Debatt ● Kristin Vinje

Nokut skal sikre kvalitet og skape tillit

Nokuts samfunnsoppdrag er å bidra til at samfunnet kan ha tillit til norsk høyere utdanning, skriver Kristin Vinje.

Fra 1. januar vil Kristin Vinje lede en litt annen organisasjon.
Kristin Vinje
Administrerende direktør Kristin Vinje
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når kalenderen viser 1. januar 2023 vil Nokut være en litt annen organisasjon. Etter en prosess som for Nokut startet i februar 2021, vil oppgavene vi har hatt knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning være flyttet over til HK-dir.

For NOKUTs del innebærer det at våre tjenester konsentreres om norsk høyere utdanning. Vår hovedoppgave blir å bidra til at norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning har god kvalitet.

Det er selvsagt trist for oss å miste mange dyktige og hyggelige kollegaer, men samtidig gir endringene oss en mulighet til å tenke litt nytt rundt hvordan vi skal jobbe med å sikre kvalitet ved norske fagskoler, høyskoler og universiteter.

Som en del av dette arbeidet har vi skrevet og vedtatt en ny strategi. Det har vært en god strategiprosess, der vi fått nyttige innspill fra blant annet utdanningsinstitusjoner, studenter og arbeidslivsorganisasjoner. Disse har vi lyttet til, og flere av innspillene er tatt med i strategien.

Høy utdanningskvalitet er en forutsetning både for fellesskapets evne til å kunne vurdere kunnskap og informasjon, ta i bruk og utvikle ny kunnskap og sikre fremtidig verdiskaping. På denne måten henger utdanningskvalitet tett sammen med samfunnets demokratiske beredskap, velferdssamfunnets evne til å utvikle seg videre på en bærekraftig måte, og samfunnets evne til å håndtere fremtidens samfunnsutfordringer.

Et gjennomgående trekk i den nye strategien er at vi ønsker å tilpasse virkemidlene våre på en måte som gjør at de oppleves som nyttige for utdanningsinstitusjonene i deres eget kvalitetsarbeid.

Vi skal sikre at Nokuts virkemidler for ekstern kvalitetssikring er treffsikre og bidrar til utvikling. Grunntanken er at kontroll og utvikling er sømløst knyttet sammen. Dette prinsippet, som også er en del av de europeiske standardene for kvalitetssikring av høyere utdanning, skal være fundamentalt for Nokuts arbeid.

Når vi fører tilsyn ønsker vi ikke bare å kontrollere at alt er i henhold til lover og forskrifter, vi skal også stimulere til utvikling av utdanningskvaliteten. Det samme gjelder når vi gjennomfører akkrediteringer, evalueringer og undersøkelser.

NOKUTs ambisjon er å sikre og bidra til å utvikle norsk utdanningskvalitet gjennom å være et fremtidsrettet og internasjonalt ledende kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.

For å lykkes er vi avhengig av god dialog med utdanningssektoren. Utdanningsinstitusjonene og samfunnet må oppleve at det vi gjør er formålstjenlige og bidrar til kvalitetsutvikling. Det innebærer også at NOKUTs prosesser skal være transparente og gjennomføres uten unødig ressursbruk.

Videre må vi tilpasse virkemidlene våre etter utdanningsinstitusjonene. Det som kan ha god effekt på en mindre høyskole, treffer kanskje ikke like godt på et stort universitet, og vice versa. Enkelte institusjoner er avhengig av tettere oppfølging, mens andre er mer selvgående.

I alle tilfeller vil vi stimulere institusjonene til å stille høyere interne kvalitetskrav enn det som følger av nasjonale forskrifter. Samtidig vil vi jobbe for at flere institusjoner kan oppnå større fullmakter, og dermed få større ansvar for å sikre kvaliteten i utdanningene sine selv.

Nokut skal fremdeles være en pådriver for utdanningskvalitet. Vi skal aktivt formidle kunnskap om hva som bidrar til kvalitet og kvalitetsutvikling, og vi skal være en tydelig stemme som setter utdanningskvalitet på agendaen.

Dette skal vi gjøre ved å oppsummere og systematisere tilgjengelig kunnskap, og bruke den til å skape oppmerksomhet om gode praksiser, kvalitetsutfordringer og andre relevante temaer. Vi skal også fortsette med å lage møteplasser for å diskutere og dele erfaringer.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Et annet viktig moment i strategien er at Nokut skal kunne tilpasse seg endringer i samfunnet og utdanningssektoren, og være en pådriver for kvalitetssikring og -utvikling når det dukker opp nye typer studietilbud.

Det gjelder for eksempel utvikling av digitale, desentraliserte og fleksible utdanningsløp, samt kortere og spissede studietilbud som svarer på spesifikke behov for kompetanseutvikling.

Vi skal også følge med på hva som skjer i det europeiske utdanningslandskapet, med blant annet europeiske universitetsallianser. Dette er blant temaene vi skal ta opp på Nokut-konferansen 26. januar. Konferansen har tittelen «Neste trekk - Hvordan sikre og utvikle utdanningskvalitet i fremtiden?»

Summen av alt som er beskrevet i strategien skal sørge for at Nokuts arbeid sikrer kvalitet, og med det bidrar til at samfunnet kan ha tillit til at landets fagskoler, høyskoler og universiteter leverer gode utdanninger.

Etter 20 år som kvalitetssikringsorgan ser vi frem til å fortsette vårt arbeid i samarbeid med resten av utdanningssektoren og samfunnet rundt.

kvalitetssikring nokut hk-dir meninger debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Powered by Labrador CMS