Ny rapport: Gode karakterer er blitt mye viktigere for å få jobb

PublisertOnsdag, 22. juni 2016 - 12:59-OppdatertOnsdag, 22. juni 2016 - 13:34
For å unngå arbeidsledighet etter endt utdanning er gode karakterer blitt mye viktigere de siste par årene, ifølge NIFUs kandidatundersøkelse.
Arbeidsliv. Det er blitt vanskeligere for nyutdannede masterkandidater å få jobb, men gode karakterer og relevant arbeid i studietiden gjør det lettere, viser ny rapport.

Gode karakterer har fått mye større betydning for at nyutdannede masterkandidater skal få jobb, viser kandidatundersøkelsen som NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) la fram onsdag.

I 2011 spilte det nesten ingen rolle hva slags karakterer de nyutdannede masterkandidatene hadde. De fikk jobb uansett, selv om svake karakterer kunne føre til at man måtte ta en ikke-relevant jobb.

Er overrasket 

I 2015 er dette kraftig forandret. Svake karakterer øker risikoen betydelig for at man ikke har fått noen jobb i det hele tatt et halvt år etter siste eksamen.

— Dette er overraskende funn. I 2011 spilte karakterene ingen rolle for risikoen for å bli arbeidsledig, men i 2015 er har karakterene en stor og klar effekt. Karakterene har fått enorm betydning, sa forsker Liv Anne Støren i NIFU da hun presenterte rapporten.

Ifølge Støren er dette et påfallende og helt klart funn i undersøkelsen. Den viser også at gode karakterer ikke bare er viktig blant sivilingeniører og realister, som er de gruppene der de nyutdannede opplever størst økning i ledigheten.

— Karakterene har riktignok ekstra stor betydning for nyutdannede sivilingeniører, men det gjelder generelt også. Vi får omlag samme effekt hvis vi trekker sivilingeniørene ut av analysen, sa hun.

Sivilingeniører strever

Nyutdannede sivilingeniører er den gruppen ferske masterkandidater som har opplevd sterkest økning i ledigheten siden forrige kandidatundersøkelse, som ble gjort i 2013. NIFU gjennomfører denne undersøkelsen annethvert år.

I 2013 viste undersøkelsen at ledigheten blant sivilingeniører som var ferdig utdannet den våren var på 6 prosent et halvt år etter eksamen,  mens undersøkelsen som ble presentert onsdag viser at den hadde økt til 15 prosent i 2015.

Realistene opplever også økt ledighet, for dem var økningen fra 10 prosent i 2013 til 14 prosent nå.

Den tredje gruppen som opplever økt ledighet er samfunnsviterne. For dem var økningen fra 8 prosent i 2013 til 11 prosent i 2015.

Mindre enn forventet

Totalt for alle nyutdannede masterkandidater økte ledigheten fra 7 prosent i 2013 til 9 prosent i 2015, viser kandidatundersøkelsen.

Liv Anne Støren sier at økningen i ledighet blant nyutdannede totalt sett er noe mindre enn forventet, tatt i betraktning den generelle økningen i ledigheten i Norge.

— Ledigheten blant nyutdannede er alltid høyere enn for befolkningen generelt fordi de ofte er i en jobbsøkerfase. Vi forventer også at konjunktursvingningene slår sterkest ut i denne gruppen, og det er en klar økning, men noe mindre enn ventet, sa hun da rapporten ble presentert onsdag.

Jobb under studiene hjelper

NIFU-rapporten viser også at verdien av å ha hatt relevant arbeid i studietiden øker sjansene for å få jobb etter avlagt mastergrad. Det samme gjelder hvis man har hatt praksis som en del av utdanningen.

— Relevant jobb under studiene reduserer risikoen for arbeidsledighet. Her ser vi en stor effekt i årets undersøkelse. Praksis reduserer også risikoen, mens samarbeid med arbeidslivet på andre måter, for eksempel gjennom prosjektarbeid, veiledning og forskningssamarbeid, har ingen betydning. Det var dette siste jeg fant overraskende, og jeg likte det ikke, sa Støren.

Ifølge rapporten kan det virke som denne typen erfaring er blitt mindre viktig for å få jobb, mens karakterene får større betydning når arbeidgiverne skal velge kandidater i et arbeidsmarked med hard konkurranse.

Lissepasning fra Haugstad

Under debatten på frokostmøtet som NIFU arrangerte onsdag, grep statssekretær Bjørn Haugstad (bildet under) fatt i poenget om at relevant arbeid under studiene gjør det lettere å få jobb etterpå.

Han kom med det han kalte en lissepasning til sidekvinnen, NSO-leder Therese Eia Lerøen:

— Relevant inntektsgivende arbeid er viktig for å få jobb, så det betyr kanskje at vi må gi litt mindre i studiestøtte, sa han.

Ifølge NSO-lederen er dette helt feil vei å gå. Studentene bør ifølge henne jobbe mindre, og så bør heller utdanningsinstitusjonene legge større vekt på god og relevant praksis.

— Det må ikke være sånn at vi skal presse enda flere studenter ut i deltidsjobber. I stedet bør heller flere ta i bruk praksis - det er vanskelig på en del utdanninger, og da må man se på hvordan man kan knytte arbeidslivet tettere på utdanningene på andre måter, sa hun.

NOKUTs studiebarometer viser at noe av det studentene er mest fornøyd med er studienes arbeidslivsrelevans, men så viser det seg likevel at det ikke er helt slik når de  skal ut i arbeidslivet, sa hun.

Mistilpassede humanister

Rapporten har ikke bare undersøkt arbeidsledigheten blant de nyutdannede masterkandidatene, men ser også på det forskerne kaller mistilpasning. Det inkluderer også de som ufrivillig jobber deltid eller som har arbeid som ikke er relevant for utdanningen.

