Forskningsjuks

Nobelprisvinner i medisin medforfatter på en rekke tilbaketrukne artikler

Totalt 17 forskningsartikler der den amerikanske nobelprisvinneren i medisin, Gregg L. Semenza, er medforfatter, er enten blitt korrigert eller trukket tilbake.

Gregg L. Semenza ble tildelt nobelprisen i medisin i 2019. Nå å han svare for sin delaktighet i en rekke tilbaketrukne forskningsartikler.
Gregg L. Semenza ble tildelt nobelprisen i medisin i 2019. Nå å han svare for sin delaktighet i en rekke tilbaketrukne forskningsartikler.
Publisert

Gregg L. Semenza (66) ble tildelt nobelprisen i medisin så sent som i 2019.

Nå er amerikaneren i hardt vær etter at det har kommet frem at bildemateriale i forskningsartikler der Semenza har vært medforfatter er manipulert, skriver det britiske naturvitenskapelige tidsskriftet Nature.

I saken fremkommer det at totalt 17 forskningsartikler, der Semenza står oppført som medforfatter, enten er blitt korrigert eller trukket tilbake i løpet av det siste tiåret.

Ytterligere flere artikler skal være under lupen, mistenkt for den samme formen for forskningsjuks, skriver Nature.

Bildemanipulering

Måten det skal ha blitt jukset på er i hovedsak bildemanipulering av resultat fra laboratorier, med påfølgende presentasjon av feilaktig datagrunnlag.

De siste årene har flere nettsteder og såkalte internettetterforskere spesialisert seg på bildeintegritet i vitenskapelige artikler. På nettstedet PubPeer er det stilt spørsmål ved hele 52 artikler som Semenza har arbeidet med, hvorav altså 17 allerede er korrigert eller trukket tilbake.

Konkret dreier manipuleringen seg om endringer, gjenbruk og feil merking av bilder som viser eksperimentelle resultater, skriver Nature.

66 år gamle Gregg L. Semenza er for tiden ansatt ved John Hopkins University i Baltimore, Maryland, og er mest kjent for å oppdage hvordan celler tilpasser seg oksygentilgjengeligheten i kroppen. Arbeidet som han sammen med to andre mottok nobelprisen i medisin for, ble publisert på 1990-tallet.

Forskningsjuks

Khrono har de siste månedene satt søkelys på forskningsjuks i akadmia. Før sommeren kunne man lese om forsker Ingeborg Olsdatter Busterud Flagstad ved Høgskolen i Innlandet som konfronterte tyvene som hadde stjålet artikkelen hennes.

Et par uker senere var det Alzheimer-forskning som stod i fokus, etter at det kom frem at en viktig del av forskningen kan være bygget å juks og manipulasjon av data.

— Hvis dette er riktig, så er det tragisk, sa Tormod Fladby, professor ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved nevrologisk avdeling på Akershus universitetssykehus til Khrono den gangen.

I september kunne Khrono avsløre at nesten 80 artikler med norske forskere er trukket tilbake. Artiklene er registrert i en database med tusener av forskningsartikler som har status som tilbaketrukket.

Powered by Labrador CMS