Nesten 50 sa opp jobben i NTNUs fellesadministrasjon i fjor

Oppsigelsene blant ansatte ved fellesadministrasjonen til NTNU har nært tredoblet seg de siste fem årene, skriver Universitetsavisa.

I 2017 var tallet 17. I 2021 var det hele 47 som sa opp sine stillinger ved universitetet.

Nestleder i Norsk tjenestemannslag (NTL) ved NTNU, Thomas Ferstad, sier de ikke har sett nærmere på hvorfor de 47 ansatte har sagt opp. Likevel kommer han med følgende forklaring:

— Jeg vil tro at de nedskjæringene som har kommet med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) i kombinasjon med fusjonen har resultert i at mange opplever en vesentlig mer hektisk arbeidshverdag, sier Ferstad til Universitetsavisa.

NTNU har det slankeste byråkratiet

I november ble det kjent at NTNU er universitetet som har færrest administrativt ansatte sett opp mot de faglig ansatte, og dermed er universitetet med det slankeste byråkratiet.

I midten av desember skrev seniorrådgiver og styremedlem ved NTNU, Kjersti Møller, i et innlegg i Universitetsavisa at dette absolutt ikke var noe å rope hurra for.

Møller mener det nå «brenner det på dass». Som de ferske tallene Universitetsavisa har fått tilgang til viser, så er det altså flere administrasjonsansatte som velger å si opp.

Den gang la konstituert organisasjonsdirektør ved NTNU, Roar Tobro, noe av skylda for det slanke byråkratiet på nettopp ABE-reformen som ble innført av regjeringen Solberg i 2015.

ABE-reformen har gitt alle statlige virksomheter, også universiteter og høgskoler, et årlig ostehøvelkutt på 0,5 - 0,8 prosent. Totalt har disse kuttene beløpt seg cirka 14 milliarder kroner, av dette 1,5 milliarder kroner for universiteter og høgskoler i perioden 2015-21.

Men i tillegg til det økte arbeidspresset som følge av nedskjæringer og trange økonomiske rammer, tror NTL-nestleder Ferstad at årsaken til oppsigelsene også kan dreie seg om at de ikke føler de får nok igjen for jobben de gjør og at andre aktører utkonkurrerer NTNU på lønns- og arbeidsbetingelser.

faglige vs administrative

De faglige ansatte ved NTNU har færrest byråkrater rundt seg

— Ikke et svakhetstegn

NTNU-direktør Tobro synes ikke oppsigelsestallene er spesielt alarmerende.

— Vi må huske på at det har vært et sterkt arbeidsmarked, med høy aktivitet, i hele perioden. Dette har forsterket seg under pandemien, der folk har vært mer og mer aktive på arbeidsmarkedet. Sånn sett er det ikke et svakhetstegn at folk velger å slutte, selv om vi gjerne skulle visst mer om hvor lenge de har vært ansatt i NTNU før de skifter jobb, sier Tobro til Universitetsavisa.

Han understreker også at antallet ansatte i fellesadministrasjonen har økt med rundt 70 personer siden 2018.

Tobro sier også til avisen at flere nyutdannede ser ut til å bruke jobber i enkelte avdelinger i fellesadministrasjonen som et springbrett i videre karriere.

Nå ligger snart resultatene fra årets arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelse (ARK) på bordet. De er Tobro spent på, spesielt fordi det er registrert høy svarprosent fra nettopp fellesadministrasjonen.

— Vi får en god temperaturmåling der. Men jeg tror verken arbeidspress eller konsekvensene av ABE-kuttene slår hardere ut i Fellesadministrasjonen enn ved resten av universitetet, sier Tobro til Universitetsavisa.

konsulentbruk

Brukte over 2,5 milliarder på konsulenter i 2020

Skylder på manglende plan etter fusjonen

NTL-nestleder Ferstad mener også at man undervurderte konsekvensene av fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2016, og at en manglende plan for den nye fellesadministrasjonen kan være en annen årsak til at folk velger å si opp.

Det poenget ser også direktør Tobro.

— Det var en stor og gjennomgripende hendelse for hele organisasjonen, og da tar det tid før ting setter seg. Det er et behov for å ta tak i og videreutvikle hvordan administrasjonen skal fungere fremover, og det jobber vi med nå, sier Tobro til Universitetsavisa.