Rektor Mari Sundli Tveit ved <span class="caps">NMBU</span> leder en gjeng forskere som er de flinkeste i universitets- og høgskolesektoren til å hente inn midler fra Forskningsrådet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU leder en gjeng forskere som er de flinkeste i universitets- og høgskolesektoren til å hente inn midler fra Forskningsrådet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

NMBU holder seg på forskningstoppen

Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) får størst uttelling i Forskningsrådet. Ifjor dro hver av dem i snitt inn 291.000 kroner.

Publisert   Sist oppdatert

NMBU ligger på topp i tildelinger fra Forskningsrådet, målt per faglige årsverk. I snitt dro forskerne inn 291.000 kroner ifjor, mens Universitetet i Oslo er nummer to på lista med 248.000 kroner. NTNU hentet inn 214.000 kroner fra Forskningsrådet, mens Universitetet i Bergen fikk 208,000, viser Tilstandsrapporten 2017, som Kunnskapsdepartementet legger fram i dag, tirsdag.

Samisk øker mest

Den aller største økningen i tildelte forskningsrådsmidler per faglige årsverk i 2016 står Samisk Høgskole for. Der økte tildelingen fra 19.000 kroner i 2015 til 92.000 i 2016, en økning på 380 prosent.

Riktignok har Samisk Høgskole hatt mye større tildelinger tidligere, i 2007 på hele 222.000 kroner per faglige årsverk.

Noen har ikke hentet inn midler fra Forskningsrådet i det hele tatt i 2016; det gjelder den statlige Kunsthøgskolen i Oslo, private Bergen Arkitekthøgskole, og også NLA Høgskolen, som er en privat, kristen høgskole som holder til i Bergen, Oslo og Kristiansand. Ingen av disse har fått midler fra Forskningsrådet etter 2012.

Jeg er veldig imponert over våre folk, spesielt over at de greier å holde seg oppe på et sånt nivå samtidig som vi har vært gjennom en fusjon og er midt i et stort bygge-prosjekt.

Mari Sundli Tveit
Rektor, NMBU

Er imponert over egne folk

NMBU har hatt den høyeste tildelingen fra Forskningsrådet per faglige årsverk i alle årene siden 2007, bortsett fra i 2013.

Rektor Mari Sundli Tveit er svært fornøyd med sine forskere.

— Jeg er veldig imponert over våre folk, spesielt over at de greier å holde seg oppe på et sånt nivå samtidig som vi har vært gjennom en fusjon og er midt i et stort byggeprosjekt. Dette er store tunge, endringsprosesser og desto mer imponerende at får så så bra tilslag, sier hun.

Sundli Tveit sier at det jevnt høye nivået betyr at det er mange som lykkes.

— Vi har bygget gode, sterke lag, der folk gjør hverandre gode, sier hun.

NMBU er midt oppe i et gigantisk byggeprosjekt, ettersom  Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet skal flytte til campusen i Ås, etter fusjonen i 2014.

Vekst etter 2014

Høgskolen i Oslo og Akershus er den andre høgskolen som har stor økning fra 2015 til 2016, fra 45.000 kroner til 81.000 kroner per faglige årsverk.

Tildelingene fra Forskningsrådet per faglige årsverk ved universiteter og statlige høyskoler holdt seg relativt stabile i perioden 2007–13, og det har vært en tydelig vekst fra og med 2014, går det fram av Tilstandsrapporten. I perioden 2009−13 var de statlige institusjonenes årlige inntekter fra Forskningsrådet omtrent 2,2 milliarder kroner. I 2016 hadde inntektene økt til 3 milliarder kroner, en realøkning på 23 prosent fra 2009. 

De private høgskolene fikk en samlet tildeling fra Forskningsrådet på om lag 18 millioner kroner i 2016.

UiO ble EU-vinner

Mens NMBU er vinneren når det gjelder midler fra Forskningsrådet, er det Universitetet i Oslo (UiO) som henter inn mest EU-midler per faglig ansatt.

UiOs forskere fikk i snitt inn 48.700 kroner hver i EU-midler i 2016, mens Universitetet i Bergen kom på andreplass med 37.400 kroner og NMBU ble nummer tre med 36.800 kroner.

I 2015 lå den lille private Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling på topp i tildeling per faglige årsverk fra EUs rammeprogram, men i år ble det null i EU-tildeling for høgskolen på Jæren.

Les også: Misfornøyd med dårlig norsk uttelling på EU-midler

Også Norges Idrettshøgskole, Samisk Høgskole og Ansgar teologiske høgskole havnet på null i EU-tildeling i 2016.

I alt fikk universitetene og høgskolene inn 445 millioner kroner i forskningsmidler fra EUs rammeprogrammer ifjor. I tillegg kommer nesten 72 millioner fra andre programmer, i hovedsak prosjektmidler i Erasmus+ og Interreg.

Potten av EU-midler ble dermed totalt på 517 millioner kroner i 2016, sammenlignet med 427 millioner i 2015.

Fra og med statsbudsjettet for 2017 gir institusjonenes inntekter fra øvrige EU-kilder, deriblant Erasmus+ og Interreg, uttelling i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, går det fram av Tilstandsrapporten.

Idrett best på BOA-inntekter

Norges Idrettshøgskole ligger på topp når det gjelder å hente inn BOA-midler (bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet) fra andre kilder enn Forskningsrådet, regionale forskningsfond og EU. Her var inntekten på 256.800 kroner per faglige årsverk i 2016. NTNU kom på andreplass med 191.000 kroner.

Universitetet i Stavanger har hatt en tydelig nedgang siden 2015, går det fram av Tilstandsrapporten. I rapporten pekes det på at universitetet ligger i en region preget av kraftig omstilling.

«Reduksjonen må ifølge universitetet ses i sammenheng med konjunkturutviklingen i regionen og omstillingene i næringslivet, særlig på grunn av lavere oljepris og redusert aktivitet i den olje- og energirelaterte industrien», heter det.

— Få prosjekter gir store utslag

Direktør på Samisk høyskole, Johan Ailo Kalstad, sier at han generelt vil understreke at de er en liten høgskole der noen få prosjekt kan skape store variasjoner mellom enkeltår.

— Vi har imidlertid over flere år hatt som mål at vi skal øke inntektene fra Forskningsrådet, sier Kalstad og fortsetter:

— Vi har to relativt store pågående prosjekt som i 2016 stod for de største inntektene:

  • Rapid change - challenges or opportunities for sustainable reindeer husbandry (Rievdan). Denne ser på evnene og mulighetene som ligger i reindriftens tradisjonelle kunnskap og naturvitenskapen med fokus på omstilling.
  •  Engaging the voices of Sámi children: «Sustaining traditional knowledge through kindergarten, school and community knowledge transfer». Denne tar sikte på å fornye fremgangsmåter for læring i samiske barnehager og grunnskoler særlig med hensyn til samisk språk, tradisjonell kunnskap og læreperspektiver

Les også: