Nybø vil at opptaksregler blir vurdert, et prosjekt for medisinstudiene er stanset før det ble realisert

Regelverket som ligger til grunn for rangeringen av søkerne i Samordna opptak til høyere utdanning skal evalueres og vurderes.

Det er karaktersnittet fra videregående skole som utgjør grunnlaget for poengsummen man søker høyere utdanning med, men i tillegg kan søkerne få tilleggspoeng for alder, annen utdanning, kjønn, realfag og språk. Nå skal det forskes på om opptakssystemet fungerer godt nok.

Forsøk på medisin er stoppet

Medisinstudiene landet over dominerer topplista for poenggrenser, og karakterkravet for å komme inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) er landets høyeste: 68,5 poeng ved årets opptak.

Høsten 2018 foreslo Kunnskapsdepartementet at universitetet skal få gjøre et femårig forsøk med opptaksprøver til medisinstudiet.

Planen var at en test som skal måle søkernes egnethet avgjør en kvote på 20 prosent av søkerne, i stedet for karaktersnittet, så lenge søkerne har en karaktersum på 50, det vil si et snitt på 5. I tillegg kommer realfagspoengkrav.

Prosjektet møtte på såpass mange hindringer at man har valgt å avslutte prosjektet.

Elin Olaug Rosvold er prodekan for medisinstudiet , på Universitetet i Oslo.

— Det medisinske fakultet ved UiO er glad for at statsråd Nybø nå gjennomgår opptaksreglementet til høyere utdanning. Vi ønsket å ta opp 20 prosent av våre studenter etter en egen test, men vi måtte erkjenne at dette var vanskelig å få til innenfor dagens ordning med Samordna opptak. Vi har derfor valgt å ikke gå videre med denne løsningen.

NIFU skal vurdere

— Vi ønsker å vite mer om hvilke effekt ordningene med kvoter og tilleggspoeng har og om opptakssystemet generelt bidrar til at vi rekrutterer de studentene som er best egnet til de ulike studiene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i en pressemelding fra departementet.

Les også

Søkertallene: 18,7 prosent færre vil bli sykepleiere. Nedgang også i søkertall for lærerutdanninger.

Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som har fått oppdraget.

Rapporten skal etter planen leveres i starten av 2020.

NIFU skal blant annet se på:

• Hvordan regelverket påvirker søkermassen til universiteter og høgskoler
• Om tilleggspoeng har noen effekt på gjennomføringen av studiene og kvaliteten på kandidatene
• Hvem som når frem til de mest attraktive studieplassene ved universiteter og høyskoler
• Om dagens opptakssystem legger til rette for en rask gjennomføring av utdanningsløpene.
• Se det norske regelverket i lys av hvordan opptak til høyere utdanning gjøres i andre land.

Kartlegger alle regelverk

— Vi er i gang med en helhetlig gjennomgang av regelverket for rangering, noe som inkluderer alle kvoter og tilleggspoeng i systemet for opptak. Resultatet av gjennomgangen vil kunne få effekt tidligst ved opptak til studieåret 2020/2021, og resultatet fra undersøkelsen til NIFU vil bli tatt med inn i dette arbeidet, sier Nybø.

Gir unge menn ett tilleggspoeng

Etter å ha sagt nei lenge, snudde departementet høsten 2018 og sa ja til tilleggspoeng til unge menn på noen få utvalgte studier med særlig lav andel menn.

Fra opptak til studieåret 2019/20 kan mannlige søkere på profesjonsutdanningen i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) og på barnevernspedagogutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet få tilleggspoeng.

Bakgrunnen er særlig skjev kjønnsfordeling ved studiene, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Kunnskapsdepartement gir UiO og UiB mulighet til å gi ett tilleggspoeng til mannlige søkere under 22 år som søker med førstegangsvitnemålet sitt. Ved barnevernspedagogutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet får alle mannlige søkere to tilleggspoeng.

(Saken er oppdatert 21.07.2019 kl. 13.45 med kommentarer fra Det medisinske fakultet på UiO).