Derfor vil mange ha NIBR og SIFO til HiOA

Topplederne på NIBR og SIFO skriver om hvorfor de og mange andre mener alle parter er tjent med at deres institutter blir en del av Høgskolen i Oslo og Akershus.

Publisert   Sist oppdatert

Etter et initiativ fra høyskolen har SIFO (Statens institutt for forbruksforskning), NIBR (Norsk institutt for by- og regionsforskning) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) de siste månedene utarbeidet konstruktive og spennende utredninger for å vurdere om det er en god idé at virksomhetene ved de to instituttene overdras til høyskolen. I dialogen har ett spørsmål vært overordnet alle andre: er virksomhetsoverdragelse et egnet virkemiddel for å bidra til å realisere partenes samfunnsoppdrag, mål og verdier? Konklusjonen så langt kan tyde på det.

Notatet som oppsummerer prosessen viser et betydelig faglig mulighetsrom. Dette har medført at prosessen nå får aktiv støtte fra Norges forskningsråd, de fire involverte departementene (KD, BLD, KMD og KLD), en evaluering av miljøinstituttene gjennomført på oppdrag fra NFR og støtte fra ansatte og styrene i NIBR og SIFO. Særlig gledelig er det at ni av ti høringsinstanser i høyskolen i all hovedsak støtter en virksomhetsoverdragelse. Hvorfor denne positive innstillingen?

Diskusjonen om størrelse er for tiden sentral i mange sammenhenger. I sykehusdebatten blir det argumentert for at store enheter er nødvendig for å sikre kvalitet i fagmiljøene, i kommunedebatten er størrelse knyttet til det temmelig upresise begrepet «robusthet» og i forskning og utdanningssammenheng argumenteres det for at store enheter vil styrke både kvalitet og robusthet. Gjelder det også i tilfellet HiOA, SIFO og NIBR?

Høringsdokumentet som partene har utarbeidet omtaler det faglige mulighetsrommet som en virksomhetsoverdragelse vil åpne opp for. Vurderingene tar utgangspunkt i mål og strategier som er nedfelt i høyskolens Ny viten, Strategi 2020. Det gjelder blant annet høyskolens mål om å bringe fram ny kunnskap om og for profesjonene, skape robuste fagmiljøer, øke antall publiseringer og internasjonal finansering av forskningen.

En virksomhetsoverdragelse vil bringe sammen ulik kompetanser og ressurser som vil bidra til å skape bære- og slagkraftige kunnskapsmiljøer. Disse vil med stor sannsynlighet øke mulighetene for gjennomslag i konkurransen om nasjonale – og ikke minst internasjonale forskningsmidler. Slik kompetanse-komplementaritet vil øke høyskolens forskningsvolum, publiseringsgrad, forskningskvalitet og rammevilkår. Men viktigst er det at en sammenkopling av faglige ressurser på tvers av sentre og fakulteter kan bidra til å skape faglige synergier og enda sterkere kompetansemiljøer, i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Vi vil gjerne peke ut noen av de områdene hvor vi mener at det faglige utviklingspotensialet er særlig stort.

Særlig gledelig er det at ni av ti høringsinstanser i høyskolen i all hovedsak støtter en virksomhets-overdragelse. 

