Depositum

Nokut-sjefen ut mot sam­skipnadene: — Burde ikke skyve ansvaret over på studentene

Samskipnadene skyldte studentene 63 millioner kroner i forsinkelsesrenter, men så langt har bare et lite mindretall fått utbetalt pengene. — Samskipnadene bør ta et større ansvar, mener administrerende direktør Kristin Vinje i Nokut.

Nokut-direktør Kristin Vinje er enig med studentene i at studentsamskipandene er for passive. Her fra et forkostmøte i regi av Nokut.
Nokut-direktør Kristin Vinje er enig med studentene i at studentsamskipandene er for passive. Her fra et forkostmøte i regi av Nokut.
Publisert Oppdatert

Har du leid studentbolig i Oslo gjennom samskipnaden SiO de siste tre årene, har du sannsynligvis krav på penger. For SiO og sju andre samskipnader har krevd depositum i strid med loven. Leietakerne har ikke bare krav på å få tilbakebetalt depositumet, men også forsinkelsesrenter, som for tiden er på 10,75 prosent.

Khrono har tidligere beregnet at de åtte studentsamskipnadene skylder studentene 63 millioner kroner i forsinkelsesrenter.

Her kan du lese mer om Khronos utregning.

Men for å få forsinkelsesrentene, må studentene selv rette krav til samskipnadene. Det er det relativt få som har gjort så langt, viser en rundspørring Khrono har gjort.

Så langt har bare litt over 1600 personer fått forsinkelsesrentene, ifølge Khronos opptelling på mandag. Men det er ikke alle samskipnadene som har svart, så tallene er ikke helt nøyaktige.

Samskipnaden på Vestlandet (Sammen) har for eksempel nesten 6000 studentboliger. Men bare rundt 200 har så langt krevd forsinkelsesrenter. Ifølge Khronos regnestykke skylder Sammen studentene over 10 millioner kroner, men samskipnaden oppgir at de foreløpig bare har betalt 176 000 kroner.

SiO har betalt 2,6 millioner av de vel 32 millionene de skylder.

Se alle tallene i faktaboksen.

— Bør ta ansvar

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener samskipnadene informerer for dårlig og gjør for lite for å rydde opp. Og nå får studentene også støtte fra et litt uvanlig hold. Administrerende direktør Kristin Vinje i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er enig med studentorganisasjonen i at samskipnadene er for passive.

— Jeg tenker at de ikke burde skyve ansvaret for dette over på studentene. De bør ta et større ansvar og sørge for at pengene kommer tilbake til studentene, selv om det ikke er noe pålegg om det, sier Vinje.

Samskipnadene har vist til at loven ikke pålegger dem å betale ut rentene uoppfordret.

Nokut fører blant annet økonomisk tilsyn med samskipnadene. Men Kristin Vinje understreker at de ikke har grunnlag for å noe å gjøre ta affære overfor samskipnadene i akkurat denne saken.

— Men jeg synes det er viktig å støtte studentene i deres forventning om at studentsamskipnadene er mer proaktive i denne saken, sier hun.

NSO mener samskipnadene burde betalt ut forsinkelsesrentene uoppfordret, framfor å vente på at det skal komme krav. Der får de også støtte fra Nokut-leder Kristin Vinje.

— Ja, jeg er enig med det studentene sier når de forventer at samskipnadene utbetaler forsinkelsesrenter, og ikke gjemmer seg bak et regelverk som sier at de ikke er pålagt å gjøre det, sier Vinje.

— Hvor vanskelig hadde det egentlig vært?

NSO-leder Maika Godal Dam mener samskipnadene gjør for lite.

— Hvor vanskelig hadde det egentlig vært for samskipnadene å ta kontakt direkte med alle beboerne, både dagens og de tidligere, og sagt at dette kan potensielt gjelde deg, spør hun.

Alt i alt har over 3500 meldt inn krav om forsinkelsesrenter, ifølge tall fra samskipnadene. Alle samskipnadene har imidlertid ikke svart på Khronos henvendelse. De åtte samskipnadene har til sammen nesten 30 000 boliger.

Bortgjemt informasjon på nettsidene

Så hva gjør samskipnadene for å informere?

Alle viser til at de har informasjon på nettsidene sine. Men når Khrono sjekker, viser det seg at det er bare er to av de åtte samskipnadene som har synlige henvisninger til forsinkelsesrenter på forsiden sin. Dette er Nord studentsamskipnad og Studentsamskipnaden i Østfold.

SiO, som er Norges største samskipnad, sendte i høst et brev til alle beboerne for å fortelle at de skulle få tilbakebetalt depositumet. Men de nevnte ikke at de også hadde krav på forsinkelsesrenter.

— Hvorfor gjorde dere ikke det?

