norce-kuttene
Norce-direktører i opprør
Konserndirektørene i Norce er uenige i omorganiseringen av konsernet, og har skrevet brev til styret bak ryggen på toppsjefen Elisabeth Maråk Støle.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det ferske forskningskonsernet Norce har slitt med økende underskudd på driften siden fusjonen i 2017. I sommer ble det klart at 20 ansatte måtte gå som en del av innsparingene. Samtidig vedtok styret en ny organisering ved å kutte antall fagavdelinger fra seks til tre.
Styrevedtaket om ny modell kom helt overraskende på konserndirektørene i toppledelsen. De hadde ikke vært med på å utrede den nye organiseringen.
Ikke særlig lojalt
Etter det Khrono erfarer skal konserndirektørene i etterkant av vedtaket ha sendt brev direkte til styret, uten at administrerende direktør Elisabeth Maråk Støle var informert i forkant.
De seks konserndirektørene kritiserer prosessen rundt vedtaket om ny organisering, og stiller også spørsmål rundt grunnlaget for å slå sammen forskningsavdelinger og hvilke effekter en slik sammenslåing skulle få.
Khrono har fått deler av brevet gjengitt.
Direktørene har også etter det Khrono kjenner til ment at omorganiseringen er omfattet av drøftingsplikt, og har etterlyst prosessen i forhold til dette.
Kilder Khrono har snakket med beskriver det som en uvanlig situasjon at deler av toppledelsen sender brev til styret, der de åpenbart gir uttrykk for uenighet og skepsis når det gjelder et styrevedtak. I tillegg blir situasjonen ekstra pikant når denne typen henvendelser går uten at toppsjefen var informert på forhånd.
— Det vitner ikke akkurat om lojalitet, sier en kilde til Khrono.
Norce har mange titalls forskningsgrupper som ledes av forskningsledere. Disse lederne har også sendt brev til styret med om lag samme innhold som konserndirektørene.
Khrono er ikke kjent med om alle forskningslederne står bak brevet.
Justerte vedtak
I et nytt styremøte den 10. september, etter at direktører og forskningslederne hadde sendt brev, har styret moderert sitt vedtak såvidt, når det gjelder omorganiseringen.
I det nye styrevedtaket åpnes det for å justere hvilke avdelinger som slås sammen. Modellen trenger ikke å være slik det opprinnelige vedtaket beskrev, og gjennomføringen blir utsatt til utgangen av mars.
Nå er det satt ned arbeidsgrupper, der forskningsgruppelederne i stor grad skal jobbe med hvordan den nye strukturen kan tenkes å se ut.
Det står imidlertid fast at antall fagavdelinger skal reduseres til tre. Det betyr trolig at antall konserndirektører reduseres fra seks til tre.
Med dette har administrerende direktør i prinsippet fått fullmakt til å sette sammen en helt ny ledelse som følge av omorganiseringen.
Direktøren fikk motbør
Eiernes beskjed til styret har vært å stoppe tapene, og omorganiseringen er begrunnet i behovet for å spare penger.
I 2018 endte driften med 38,7 millioner kroner i minus. I fjor ble driftsresultatet minus 32,8 millioner. Eierne, med Universitetet i Bergen i spissen, har gjort det helt klart at økonomien må komme på rett kjøl.
— Som eiere har vi gitt styret i oppdrag å få driften i Norce i balanse. Vi legger oss ikke opp i detaljene når det gjelder hvordan dette skjer, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm ved Universitetet i Bergen.
Det har i tillegg vært uenighet om administrerende direktørs forslag til organisering av selve ledelsen. Dette gikk blant annet på hvordan strategiarbeidet skulle være organisert og plassert. Her vedtok styret at strategiansvaret skulle ligge direkte til administrerende direktør Elisabeth Maråk Støle. Mens hennes forslag var å ha en egen strategiavdeling med en ansvarlig sjef.