Hilde Lorentzen Instituttsjef, NIBR, Sigrun Vågeng Direktør, SIFO
  • Styringsanalyser av utdanning, helse og velferd: HiOA (blant annet SAM, HF og LUI, SPS og AFI) og NIBR/SIFO har samlet en omfattende kompetanse på hele produksjonslinjen av helse- og velferdstjenester – fra statlige styringsvirkemidler til kommunal organisering av tjenestene til enkelte profesjonsutøveres arbeidssituasjon og borgernes bruk av tjenestene.
  • Byforskning vil være et av de viktigste forskningsområdene framover. Forskningsinstituttene har betydelig nasjonal og internasjonal forskningserfaring på dette feltet. Denne erfaringen er komplementær til høyskolens bysatsing. Sammen vil miljøene kunne utvikle en kraftfull satsing på byregionenes samlede utfordringer, ved å kople kunnskap om tjenesteproduksjon, styrings- og planleggingsutfordringer, boligmarked, migrasjon, befolkningsutvikling, næringsutvikling, og miljø- og klimautfordringer.
  • Det er et økende behov for analyser av hvordan velferdsstaten ser ut fra forbrukernes synsvinkel. I økende grad organiseres og formidles velferdsstatens tjenester gjennom markedsliknede mekanismer og klienter/brukere framstår i stigende grad som kunder/forbrukere. Velferdsforskningen ved HiOA, forbruksforskningen ved SIFO og den kommunale forskningen ved NIBR vil tilsammen kunne utvikle og tilby nye perspektiver på så vel «forbrukeratferd» i «velferdsmarkedet» som på markeds- og tjenesteutvikling.

Eksemplene på faglige utviklingsmuligheter er langt fler enn de som er nevnt over, og kan i sin helhet studeres i høyskolens høringsdokument. Det viktige i denne forbindelse er å påpeke at de tre miljøene ved å gå sammen kan få til noe de ellers hver for seg, ikke ville kunne klare.

Noen har spurt om NIBR og SIFO er under press og søker en trygg havn.  Det er riktig at konkurransen i oppdragsmarkedet er skarp. Men NIBR og SIFO håndterer dette godt. Det presset vi eventuelt er under, som gjelder alle små eller mellomstore institutter, er utfordringen med å utvikle fleksible og robuste fagmiljøer. For NIBR betyr det at vi ideelt sett burde hatt en noe større forskerstab.  I lys av slike utviklingstrekk kan det være særlig lurt å slå sammen kompetansemiljøer for sammen å utvikle solide fagmiljøer på utvalgte felt. Slike fagmiljøer vil kunne hevde seg i konkurransen om både nasjonale – og ikke minst internasjonale forskningsmidler, gjennom å bygge faglig og administrative solide enheter.

Sett fra et samfunnsmessig perspektiv vil slike koplinger ofte være fornuftige fordi de bidrar til å realisere institusjonens faglige mål og sikrer kompetanseutvikling og rammebetingelser for den enkelte arbeidstaker som oppleves som berikende og utviklende.

Instituttene har stor erfaring med både nasjonale og internasjonale oppdragsmarkeder, og er vant til å snu seg raskt rundt. Vårt slagord er relevans og nytte. Slik sett har våre tre institusjoner samme mål: vi ønsker alle at forskningen skal være nyttig og relevant for arbeidsliv, utdanning og forvaltning.

Det er viktig at man i denne type prosesser bruker så mye tid og ressurser som er nødvendig for å belyse saken tilstrekkelig. Det er gledelig at de vurderinger som er gjort har fått betydelig støtte fra ulikt hold i og utenfor de tre aktuelle miljøene. Det er også gitt tydelige signaler fra forskningsmyndighetene at det nå er rett tidspunkt å fatte en beslutning i saken.

Det helt avgjørende i en beslutning om en virksomhetsoverdragelse vil være om den ene parten har det som den andre parten trenger – og motsatt.  Det er denne vurderingen som har vært i fokus i dialogen mellom HiOA, SIFO og NIBR. Prosessen har ikke vært drevet fram av krisestemning, men av det mulighetsrommet som en overdragelse kan by på.

Rektor understreker i et intervju i Khrono at vekst i høyskolen må begrunnes strategisk og faglig. Det er vi helt enig i, og konklusjonen i utredningsarbeidet viser tydelig at de faglige mulighetene er mange og i tråd med virksomhetenes strategi og mål – og risikoen er liten. Det er vi glade for og ser fram til å kunne bidra inn i et spennende fagmiljø for å utvikle et regionalt kompetansesenter med høye faglige ambisjoner, nasjonalt og internasjonalt.