strategiHøring

Narvik ber om at UiT tas ut av universitetsnavn

UiTs arktiske ambisjoner er omdiskutert i høring om universitetets nye strategi. Narvik-dekan og kommunen mener på sin side tiden er inne for å droppe UiT i navnet og bare kalle det Norges arktiske universitet.

Arktisk universitet eller ikke? Her er i hvert fall formidlingsekspedisjonen til UiT over Grønland inne i isen da de besøkte forskningsstasjonen EastGRIP for noen dager siden. Hans Christian Steen-Larsen og Chantal Zeppenfeld forklarer kronprins Haakon og Vegard Ulvang hvilken informasjon de kan lese ut av snøprøvene.
Arktisk universitet eller ikke? Her er i hvert fall formidlingsekspedisjonen til UiT over Grønland inne i isen da de besøkte forskningsstasjonen EastGRIP for noen dager siden. Hans Christian Steen-Larsen og Chantal Zeppenfeld forklarer kronprins Haakon og Vegard Ulvang hvilken informasjon de kan lese ut av snøprøvene.
Publisert Oppdatert

Forslaget om å endre navnet på universitetet kommer opp i høringen om UiTs nye strategi, som skal vedtas av universitetsstyret 17. juni.

56 høringsuttalelser har kommet inn fra interne og eksterne aktører. Et av spørsmålene handler om UiTs ambisjon om å utvikle og formidle kunnskap om Arktis, slik det er formulert i utkastet til strategi.

Mange er opptatt av begrepet arktisk og påpeker at det ikke må defineres for snevert.

Ønsker nytt navn

En av dem er dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik, Bjørn Reidar Sørensen, men øverst på agendaen har han navneendring for Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, som var navnet universitetet fikk ved kongelig resolusjon i 2015, vanligvis omtalt som UiT. Sørensen vil ha vekk UiT fra navnet, et ønske han deler med Narvik kommune, som også har uttalt seg.

«Vi imøteser gjerne en navneendring til Norges arktiske universitet da dere nå har etablert dere i hele Nord-Norge», skriver kommunen.

Selve strategien derimot, ønsker både Sørensen og de aller fleste andre som har uttalt seg, skal få beholde navnet «Drivkraft i nord», men med et samisk tillegg.

Et tilbakevendende spørsmål

Spørsmålet om navneendring for universitetet har vært oppe flere ganger.

— Vi prøver å nevne det ved enhver anledning, for universitetet har ansvar for hele landsdelen og da vil bare Norges arktiske universitet være et bedre navn. Om vi når fram, er vel et annet spørsmål, sier Sørensen.

Prorektor for utdanning ved UiT, Kathrine Tveiterås, sier at universitets navn ikke er en del av strategiprosessen.

— Vi vet godt at en diskusjon og et ønske om å revurdere navnet kommer opp til tider, men fra vår side er ikke dette noe vi har fokus på nå, sier hun.

Tveiterås er godt fornøyd med engasjementet og mengden høringsuttalelser om den nye strategien.

— Vi har lagt vekt på å involvere både internt på UiT og eksterne aktører gjennom strategiprosessen. Mange har vært med og diskutere og vi har fått innspill fra mange ulike aktører, også mindre aktører. Det setter vi stor pris på. Vi er tilstede 11 steder i landsdelen fra Mo i Rana i sør til Kirkenes i øst, og engasjementet forteller oss at at det betyr noe for Nord-Norge hva UiT satser på, sier hun.

Ikke bare Arktis

Dekanen i Narvik påpeker også at man ikke må gi inntrykk av at «arktisk» ikke bare handler om polarforskning.

I høringsbrevet står det at UiT skal være internasjonalt ledende på kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene, men Sørensen og flere andre i høringen påpeker at dette må inn i ambisjonen som i utkastet er formulert som «å utvikle og formidle kunnskap om Arktis».

— Flere steder i strategien omtales «Arktis», vi ønsker det endret til «Arktis og nordområdene, sier han.

