Utdanningene for trinn 1-7 i lærerutdanningen har aldri vært fylt opp siden denne utdanningen ble etablert i 2010, skriver professor Karl Øyvind Jordellm UiO.

NIFU villeder, Ap er for seint ute

Lærerutdanning. Professor Karl Øyvind Jordell skriver at om det ikke gjøres noe med både mattekravet og det generelle karakterkravet vil lærermangelen bare bli verre.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I et innlegg om nye yrkesgrupper i skolen skriver NIFU at de mange tiltak for å styrke læreres kompetanse «... kan føre til lærermangel og økt bruk av ufaglærte lærere». Det er en for svak og dermed en villedende formulering.

Fram mot 2030 kan det mangle bortimot 10.000 lærere på trinn 1-4, det vil i så fall utgjøre bortimot 40 prosent av lærerne som trengs på disse trinnene.

Karl Øyvind Jordell

Det følgende er ikke en prognose, men et addisjonsstykke: I grunnskolen mangler det allerede cirka 4000 lærere. Lærernormen innebærer behov for ytterligere ca 3000 stillinger, og det står ikke lærere i kø for å fylle disse. I 2021 utdanner man ikke grunnskolelærere, fordi de må fortsette på masterstudier; det utgjør en økning i mangelen på minst 2000. Endelig må vi regne med at en del eldre lærere ikke tar påtvungen etterutdanning og slutter før de hadde tenkt, det kan fram mot 2021 kanskje utgjøre 1000. Summen blir cirka 10.000.

Om de ufaglærte lærerne skriver man, ukritisk, at «... mange opplever at de behersker oppgavene i klasserommet «godt nok»». Vel, i økende grad vil de ufaglærte være å finne på de laveste trinnene, fordi trinnene fra og med trinn 5 også kan rekruttere lærere som har en grad og deretter praktisk-pedagogisk utdanning. Det vil dermed neppe bli særlig mangel på lærere som er kvalifisert for de høyere klassetrinnene. Men noe av det viktigste lærerutdanning kan bidra med, er å forberede lærere for den første lese-, skrive- og regneopplæringen.

Fram mot 2030 kan det mangle bortimot 10.000 lærere på trinn 1-4, det vil i så fall utgjøre bortimot 40 prosent av lærerne som trengs på disse trinnene. Om ikke lærerne selv opplever at de mangler noe for å gi god begynneropplæring, er det sannsynlig at deres manglende spesialkompetanse vil vise seg i elevenes resultater. Dette vil først og fremst dreie seg om elever i utkantene, antagelig særlig i Nord-Norge, som allerede er i en (under)klasse for seg hva angår elevresultater.

For noen dager siden meldte Khrono at antall søkere er gått ned til de sommerkurs i matte som avholdes for at flere skal kunne oppnå karakteren 4 og dermed kunne tas opp på lærerutdanningene. Det er gledelig at unge mennesker ikke misbruker en sommer på et krav som ikke er bærekraftig.

Arbeiderspartiets Torstein Tvedt Solberg omtaler kravet som en fiasko. Vel, det er ikke lenge siden Ap snudde i denne saken. Og mens de satt i regjering, tok man ikke steg for å justere et annet opptakskrav, nemlig snitt-kravet på 3,5, til for eksempel 3,3, for slik å kunne fylle opp lærerutdanningene.

Utdanningene for trinn 1-7 har nemlig aldri vært fylt opp siden denne utdanningen ble etablert i 2010. Det er dette som er hovedårsaken til dagens lærermangel på 4000, ikke det nye 4-kravet i matte, selv om det vil bidra til mangelen.

Hvis man opprettholder begge kravene, vil denne komponenten i addisjonsstykket over ikke gå ned, men snarere øke.​

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS