Terje Mørland er direktør i <span class="caps">NOKUT</span>. Han reagerer på departementets økte krav kombinert med lavere budsjetter, og får støtte både fra sin styreleder og Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Marianne Aasen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Terje Mørland er direktør i NOKUT. Han reagerer på departementets økte krav kombinert med lavere budsjetter, og får støtte både fra sin styreleder og Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Marianne Aasen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Får kutt i budsjettene, men møter tøffere krav

NOKUT-ledelsen mener at departementet tegner et misvisende bilde av deres budsjetter og arbeidsmengde. Aps Marianne Aasen reagerer også og departementet vil innkalle til møte.

Publisert   Sist oppdatert

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har vært inne på teppet hos Kunnskapsdepartementet på etatsstyringsmøte, som er en årlig «medarbeidersamtale» med styret og ledelsen.

I tilbakemeldingen fra departementet får det statlige organet beskjed om å justere opp ambisjoner og aktivitetsnivå i tråd med bevilgningsøkningen fra 2016 til 2017.

Krass reaksjon

Dette får styreleder Lise Iversen Kulbrandstad og direktør Terje Mørland til å reagere kraftig.

I et brev fra 18. mai, som de to har undertegnet, skriver de at departementet tegner et «et misvisende  bilde av NOKUTs rammebetingelser og aktivitetsnivå».

Se også: Her er NOKUTs brev

De påpeker at NOKUT slett ikke har fått noen bevilgningsøkning, tvert i mot har bevilgningen gått litt ned fra 2016 til 2017. I 2016 var bevilgningen på 140,1 millioner, mens den i 2017 er på 139,9 millioner. Ifølge brevet er det mest utfordrende punktet at NOKUT fikk et budsjettkutt på 10 millioner i år i forhold til regjeringens opprinnelige budsjettforslag, men likevel opprettholder departementer alle føringer og forventninger som ble skissert før kuttet var kjent, heter det.

Les også: Budsjettkutt for NOKUT kan ramme landets flyktninger

Vi er bekymret for at NOKUT ikke har nok midler til å løse alle oppgavene som forventes 
løst.

Lise Iversen Kulbrandstad
Styreleder, NOKUT

For meg ser det ut som regjeringen her tar mer med den ene hånda enn de gir med den andre, samtidig som de krever økt aktivitet. Og det er det ingen som får til.

Marianne Aasen
Stortingsrepresentant Ap

Styreleder Lise Iversen Kulbrandstad sier til Khrono at styret er bekymret over situasjonen.

— Vi er bekymret for at NOKUT ikke har nok midler til å løse alle oppgavene som forventes løst. Vi er glade for at departementet har høye ambisjoner på våre vegne, og vi strekker oss langt for å løse oppgavene, men nå er ikke rammen stor nok, sier hun.

Uventet budsjettkutt

Direktør Terje Mørland sier at det er to feil i departementets tilbakemelding etter etatsstyringsmøtet, som ble holdt 5. mai.

— Det ene er at vi har fått økt bevilgning - det har vi ikke. Det andre er at det skapes inntrykk av at vi har nedjustert ambisjonsnivået - det har vi heller ikke, sier han.

Mørland viser til at NOKUT var forespeilet 10 millioner kroner mer på budsjettet for 2017, noe som ble lagt til grunn da budsjettet ble behandlet i NOKUT-styret. Så viste det seg at det budsjettet ble kuttet helt på tampen av budsjettbehandlingen i Stortinget. Dette kom som en ubehagelig overraskelse på nyåret og budsjettet måtte legges om.

— Vi var forespeilet 10 millioner mer, og det vi gjør nå er bare en tilpasning til det som er vedtatt statsbudsjett, sier han.

Reagerer på departementets behandling av NOKUT

Marianne Aasen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og saksordfører for kvalitetsmeldingen reagerer på regjeringens håndtering av NOKUT.

— I tråd med kvalitetsmeldingen som vi nå sluttbehandler er kvalitet i utdanningen og dermed NOKUT og NOKUTs rolle viktigere enn noen gang, sier Aasen og forsetter:

— For meg ser det ut som regjeringen her tar mer med den ene hånda enn de gir med den andre, samtidig som de krever økt aktivitet. Og det er det ingen som får til.

Aasen trekker fram at Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har vært gjennom samme problemstilling.