Fakta

Dette har de gjort

  • Studentsamskipnaden på Vestlandet: Har fått overkant av 200 krav om forsinkelsesrente, og utbetalt 176 000 kr så langt. De har informert gjennom nettsidene sine. Samskipnaden har 5952 studentboliger og skylder 10 281 000 kroner, ifølge Khronos regnestykke.
  • Studentsamskipnaden SiO: Har mottatt 2300 henvendelser og så langt utbetalt 2,6 millioner til 1424 kunder. Har informert på nettsiden sin og skal sende e-post til alle leietakere som var leietakere hos dem i november. SiO har 9440 boliger og skyldte i utgangspunktet 32 058 000 kr.
  • Studentsamskipnaden i Molde: Har betalt ut kr. 3788 til fem personer. Kravene varierer fra 155 til 1200 kr. De har informert på sine nettsider. Samskipnaden har 436 boliger og skyldte 509 000 kroner.
  • Samskipnaden i Østfold: Har mottatt rundt 100 henvendelser. Sakene er under behandling, de har ikke utbetalt noe ennå. De har informert om forsinkelsesrenter på nettsidene sine. Samskipnaden hadde i 2022 6 728 studentboliger og skylder ifølge Khronos beregning 8 174 000 kroner i forsinkelsesrenter.
  • Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (SiT): Har mottatt 900 krav om forsinkelsesrenter, de har ikke startet å betale ut ennå. Alle nåværende leietakere har fått mail om tilbakebetaling av depositum og mulighet for å kreve forsinkelsesrente, og samskipnaden har lagt ut informasjon på sine nettsider. SiT har 6747 studentboliger og skylder 9 854 000 millioner i forsinkelsesrenter.
  • Studentsamskipnaden i Indre Finnmark og Norges arktiske studentsamskipnad har ikke besvart Khronos henvendelse, Nord studentsamskipnad hadde ikke anledning til å svare før senere denne uka.

Det er 14 studentsamskipnader i Norge. Seks av dem har ikke krevd depositum fra studentene, og er ikke berørt av denne saken.

— Dette med forsinkelsesrenter er sak som har kommet opp i etterkant. Vårt fokus da var å avvikle depositumsordningen for å sikre at vår praksis er i tråd med lover og regler. Den gang var det depositum vi informerte om, sier administrerende direktør i SiO Andreas Eskelund.

Han forteller at de i denne e-posten ba om å få oppdatert kontoinformasjon fra studentene, men at de fortsatt mangler dette fra 300 stykker.

— Kunne dere ikke nevnt i én setning at de hadde krav på forsinkelsesrenter også?

— Dette handler om å få gjort de viktigste sakene i prioritert rekkefølge. Å håndtere utbetalingene er et stort arbeid for oss, sier han.

Kontakter ikke tidligere leietakere

Eskelund forteller at de skal sende e-post med informasjon om forsinkelsesrenter til alle som var leietakere da de avviklet depositumsordningen.

Men de tidligere leietakere, som også kan ha krav på forsinkelsesrenter, får ikke en slik e-post.

— Hvorfor ikke?

— Vi har prioritert å informere alle leietakere som har hatt depositum innestående da vi avviklet ordningen, sier han.

Foreldelsesfristen for krav om forsinkelsesrenter er tre år. Det var i november i fjor at SiO sluttet å kreve depositum.

Så langt har 2300 personer kontaktet SiO for å få forsinkelsesrenter.

Det ligger en kort nyhetsmelding om forsinkelsesrenter på nettsiden til SiO. Men den ligger et par klikk fra forsiden. Og det står ingen ting om hva forsinkelsesrenter er og hvem som har krav på det. Under en annen nyhetsmelding med 14 spørsmål og svar om avvikling av depositum, nevnes heller ikke forsinkelsesrenter.

Studentleder Maika Godal Dam kommenterer:

— Dette er jo ikke bra nok. Her skulle samskipnaden vært ute, vært tydelig på at studenter har rett på penger, og hvordan de skal få disse. Bare det at de ikke tydelig forklarer hva forsinkelsesrenter er, overrasker meg.

Hun tviler dessuten på at tidligere leietakere følger med på nettsidene til samskipnadene.

— Her forventer jeg at samskipnadene kommer opp med en løsning som gjør at de også når studenter som har bodd hos dem tidligere. Det går på vilje og innsats. De tror jeg de skal klare, sier hun.

— Sprer informasjonsflyten

Eskelund i SiO sier at de ser at de helt sikkert kunne informert enda bedre.

— Og som jeg sa, kommer vi til å sende ut mail til studentene. Vi har allerede fått 2300 henvendelser, så det viser at dette har studentene fanget opp. Og vi forventer at enda flere vi fange opp dette, og vi kommer til å informere mer, sier han.

— Det er viktig for oss å gi en god kundehåndtering, og da må vi ha kapasitet til å gjøre det. Derfor blir denne informasjonsflyten litt spredt ut over i tid.

— Dere har en økonomisk egeninteresse i å få færrest mulig krav. Gir dere lite informasjon for at dere ikke skal få så mange krav?

— Alle skal få det de har krav på, men kravene må etter loven meldes inn.

— Men hvis man ikke kjenner til det, melder man ikke inn krav?

— Det kan jo være. Men vi informerer ut til studentene om dette, og har en oppfatning av at studentene blir mer og mer klar over dette.

På spørsmål om hvorfor de ikke kan betale ut pengene uoppfordret, svarer Andreas Eskelund:

— Loven er klar på at et krav skal meldes inn, og det er det vi ivaretar. Vi informerer også studentene om at de kan melde inn krav.

Powered by Labrador CMS