Nesna går mot strømmen

Den største nedgangen i opptakstallene for de ulike lærerutdanningene er innen grunnskolelærerutdanninger for trinn 5-10, med 24,6 prosent nedgang. Det er sendt ut 1281 tilbud til 1587 planlagte studieplasser, det er altså 306 ledige studieplasser her. 

For trinn 1-7-utdanningene er det sendt 1557 tilbud til 1633 planlagte studieplasser, så her er det i opptaket 76 ledige studieplasser. Utdanningstilbudene for trinn 1—7 har en nedgang på 13,8 prosent. 

Nedgangen for barnehagelærerutdanninger er på 21,5 prosent. For barnehagelærerutdanningene er det sendt ut 2828 studietilbud, det er 10 flere enn antall planlagte studieplasser.

samordna opptak

Nær 400 ledige studieplasser for grunnskolelærere

Nesna mot strømmen

Tallene for Nord universitet, studiested Nesna, viser motsatt utvikling. Tallene viser at mens man sendte ut 43 studietilbud på grunnskolelærerutdanningene i 2022, er dette økt til 45 tilbud i 2023.

Særlig for utdanningen innen trinn 5—10 er det betydelig forskjell fra den nasjonale trenden. Mens det nasjonalt står over 300 ledige studieplasser etter at hovedopptaket er sendt ut, har man i Nesna sendt ut 2 flere tilbud enn man har studieplasser.

— Jeg er veldig glad for de gode opptakstallene på Nesna. Nylig uteksaminerte Nesna 66 nye lærere som alle fikk lærerjobb der de ønsket. Nordland og Norge trenger disse dyktige lærerne, sier ordfører Hanne Davidsen. 

— Det viser at det var riktig av Ap og Sp i regjering å satse på gjenoppbygging av høyere utdanning på Nesna. Nesna tiltrekker seg søkere som fullfører og bidrar til kvalifisert arbeidskraft til kommuner i distriktene, sier hun.

samordna opptak

Læreropptaket: — Svært alvorlige tall

— Grunnpilar for regjeringen

Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, er også glad for de gode tallene fra Nesna.

— I en situasjon der tallene ellers i læreropptaket både er til bekymring og dystre, viser jo dette at det var riktig å fortsette lærerutdanningen på Nesna. Skal man klare å dekke kompetansebehovet over hele landet, må man ha en desentral profil, og det gjelder for langt mer enn lærerutdanningene, sier Hoel til Khrono.

Han trekker fram at det desentrale perspektivet er en viktig grunnpilar i alt arbeidet regjeringen gjør innen høyere utdanning.

— Vi har også sett gode tall fra Finnsnes som et annet eksempel. Vi har gjennom de desentrale satsingene ønsket å bringe arbeidsliv og institusjoner nærmere sammen, og slik at kommunene aktivt kan bidra til å rekruttering til utdanningene. Dette er et viktig perspektiv i Utsynsmeldingen vi la fram i våres, sier Hoel. 

LæreriNord-prosjektet

Seniorrådgiver Hanne Gravrok ved Nord universitet og hennes kollegaer har i forkant av årets søknadsfrist til høyere utdanning besøkt 40 av 41 kommuner i Nordland for å framsnakke lærerutdanningene. 

Da søknadstallene ble offentliggjort i april, mente de å kunne si at de hadde lykkes med prosjektet. Også Nord universitet hadde nedgang i søkertall, men mange av de som har søkt, er nettopp personer som har deltatt på møtene til LæreriNord.

samordna opptak

Ein tredel av søkjarane til lærarutdanninga kjem via nytt prosjekt

— Det er 180 personer som har vært på LæreriNord sine kveldsmøter, sa Gravok da og fortalte at undersøkelser de hadde gjort viste at minst 33 prosent av de som har søkt grunnskolelærer 1. — 7. på Nesna er personer som har skrevet seg opp på liste etter at Nord universitet inviterte til kveldsmøte. 

— For grunnskolelærer 5-10, som generelt har stor nedgang i søkertallene, er over tjue prosent av søkerne på Nesna knyttet til LæreriNord, fortalte Gravok i april.

Det er ikke kjent hvor mange av de som har fått tilbud nå, som er knyttet til prosjektet.

— Må importere lærere

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus ved Universitetet i Oslo (UiO) har regnet på konsekvenser av de svake opptakstallene til lærerutdanningene og konkluderer med at lærerdekningen rakner. Om Nord-Norge spesielt skriver han:

Debatt ● Karl Øyvind Jordell

Lærerdekningen rakner

— Nord-Norge må altså importere minst en tredel av sine lærere fra sør, egentlig ca. halvparten, fordi en del av dem som er utdannet i nord, vil søke seg sørover. Da trengs sterkere økonomiske stimuli enn de vi nå har, og en ordning med fortrinn til stillinger i sør etter et visst antall års tjenestegjøring ved nordnorske skoler med mange ufaglærte, heter det i kronikken fra Jordell.

lærarutdanning

Ber departementet om pengar til lærarprosjekt