2021, sier Norsar-sjefen.

Trass i pandemien har instituttet også tjent penger på oppdatert kunnskap om jordskjelvrisiko.

— Vi har utviklet en ny tjeneste for bygg og anleggsbransjen med oppdatert kunnskap om jordskjelvfare og dimensjonering i forhold til dette i ulike deler av landet. I mange tilfeller sparer de som planlegger å bygge mye på den oppdaterte kunnskapen, fordi kravene til jordskjelvdimensjonering mange steder er reduserte. Dette har vært veldig populært i oppstartsåret av denne tjenesten, sier Anne Strømmen Lycke.

les også

Slik kan forsknings­instituttene bidra til å møte samfunns­utfordringer post-korona

Langt bedre

I Norsk institutt for luftforskning (NILU) viser tallene en forbedring i driftsresultatet fra minus 3,3 mill til pluss 7 millioner kroner.

— Da vi flyttet til hjemmekontor i mars fryktet vi store forsinkelser fra våre kunder, men det skjedde i langt mindre grad enn fryktet. Lite reiser og møtevirksomhet, kombinert med et veldig godt innarbeidet konferansesystem og gjennomført digitalisering av alle administrative funksjoner/oppgaver, gjorde at vi klarte å drive effektivt, skriver administrerende direktør Kari Nygaard i en epost til Khrono.

Hun forklarer det gode resultatet med satsing på digitalisering.

— I 2020 fikk vi uttelling for vår store satsing på digitalisering, og at den nye avdelingen vi bygget opp i 2018/19, fikk gjennomslag for store prosjekter. Våre medarbeidere gjorde en fantastisk innsats i en vanskelig situasjon og vi er imponert over at vi klarte et godt normalår – økonomisk – for NILU, skriver Nygaard.

Hun skriver at 2021 ser foreløpig ut til å bli et normalår for NILU.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!