Forskningsartikkelen hans har ført til at studenter får tilbakebetalt minst 160 millioner kroner

Sjelden får en vitenskapelig artikkel så stor innvirkning på folks liv som den førsteamanuensis Marius Storvik fikk publisert i tidsskriftet Kritisk juss august i år.

Tittelen lød: «Er studentsamskipnadenes depositumspraksis lovlig?» Svaret hans var et klart og tydelig «nei». Og nå innrømmer også samskipnadene at praksisen deres ikke har vært etter boka. De fleste har sluttet med å kreve depositum av studenter som leier bolig av dem, og tilbakebetalt pengene.

De andre samskipnadene er i ferd med å avslutte praksisen og planlegger å tilbakebetale pengene.

I artikkelen hevdet jurist Marius Storvik at 8 av de 14 studentsamskipnadene brøt depositumsreglene fordi de krevde at depositumet for studentboliger ble satt inn på en konto som samskipnadene selv kontrollerte. Da fikk samskipnaden fullstendig kontroll over depositumet. Og hvis det skulle oppstå uenighet ved utflytting, hadde studentene lite de skulle ha sagt.

Loven sier at pengene skal settes inn på en konto som en nøytral tredjepart kontrollerer.

• Les også: Her er studentene mest og minst fornøyde

Ble tatt opp i Stortinget

Artikkelen til Storvik fikk mye oppmerksomhet. Den ble blant annet tema i Stortinget. Samskipnadene sa de skulle se på praksisen sin på nytt.

Det har de nå gjort, og en rundspørring Khrono har gjort, viser seg at alle samskipnadene har lagt om praksisen, eller er i ferd med å gjøre det.

Fra før av var det seks samskipnader i Norge som ikke krevde depositum fra studentene, mens åtte gjorde det. Nå er det altså ingen som krever depositum.

— Dette viser hvor nyttig denne type rettsvitenskapelig forskning er. Det er artig å få være med å påvirke samfunnet og å se at det arbeidet man gjør inne på kontoret ikke er bortkastet, sier Storvik, som jobber ved UiT Norges arktiske universitet.

depositum

Jurist hevder åtte samskipnader bryter loven

Får råd til å kjøpe kopper og kar

Samskipnadene har fram til nå hevdet at de gjennom en forskrift har unntak fra hovedregelen. Dette ble tilbakevist i artikkelen til Storvik.

Han tror artikkelen gjør at særlig førsteårsstudentene får en bedre start. For de som bor i samskipnadens boliger er i stor grad førsteårsstudenter som kommer rett fra videregående.

— De har ikke opparbeidet seg noe egenkapital, de har en særdeles svak økonomisk situasjon, og dette er deres første møte med leiemarkedet. Og nå er det slik at de kan bruke dette storstipendet de får til å kjøpe kopper og kar og de store ris-sekkene. Og det tror jeg gjør studentenes hverdagsøkonomi mye bedre, sier Storvik.

I tillegg stiller studentene langt sterkere hvis de skulle havne i en situasjon der utleier hevder de har skadet boligen, men de selv bestrider utleiers krav.

De åtte samskipnadene opplyser til Khrono at de har eller skal tilbakebetale depositumene til studentene. Khrono har ingen fullstendig oversikt over hvor mange studenter dette gjelder og hvor mye det får, men en foreløpig opptelling viser at samskipnadene har eller planlegger å tilbakebetale minst 160 millioner kroner.

Noen eksempler:

• Studentsamskipnaden i Oslo, som er Norges største, begynte å tilbakebetale pengene 10. november. De har betalt ut 80 millioner kroner til nærmere 8.000 leietakere, opplyser de. Depositumene varierer fra 6.000 til 16.000 kroner avhengig av boligtype. Rundt 1.000 leietakerne, som ikke har oppdatert kontoinformasjonen sin, gjenstår.
• Studentsamskipnaden på Vestlandet opplyser at de har betalt ut rundt 30 millioner kroner til omkring 5500 studenter. De har fått mellom 5.000 og 10.000 kroner, avhengig av type bolig.
• Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (SiT) skal tilbakebetale ca. 30 millioner kroner til rundt 6000 leietakere. De fleste får 5000 eller 8000 kroner. Studentene får sannsynligvis pengene rett over nyttår.
• Norges arktiske studentsamskipnad har tilbakebetalt 20 millioner kroner til studentene. De fikk pengene på konto i november, eller som trekk i husleien i november eller desember.

I alt har de åtte studentsamskipnadene drøyt 29.000 hybler.

