Nokut retter ikke pekefingeren på sektoren – vi heier på dere!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sitt innlegg 8. juli kommer Arve Hjelseth og Eli Smeplass med en rekke utspill som jeg ønsker å kommentere.

Hjelseth og Smeplass påstår i sin kronikk at Nokut i praksis krever mer dugnad fra de ansatte. Vårt hovedpoeng er å understreke at det er institusjonene som har det totale ansvaret for å sikre god undervisning og tilrettelegging for læring. Og for at det skal skje må det foreligge hensiktsmessige planer. Sentralt i et slikt arbeid er for eksempel støtte «av teknisk og praktisk art», samt å sikre nok ressurser til å kunne gjennomføre faglig gode undervisningsformer.

Gode planer adresserer åpenbart disse dimensjonene. Hvis Hjelseth og Smeplass mener at institusjonenes eget arbeid for å sikre og utvikle sine studier ikke gjelder i den spesielle situasjonen vi nå står oppe i, fremstår det i beste fall som underlig.

Vi mener at de erfaringene som ble gjort gjennom måneder med alternative undervisningsformer kan ha gitt institusjonene verdifulle erfaringer om de blir systematisert. Da vil ikke all arbeidsmengde ligge på den enkelte underviser for å løse eventuelle utfordringer med undervisning til høsten. Med andre ord, mindre preg av dugnad for de ansatte. Og vi har gode indikasjoner på at institusjonene er kommet langt med å planlegge høsten på en god måte.

Nokut retter ingen pekefinger mot institusjonene og de ansatte, men som tilsynsorgan er det vår oppgave å fange opp og dele de bekymringene studentene uttrykker for undervisningen de får. Vi vil også fortsette å dele studentenes klare ønske om mer faglig interaksjon og kommunikasjon langs ulike kanaler og ønske om læring i faglige fellesskap.

Nokut er ikke spesielt opptatt av tellekanter. Vi er derimot opptatt av at studier i Norge ledes av gode fagmiljøer, som tilrettelegger for god læring gjennom gjennomtenkte læringsformer. At studentene sosialiseres inn i faglige sammenhenger som stimulerer læring og kritisk refleksjon. Den faglige aktiviteten bør lede frem til et læringsutbytte som anerkjennes av både arbeidslivet og akademia selv.

Til slutt noen ord om noen av anklagene som rettes mot Nokut. At Nokut skulle kreve mer tilpasning for å score bedre på resultatindikatorene, er helt ukjent for oss, og heller aldri noe vi har gitt uttrykk for å kreve.

Hjelseth og Smeplass hevder også at «Nokuts banale virkemidler har skapt et vanvittig gjennomføringstrykk, noe som har skapt frustrasjon for studenter så vel som for ansatte». Her er Hjelseth og Smeplass velkommen til å legge frem dokumentasjon på dette «vanvittige gjennomføringstrykket». Nokut har nemlig ingen «virkemidler» som retter seg inn mot gjennomføring.

Nokut er svært åpne for kritikk og deltar gjerne i en åpen diskusjon om vårt arbeid og vårt mandat. Jeg tror imidlertid at den diskursen, som all annen god diskurs i akademia, bør føres på bakgrunn av fakta og ikke følelser.