— Noen av disse kuttene er knyttet til regjeringens effektiviseringskutt, men når de skjærer alle over en kam og kutter like mye hvert år, tar de som forutsetning at det er masse «dødt kjøtt» i norsk byråkrati, og de ser ikke på hva de enkelte faktisk har gjennomført på dette området. Noen tok kanskje ut det de kunne effektivisere allerede det første året, de får problemer når regjeringen bare maler på på denne måten, sier Aasen.

Rammer tredjepart

Aasen er bekymret med tanke på NOKUTs rolle generelt, men sier at hun har tatt opp spesielt kuttet på 10 millioner knyttet til å godkjenne flyktningers utdanning.

— Jeg har spurt Isaksen om dette før, og kommer til å spørre igjen. NOKUT dokumenterer at selv om flyktningestrømmen til Norge har minsket, så har henvendelsene til dem naturlig nok økt. Det er ikke det første du gjør når du kommer til et land å søke om å få vurdert utdanningen din. Derfor møter NOKUT nå et etterslep.

Aasen påpeker at både Stortinget og regjeringen har uttalt politikk på at man ønsker å prioritere å få flyktninger inn i utdanning og jobb.

— Men det koster penger å få vurdert utdanning og kompetanse til denne gruppen. Regjeringens håndtering av NOKUTs budsjettrammer og arbeidsmengde rammer altså en svært viktig element i vårt arbeid med å integrere flyktninger på en god måte. Jeg synes denne saken er meget bekymringsfullt og vil stille flere spørsmål til Isaksen på dette, sier Aasen.

Manglende tilsyn

I departementets tilbakemelding etter etatsstyringsmøtet får NOKUT også kritikk for ikke å ha satt i gang nye tilsyn med universiteter og høgskoler i fjor, og for at det heller ikke foreligger noen planer om å sette i gang tilsyn i 2017.

Dessuten får NOKUT beskjed om å prioritere søknadene om å bli godkjent som universitet, som Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge sendte inn i februar. Her har NOKUT varslet forlenget saksbehandling.

«Departementet forventer at Stortingets forutsetninger om at universitetsakkrediteringer skal være smidige og effektive prosesser blir fulgt opp av NOKUT», heter det i tilbakemeldingen etter møtet.

Deler bekymring

Terje Mørland (bildet under) sier at manglende tilsyn er en bekymring NOKUT i høyeste grad deler.

— Vi sliter med å finne rom for alle våre lovpålagte oppgaver, samtidig som vi skal utføre diverse oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Nye og skjerpede krav i departementets forskrift (studiekvalitetsforskiften, red.anm.) innebærer betydelig merarbeid for NOKUT, sier han.

— På kort sikt i 2017 må vi konstatere at vi ikke kan innfri alle departementets ønsker, men det mest kinkige er hva dette betyr for langtidsbudsjettet. Det har vi behov for en strategisk dialog med departementet om, sier han.

Kan bli nedbemanning

Han legger til at når det gjelder universitetsakkrediteringene så vil de vil skje i tråd med forventningene om en smidig og effektiv prosess.

Brevet fra NOKUT-ledelsen konkluderer ned at de snarest må gå i gang med planlegging for et «betydelig nedjustert ambisjonsnivå» i 2018 og framover, noe som kan inkludere både kutt i it-investeringer og nedbemanning.

«I denne sammenheng trenger vi departementets synspunkter på hvilke områder som kan/bør prioriteres», står det.

Flere syrere søker

Begrunnelsen for at de 10 millionene ble kuttet fra budsjettet, slik NOKUT har oppfattet det, skal ha vært at ankomsten av nye flyktninger i 2016 var beskjeden.

Samtidig får NOKUT en stadig økende mengde søknader fra om godkjenning av utenlandsk utdanning, spesielt fra syrere.

Les også: Flere syrere søker om å få godkjent sin utdanning

«Vi finner grunn til å gjenta at det erfaringsmessig tar lang tid før flyktninger søker NOKUT om godkjenning av utdanningen sin», står det i brevet til Kunnskapsdepartementet.

Så langt i 2017 er antall søknader fra syriske flyktninger nesten dobbelt så høyt som i samme periode i 2016.

Innkaller til møte

Khrono har stilt departementet en rekke spørsmål om de utfordringer NOKUT tar opp i sitt brev. 

Avdelingsdirektør Rolf L. Larsen svarer:

— Vi har mottatt brevet fra NOKUT, og vi kommer til å innkalle til et møte med dem der det tema skal bli tatt opp.