I vedtaket fra styremøtet het det: «Når det gjelder administrativ ledelse, anser styret det vesentlig at det helhetlige strategiansvaret ligger hos adm.dir., og hvor eierskap til avdelingsstrategiene ligger hos de enkelte avdelingslederne. Det anses derfor ikke hensiktsmessig å etablere en spesifikk strategifunksjon i administrativ stab. Styret ber adm.dir. komme tilbake til styret med et revidert fullstendig organisasjonskart for administrativ ledelse som reflekterer styrets innspill.»
Endringskultur en utfordring
Universitetet i Bergen er desidert største eier i Norce med 51,9 prosent. Styret ved UiB behandlet eierinteresser på styremøtet i slutten av august, og der kommer det fram at eierne følger Norce-situasjonen svært tett, og det antydes at endringskulturen i det ferske konsernet fortsatt ikke er der den skal være.
I saken til styret ved universitetet omtales det at de blir regelmessig orientert om strategiske planer og utfordringer i Norce.
«Dette dreier seg ikke minst om det interne kulturarbeidet som må til for å få organisasjonen inn i tilstrekkelig endringsmodus for å ferdigstille integrasjonsarbeidet. Fokus i 2019 har vært fusjon, ny organisasjon, nye systemer, rydde samt arbeid med å etablere strategi for NORCE. For 2020 vil fokus være å omstille, få økonomien i pluss, jobbe videre med å implementere nye systemer og justere og utvikle organisasjonen.»
Denne setningen skal ha skapt forundring blant de hardt prøvede ansatte i Norce-organisasjonen som har vært gjennom en tøff prosess med nedbemanninger.
— Det er klart at folk er endringstrøtte. Og en del av frustrasjonen fra lederne har også handlet om at timingen for en omorganisering er feil, sier en annen kilde.
Hodepine
Konflikten har havnet som en varm potet i fanget på den nye styrelederen, Tore Ulstein. Kilder opplyser til Khrono at den nye organisasjonsmodellen var initiert delvis av den forrige styrelederen, Hans Olav Lindal, og utredet av Elisabeth Maråk Støle, uten at hennes konserndirektører var involverte. Forslaget kom derfor overraskende på mange da det ble vedtatt i slutten av juni.
Ulstein tiltrådte i styremøtet 10.september, der det ble vedtatt å justere forslaget til ny organisering såvidt, samtidig som fristen for gjennomføring ble utsatt.
«I forhold til kommunikasjon mellom ledelse og styret, har jeg ingen ønsker om å kommentere i media,» skriver Ulstein i en melding til Khrono.
Høyde for uenighet
Administrerende direktør Elisabeth Maråk Støle vil heller ikke kommentere interne forhold konkret.
— Men hva tenker du om at et slikt brev er sendt til styret fra konserndirektørene?
— Det er ikke riktig av meg å kommentere interne forhold og dokumenter i media. Men jeg vil si at Norce står midt i en endringsprosess, og i slike saker er det ikke unaturlig at det er uenighet i enkelte tilfeller. I Norce har vi rom for uenigheter, sier Elisabeth Maråk Støle.
— Visste du om at brevet ble sendt fra dine konserndirektører til styret?
— Jeg tenker som sagt ikke å kommentere interne forhold og dokumenter. Samtidig vil jeg si at det viktigste for oss nå er å nå målet om å skape et ledende nasjonalt, europeisk forskningsinstitutt som en samlet ledelse. Det er en krevende prosess, men jeg tenker at det vi har gjort i Norce er helt nødvendig, sier Maråk Støle.
Riktig tidspunkt
Hun mener tidspunktet for Norce-fusjonen har vært riktig.
— Vi ser at instituttsektoren som andre bransjer har gått gjennom store endringer. Omorganiseringen gjøres fordi det mer enn noen gang er viktig med tverrfaglighet, det ser vi gjelder alle større oppgaver som skal løses. I tillegg er det klart at det vi har oppnådd den siste tiden med tildelte SFI-er og andre oppdrag ikke ville skjedd uten at vi hadde skapt Norce, sier Elisabeth Maråk Støle.
Nyeste artikler
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024