Gode karakterer er ikke så veldig viktig

I en ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), står det at to av tre arbeidsgivere ikke anser gode karakterer som en av de fire mest sentrale kriteriene i en søknadsprosess, skriver Universitas.

Det er forsker ved NIFU Ingvild Reymert som har ledet arbeidet med rapporten. Med seg på laget hadde hun med seg NIFU-forskerne Pål Børing, Terje Næss og Per Olaf Aamodt, i tillegg til en referansegruppe fra oppdragsgiveren, Universitetet i Oslo.

Andre kriterier er viktigst

— Først når man har de andre kriteriene, og når det blir litt knappere på jobbene, får karakterer utslag. Karakterer er viktige, men de kommer litt lenger ned på prioriteringslisten, sier Reymert i et intervju med Universitas.

De tre tingene som ifølge NIFU-rapporten teller mest, er formelt utdanningsnivå, faglig spisskompetanse og arbeiderfaring. 

Arbeidsgiverne som har deltatt i undersøkelsen har også blitt spurt om hva de la mest vekt på sist gang de var i en ansettelsesprosess.

Da svarte 38 prosent at det var evnen til å jobbe i team, 37 prosent at det var å kunne jobbe selvstendig, mens 30 prosent svarte at det de vektla tyngst var evnen til å tilegne seg ny kunnskap. 

Utveksling er ikke viktig

Ifølge rapporten er det bare en av 20 arbeidsgivere som setter utenlandsopphold som ett av de fire viktigste kriteriene når de ansetter.

Dette kom, ifølge Universitas, også fram en undersøkelse gjort av NHO i februar. Da var det enda færre arbeidsgivere som uttalte at internasjonal erfaring var viktig å ha med seg i en søknadsprosess.

Ottersen er overrasket

Ole Petter Ottersen, rektor ved universitetet i Oslo, er overrasket over funnene i rapporten. 

— Jeg må si jeg er overrasket over at karakterer teller så lite, sier han til Universitas.

— Det som vel er mest overraskende, hvilket er pinlig, er at internasjonaliseringsarbeidet vårt ikke blir så godt verdsatt. Dette har fått oss til å heve både ett og to øyenbryn, fortsetter han.

— Jeg kan ikke begripe annet enn at arbeidsgiverne må se det positive i at de som ansettes har en større perspektivrikdom, og at en språklig og kulturell forståelse må tillegges viktighet, avslutter Ottersen overfor Universitas.