Protester mot nedlegging i Ørsta, Bergen og Tromsø

Det var på møte sist fredag at styret i Lånekassen enstemmig vedtok å legge ned tre regionkontorer. 

«Den mest optimale løsningen ville være å bygge videre på to kontorsteder, der begge stedene har et bredt oppgaveansvar, altså Oslo og Trondheim», heter det i et notat fra administrasjonen som ble sendt ut i forkant av Lånekassens styremøtet.

Administrasjonens vurdering ble likevel at videreføring av kun to kontorer ville medføre for høye omstillingskostnader. De vurderte det dermed slik at den beste løsningen, i et langsiktig perspektiv, er  å satse på ytterligere ett kontorsted i tillegg til Trondheim og Oslo. Og det stedet blir Stavanger.

Legger ned Ørsta, Tromsø og Bergen

Administrerende direktør i Lånekassen, Marianne Andreassen, bekrefter overfor Khrono at hennes primære forslag var å legge ned tre kontorer: Ørsta, Tromsø og Bergen. 

— Men etter drøftinger med tillitsvalgte ble det lagt fram et justert forslag, som et enstemmig styre har sluttet seg til. Dette innebærer at Ørsta og Tromsø legges ned innen 1.januar 2020, og at Bergen fases ut med ansettelsesstopp, sier hun.

Det ene kontoret kan antakeligvis bli lagt ned i 2018 og det andre i 2019.

I Bergen blir det «frys».  I praksis betyr det at det ikke ansettes nye folk der når noen slutter og at kontoret legges ned når alle har sluttet. På et tidspunkt regner man med at de gjenværende ansatte i Bergen blir underlagt kontoret i Stavanger.

De største nedbemanningene skal imidlertid tas i Oslo. Både i Trondheim og Stavanger regner man med at det vil bli flere ansatte enn i dag.

Les også: Utdypende notat til styret i Lånekassen her

Protester fra ansatte

Men selv om ledelsen i Lånekassen kom de ansattes organisasjoner noe i møte når det gjelder Bergens-kontoret for eksempel, kommer det protester mot nedleggelsene. 

— Stenging av Lånekassens kontorer i Tromsø, Ørsta og Bergen vil gå utover studenter og kunder som har særlige utfordringer, sier forbundsleder i LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL), John Leirvaag, i en pressemelding. 

— Gode fagmiljøer som har blitt bygd opp over mange tiår vil ved nedleggelse av regionskontorer bli utradert, og Lånekassen risikerer å miste verdifull kompetanse. Samtidig vil den enkelte student bli rammet ved at de får et dårligere tilbud, heter det videre fra NTL.

Dyr og langvarig digitalisering

Det er digitalisering av Lånekassen som er bakgrunnen for nedlegging av regionkontorene. Lånekassen har i over 10 år kjørt en digitaliserings- og efektiviseringsprosess, LØFT (Lånekassens ønskede framtid). Den første kontrakten ble signert i 2005 og ifølge stortingsmelding 12 (2003-2004) skulle digitaliseringen av Lånekassen koste 250 millioner kroner og være sluttført i 2008.

Men det ble både økonomiske overskridelser på over en halv milliard kroner i forhold til den opprinnelige planen og ferdigstilling sju år senere enn først planlagt, i 2015. Den endelige prislappen kom på over 800 millioner kroner. Regionkontorstrukturene var fredet så lenge LØFT-prosjektet pågikk, men nå er det klart for endringer også der. 

Departementet krever økt effektivitet

I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for 2016 står det blant annet: «… Det er investert betydelige midler i å fornye Lånekassens IKT-systemer (LØFT-Modulis), og Kunnskapsdepartementet understreker derfor viktigheten av at Lånekassen utnytter mulighetene i systemene til å videreutvikle tjenestene. Virksomheten må rette oppmerksomhet mot økt effektivitet i driften, og sikre at IKT-systemene får lang levetid».

(Foto: Lånekassen)

Prosjektgruppen som vurderte kontorstrukturen la i sine beregninger til grunn en reduksjon på rundt 30 saksbehandlere mot 2020.  

— Min vurdering er at dette er et konservativt anslag, sier Andreassen (bildet).