Styreleder Audhild Kvam i Samskipnadsrådet bekrefter at det var artikkelen til Storvik som fikk saken på agendaen. Etter at den sto på trykk hadde Samskipnadsrådet, som er et samarbeidsorgan for landets 14 samskipnader, et møte med Kommunal- og regionaldepartementet (KDD).

— Der har vi fått forståelse av at den praksisen vi har hatt ikke kan fortsette, og vi jobber nå, i samråd med dem, å få avklaringer på hvordan vi kan ha en depositumsordning som lar seg praktisere, sier hun.

• Les også: Her finner du foreleserne som får best karakter av studentene

Depositum kan bli gjeninnført

Ifølge Kvam er det ikke praktisk mulig for samskipnadene å kreve inn depositum nå. Hun forklarer at en forskrift gir samskipnadene mulighet til å ha en felles depositumskonto.

— Loven sier at det skal være en nøytral tredjepart som kontrollerer den kontoen. Men per i dag klarer ikke vi å finne noen finansinstitusjoner som tar på en seg en sånn type jobb. Bankene håndterer én og én depositumskonto for ett og ett kundeforhold, men vi har ikke funnet noen banker som tilbyr produktet som en felles depositumskonto, sier hun.

For det kan godt hende at enkelte samskipnader gjeninnfører depositum. Men de må i så fall finne ut hvordan de kan gjøre dette i tråd med regelverket.

— Det er behov for å ha en ordning for depositum. I samråd med KDD jobber vi med å finne en måte dette kan gjøres på som blir riktig, sier Kvam.

Mener de har brutt loven siden 2009

Det var en gjennomgang av depositumsreglene i Stortinget i 2008 og 2009. Da ble det fastslått at slike felles depositumskontoer som disponeres av samskipnadene er ulovlig.

— Så dere har hatt en ulovlig praksis siden 2009?

— Når man ser det i lys av det som har blitt problematisert i forskningsartikkelen, er det i hvert fall utfordringer i forhold til regelverket, sier Kvam i Samskipnadsrådet.

— Hvorfor har ikke dette blitt fanget opp før?

— Jeg tror de fleste som sitter og styrer i dag, ikke var med på den avgjørelsen da den skjedde. Hvilke vurderinger som ble gjort da man innførte denne depositumspraksisen, er vanskelig å svare på. Vi har handlet i god tro og mente vi har handlet i tråd med forskriften.

Førsteamanuensis Marius Storvik sier at samskipnadene har brutt loven i en årrekke.

— Ja, de har de. Jeg har vært og diskutert saken med direktøren for Samskipnaden i Oslo. Det ser ut som de ryddet opp på en ordentlig måte. Men det jeg ikke har fått tak i er om man har satt i gang tiltak som vil kunne forhindre en slik fremtidig sak. Jeg har fortsatt ikke skjønt hva som er grunnen til at dette kunne oppstå. Og jeg er fortsatt ikke sikker på at man har laget rutiner og systemer for å sikre at noe slikt skal skje i framtiden.

Han utdyper:

— Man har ikke reflektert og funnet grunnen til at systemene deres kunne tillatte dette i alle disse årene. Da kan det også være andre systematiske problemer hos dem.

— Tror du de har gjort dette med viten og vilje?

— De sier selv at de ikke har det. Og det er vanskelig å bevise et forsett, sier Storvik.

Men han synes det er vanskelig å forstå at man kan lande på en annen konklusjon enn at praksisen er lovstridig.

— Jeg har ikke vært særlig i tvil om den rettslige løsningen her. Og jeg har ikke skjønt hvordan de kan mene at dette kan være lovlig. Om det er at de ikke har hatt jurister som har sett på saken, om jurister som har prøvd å finne en måte å slippe unna med dette eller om juristene deres ikke har vært gode nok, vet jeg ikke.

Studentleder er fornøyd med at det ryddes opp

— Det er kjempefint at det ryddes opp, sier Maika Godal Dam, som er leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).

—Det viktigste for oss er at studentene har trygge, gode og rimelige steder å bo. Da skal de vite at de går til et leieforhold der alt er på stell, fortsetter hun.

Å slippe depositum kan gjøre studenthverdagen litt lettere.

— Å være student er å gå inn i en tid med veldig trang økonomi. Vi vet at veldig mange sliter med å få endene til å møtes.

Hun viser til at ifølge deres studentbudsjett går den gjennomsnittlige studenten nesten 6000 kroner i minus hver eneste måned – hvis de kun lever på studiestøtten.

— Ved å ikke låse de pengene i et depositum, kan man ha de pengene som forsikring mot andre ting, sier hun.

Khrono helg

Abid Raja gjekk frå barnevernet til Blindern. No må ein fokusera på minoriteten av minoriteten, seier han