Helsefakultetet mener også at det må framgå tydelig at ambisjonen ikke er begrenset til Arktis eller unikt for Arktis, men at det handler om kunnskap og kompetanse for og om Arktis og nordområdene.

Ingeniørfakultetet i Tromsø, NT-fakultetet, problematiserer også de arktiske ambisjonene.

— Skal vi bare være internasjonalt ledende på kunnskap og kompetanse om Arktis og nordområdene? Er det da underforstått at vi skal bruke kunnskap og kompetanse til å bidra til en bærekraftig utvikling i Arktis og nordområdene? Dette hadde, etter vår mening, blitt tydeligere om man for eksempel brukte «…kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene», skriver dekan Arne Smalås.

Berggrunnsforskere vil inkluderes

Forskergruppen i berggrunnsgeologi (Solid Earth, Mineral Resources and Geohazards) mener at det tiltenkte fokus på «kunnskap om Arktis» utelukker grunnleggende forskningstemaer og unødvendig begrenser omfanget av forskningstøttede studier ved UiT.

Forskerne i gruppen sier at de føler at mange av deres forskningsfelt ikke er inkludert i en slik strategi fordi temaene ikke er spesifikk kunnskap om Arktis. Det gjelder blant annet smelte- og deformasjonsprosesser i den dype litosfæren (jordskorpen og øvre del av mantelen), jordens mantelforhold og stabilitet i fjellsider.

— Hvordan kan et universitet begrense sin strategi til en enkelt geografisk region uten å godkjenne og dermed forsømme grunnleggende aspekter ved forskning, spør de.

Det samme er Matthias Forwick, instituttleder og professor i marin geologi, inne på. Han skriver at relevansen av studier på andre steder enn i polare strøk bør komme synlig fram.

— UiT også bør kunne åpne opp om aktiviteter i andre områder enn Arktis. For eksempel innen geovitenskap kan det være svært verdifullt og lærerikt å studere prosesser i områder utenfor Arktis for å forstå prosessene i Arktis bedre, påpeker han.

Tveiterås: Riktig satsing

Tveiterås sier at det hun leser ut av høringen er at det er stor oppslutning til de tre valgte innsatsområdene og mange syn og innspill på hvordan de bør konkretiseres og uttrykkes

— Er det grunn til bekymring, for de som har uttalt at UiT ikke må få for snevert fokus på Arktis og polarforskning?

— Vi trenger alle fagområdene våre for å oppfylle vårt samfunnsoppdrag. Vi har pekt på Arktis og nordområdene, de store samfunnsutfordringene og talent og mangfold som innsatsområder, ikke som prioriterte fagområder, sier hun.

Tveiterås sier videre at hun tror at bekymringene som er kommet fram rundt satsingen på Arktis, kan skyldes at man forstår begrepet ulikt. I høringsbrevet har de derfor lagt til nordområdene, for å vide ut begrepet.

Det handler ikke bare om hav og is, men også om folk og samfunn i nord og alt som binder dem sammen. Samfunnsutfordringene som også finnes andre steder får en ekstra dimensjon på grunn av vår nordlige beliggenhet, sier hun.

Verdens nordligste universitet

Professor Forwick kritiserer også UiTs ambisjon om å være et internasjonalt ledende breddeuniversitet.

— Hvordan kan vi påstå at vi er et «internasjonalt ledende universitet», når vi i mange sammenhenger ligger langt bak Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU på internasjonale rangeringer, spør han og foreslår i stedet å få fram at UiT er verdens nordligste universitet, noe han mener de bør være stolte av. Hans forslag er:

«UiT Norges arktiske universitet er verdens nordligste breddeuniversitet og et internasjonalt ledende innen polarforskning og andre temaer».

Endringslogg: Kathrine Tveiterås er prorektor for utdanning, ikke for forskning som det tidligere sto. Rettet 9/6 kl 18.10.

Powered by Labrador CMS