— Det er usikkert hvor mange årsverk vi vil stå igjen med til slutt, sier hun og legger til: 

— Men 30 årsverk ned er nesten i tråd med planer vi allerede har. Vi forventer ytterligere tiltak med effekter og at digitaliseringen vil fortsette etter 2020, sier hun. 

Oslo ned - Stavanger og Trondheim opp

NTL skriver i sin pressemelding at 50 årsverk vil forsvinne, og 20 av dem i Tromsø. Ifølge styrenotatet så skal 60 saksbehandlerstillinger i Oslo ned med 25-30, hovedsaklig gjennom naturlig avgang. 

— Ja, Oslo skal ned og Stavanger og Trondheim noe opp, for å unngå en sentralisering til Oslo, sier Andreassen.

Målet til Lånekassen er også at 80 prosent av søknadene skal foregå helmaskinelt i 2020. I dag er tallet 65 prosent.

— Men gruppen som har utredet dette tror ikke at 80 prosent er realistisk og antyder 75 prosent heller?

— Prosjektgruppen hadde tre scenarier for den digitale tjenesteutviklingen og valgte å legge seg på det mest forsiktige som jeg altså mener er et konservativt anslag, sier Andreassen.

99 prosent er digitalt

Administrerende direktør peker på at Lånekassens kunder ønsker enkle og raske digitale tjenester. Allerede i dag har Lånekassen digital dialog med 99 prosent av sin én million kunder.

— Det første kontoret vil bli lagt ned i 2018 og det andre i 2020?

— At et av kontorene kan bli lagt ned i slutten av 2018 og et i slutten av 2019 kan være en modell, sier hun, men understreker at gjennomføringen av endringer skal drøftes med tillitsvalgte.

Andreassen sier at grunnen til endringer i kontorstruktur er at digitale tjenester, som kundene ønsker, og mer automatiserte arbeidsprosesser, har som konsekvens at det manuelle arbeidet reduseres.

— Men vi trenger robuste fagmiljøer også på dette området. Derfor færre kontorer, sier hun.

NTL bekymret

Norsk tjenestemannslag sentralt og lokalt i Lånekassen er bekymret for konsekvensen av nedlegginger av regionkontorer og sier  ifølge en pressemelding at de frykter for de kunde-gruppene som har særlige utfordringer, samt at det ikke skal bli igjen kompetansearbeidsplasser i distriktene. 

— Lånekassen er i dag tilstede på seks steder i landet. Det betyr at det er veldig mange studenter og elever som må reise veldig langt for å fysisk besøke et kontor. Besøkene i våre ekspedisjoner er ytterst få, rett og slett fordi kundene ønsker digitale tjenester. Det vil være en ekstremt dyr løsning med fysisk tilstedeværelse. På våre kontorer er åpningstiden for besøk satt ned til tre timer, fordi det kommer lite folk innom, sier Andreassen.

— Vi skal selvfølgelig sikre at kundene våre får ivaretatt sine rettigheter og plikter. Vi arbeider mye med bedre digitale tjenester i samsvar med kravene til universell utforming, og vi løser mye over telefon for disse gruppene, fortsetter Andreassen.

Hun viser også til at Lånekassen har et utstrakt samarbeid med landets mange læresteder.

— De både veileder og hjelper elever og studenter som trenger det, understreker hun.

13.800 besøk i året

Ifølge Lånekassens årsrapport for 2015 hadde de i 2005 59 000 kunder med behov for personlig veiledning. 10 år senere, i 2015, var tallet på kunder som oppsøkte Lånekassen personlig nede i 13 800. Bedre tiltrettelagte tjenester og tilgang til informasjon på nett er hovedårsakene til nedgangen, heter det i årsrapporten.

Lånekassen hadde 305 faste årsverk ved utgangen av 2015. 

Departementet eller Stortinget

Forslaget om nedlegging av regionkonterer er nå oversendt til Kunnskapsdepartementet som skal gjøre det endelige vedtaket. NTL og NTL Lånekassen krever at statsråden tar saken til Stortinget. Deres begrunnelse for dette er at det var Stortinget som i sin tid vedtok opprettelse av alle Lånekassens regionskontorer.