Både denne og tidligere undersøkelser viser at mistilpasningen er størst blant humanistene, der nær 1 av 3 var «mistilpasset» et halvt år etter eksamen.  Sammenlignet med andre grupper er det særlig mye ufrivillig deltidsarbeid blant humanistene, men ifølge rapporten har ikke dette økt vesentlig etter nedgangskonjunkturen som begynte i 2014.

Også blant samfunnsvitere er det mye «mistilpasning», rundt 30 prosent, mens blant realistene har andelen som har tatt irrelevant arbeid økt, viser rapporten.

Trenger humanister

Statssekretær Bjørn Haugstad var særlig opptatt av humanistene.

— Det er en annen stor mistilpasning når det gjelder humanistene, og det er at det er et misforhold mellom hva de kan og hva næringslivet tror de kan. Det bør næringslivet ta til seg. Vi trenger humanistene for å få til den omstillingen som vi må gjennom i arbeidslivet, sa han.

Undersøkelsen viser også at masterkandidater med innvandrerbakgrunn har større sjanse for å være arbeidsledig et halvt år etter siste eksamen, og effekten er enda større hvis studenten attpåtil er kvinne.

Ser fordommer

Haugstad grep tak i dette poenget også.

— Jeg klarer ikke å se andre forklaringer på dette enn fordommer. Her har norsk arbeidsliv en jobb å gjøre, og det offentlige er ikke det spøtt bedre enn næringslivet på dette, sa han.

Det er også store regionale forskjeller. Arbeidsledigheten blant nyutdannede økte særlig mye i Rogaland og Møre og Romsdal,  mens Sørlandet har høyest andel nyutdannede med irrelevant arbeid.

— Det kan se ut som de nyutdannede på Sørlandet velger å ta en jobb som er irrelevant for utdanningen, framfor å flytte, sa Støren under framleggingen av rapporten.

Fakta

Kandidatundersøkelsen

NIFUs kandidatundersøkelse 2015 omfatter mastergradskandidater som ble uteksaminert ved norske høyere utdanningsinstitusjoner vårsemesteret 2015.

Undersøkelsen gjennomføres cirka et halvt år etter eksamen, og ble gjennomført på et tidspunkt da det for første gang på over ti år hadde vært en stor økning i arbeidsledigheten i Norge.

Arbeidsledigheten for hele kullet av nyutdannede økte fra 7 prosent i 2013 til 9 prosent i 2015 – en noe mindre økning enn NIFU hadde forventet.

For sivilingeniørene økte ledigheten blant de nyutdannede fra 6 prosent i 2013 til 15 prosent i 2015.

For realistene, 14 prosent, mot 10 prosent i 2013.

Blant samfunnsviterne økte arbeidsledigheten fra nær 8 prosent i 2013 til 11 prosent i 2015.

I øvrige grupper var det mindre endringer i arbeidsledigheten.

Andre hovedfunn i rapporten:

  • Arbeidsledigheten blant nyutdannede økte særlig mye i Rogaland og Møre og Romsdal.
  • Gode karakterer reduserer sannsynligheten for mistilpasning på arbeidsmarkedet, og betydningen av karakterer er økt under nedgangskonjunkturen.
  • Praksis og relevant inntektsgivende arbeid reduserer også risikoen for mistilpasning.
  • Det å ha innvandringsbakgrunn øker sannsynligheten for å være arbeidsledig.

Kilde: NIFUs kandidatundersøkelse 2015

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Kandidatundersøkelsen

NIFUs kandidatundersøkelse 2015 omfatter mastergradskandidater som ble uteksaminert ved norske høyere utdanningsinstitusjoner vårsemesteret 2015.

Undersøkelsen gjennomføres cirka et halvt år etter eksamen, og ble gjennomført på et tidspunkt da det for første gang på over ti år hadde vært en stor økning i arbeidsledigheten i Norge.

Arbeidsledigheten for hele kullet av nyutdannede økte fra 7 prosent i 2013 til 9 prosent i 2015 – en noe mindre økning enn NIFU hadde forventet.

For sivilingeniørene økte ledigheten blant de nyutdannede fra 6 prosent i 2013 til 15 prosent i 2015.

For realistene, 14 prosent, mot 10 prosent i 2013.

Blant samfunnsviterne økte arbeidsledigheten fra nær 8 prosent i 2013 til 11 prosent i 2015.

I øvrige grupper var det mindre endringer i arbeidsledigheten.

Andre hovedfunn i rapporten:

  • Arbeidsledigheten blant nyutdannede økte særlig mye i Rogaland og Møre og Romsdal.
  • Gode karakterer reduserer sannsynligheten for mistilpasning på arbeidsmarkedet, og betydningen av karakterer er økt under nedgangskonjunkturen.
  • Praksis og relevant inntektsgivende arbeid reduserer også risikoen for mistilpasning.
  • Det å ha innvandringsbakgrunn øker sannsynligheten for å være arbeidsledig.

Kilde: NIFUs kandidatundersøkelse 2015

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Kvalitet. Finansieringa av forsking i Norge er vindskeiv og må rettast opp. Forskingsrådet kan fortsatt ha ei rolle, men den bør bli langt meir avgrensa enn i dag, skriv førsteamanuensis ved HiOA, Erik Døving. 
Meninger · Nesna. Nordland SV vil ta kampen for at studiested Nesna skal overleve, og utfordrer de andre partiene i Nordland til å ta et standpunkt. 
Meninger · Distriktene. Gunnar Yttri spør: Strukturreforma i historisk perspektiv. Dei nye høgskulane – akademiske springbrett eller regionale kraftverk? 

Karriere

Campus

Samfunn