OsloMets bygg i Pilestredet 42 har foreløpig ikke noe navn. Et av forslagene er å kalle det opp etter tegnspråkpionér Marit Vogt-Svendsen. Foto: Nils Martin Silvola

Navngi OsloMet-bygg etter tegnspråkpionér

Navn. OsloMet bør gi bygget i Pilestredet 42 navn etter tegnspråkets pionér i Norge, Marit Vogt-Svendsen, mener Nasjonalt råd for tegnspråk og tolking.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I Khrono har en tidligere kunnet lese at rektor ved OsloMet, Curt Rice, har invitert til navnedebatt, der byggene på campus skal få kvinnenavn. Dette er en debatt som har vakt engasjement, også utenfor OsloMet.

Pilestredet 42 (P42), et bygg som i dag huser Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, er et av byggene som skal navngis. Et av navneforslagene her er Marit Vogt- Svendsens hus. Å gi bygningen navn etter tegnspråkforskningens fremste pionér i Norge vil være en ypperlig måte for OsloMet å vise sin holdning til universitetets rolle i samfunnet på. Vogt-Svendsens innsats er et uvanlig tydelig eksempel på hvordan utvikling av forskningsbasert kunnskap kan føre til samfunnsendringer til beste for en hel befolkningsgruppe. Hennes innsats er også et forbilde for lærerutdanningsfeltet, i og med at den er et eksempel på det potensialet som ligger spesifikt i skolen og lærerne for samfunnsendring gjennom økt kunnskap.

Å gi bygningen navn etter tegnspråkforskningens fremste pionér i Norge vil være en ypperlig måte for OsloMet å vise sin holdning til universitetets rolle i samfunnet på.

Gro Hege Saltnes Urdal

Marit Vogt-Svendsen (født 1949) vokste opp ved det som da het Hjemmet for Døve (i dag Signo Conrad Svendsen senter) i Oslo, der hennes far var sjefsekretær og senere hovedprest for Norges døve, og hun var vant til å kommunisere med døve og døvblinde personer fra barnsben av. Hun utdannet seg til lærer og audiopedagog og fikk arbeid som lærer for døve. Hun stusset over at de døve elevenes foretrukne kommunikasjonsform ikke ble verdsatt og brukt i klasserommene og ikke ble ansett som et likeverdig språk.

Hun ble oppmerksom på at forskere i flere land, ikke minst i Sverige, hadde satt i gang tegnspråkforskning med språkvitenskapelige metoder, og i sitt hovedfagsprosjekt i spesialpedagogikk klarte hun å starte opp slik forskning også i Norge. Oppgaven ble levert i 1981 og en bearbeidet versjon utgitt som bok i 1983 med tittelen Norske døves tegnspråk – noen pedagogiske og språkvitenskapelige aspekter. Arbeidet demonstrerer at norsk tegnspråk er et språk som er like systematisk bygget opp som norsk eller andre talespråk, og utgjør samtidig et spesifikt forskningsbidrag som vakte oppmerksomhet også internasjonalt.

Allerede i 1985 anerkjente norske utdanningsmyndigheter i en stortingsmelding at forskning nå hadde vist at tegnspråk var et språk, og etter den tid har tegnspråkbrukerne opplevd en enorm statusheving for språket sitt. Siden 1997 har døve barn og unge hatt rett til tegnspråkopplæring, og siden stortingsbehandlingen i 2009 av St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining – ein heilskapleg norsk språkpolitikk har norsk tegnspråk vært offisielt anerkjent som en viktig del av vår felles norske kulturarv.

Det lingvistiske fagmiljøet i Trondheim (i dag: NTNU) åpnet for forskning og undervisning om tegnspråk, og Vogt-Svendsen disputerte der i 1991 med historiens første doktoravhandling om norsk tegnspråk. Hun ble ansatt som førsteamanuensis ved Statens spesiallærerhøgskole (SSLH) i Bærum i den første akademiske stillingen i tegnspråk i Norge. Hun ble tildelt Norges Døveforbunds menneskerettighetspris i 2007, er æresmedlem i Forening for norsk tegnspråk (FONTS) fra 2007 og i september 2018 fikk hun Språkrådets tegnspråkpris.

Fagmiljøet i tegnspråk og tolking fulgte med da SSLH ble innlemmet i Universitetet i Oslo tidlig på 1990-tallet, og siden 2011 har miljøet hatt tilhold og tilhørighet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, i dag OsloMet – storbyuniversitetet.

Samtidig utviklet tegnspråk og tolking 2 seg også ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (i dag: NTNU), og etter hvert også i Bergen (i dag: Høgskulen på Vestlandet). Marit Vogt-Svendsens arbeid og pionervirksomhet har vært viktig for tegnspråkbrukere i Norge og fagfeltet tegnspråk og tolking. Samtidig kan hennes fokus på sine elevers foretrukne kommunikasjonsform, tegnspråk, som den gang ikke ble anerkjent som et språk, være til inspirasjon. Gjennom sitt fokus på tegnspråk var hun med på å fremheve språkmangfoldet i Norge som har fått betydning for det norske samfunnets holdninger til mangfold mer generelt, og viktigheten av å «se» alle.

Nasjonalt fagorgan for tegnspråk og tolking mener dermed at å gi P42 navnet Marit Vogt-Svendsens hus vil være å sette fokus på verdier som er viktig i flere profesjonsutdanninger.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS