UIT satser i arktis
UiT med isgående campusskip til nesten én milliard
UiT Norges arktiske universitet har startet planleggingen av et forskningsskip som skal være et isgående campus med plass til 25-30 studenter. — Dette blir verdens første helt grønne forskningsfartøy, sier UiT-ledelsen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Siden 1992 har den ombygde tråleren «Helmer Hansen» tjent som forsknings- og utdanningsskip hos UiT. Nå har universitetet startet planleggingen av et nytt spektakulært fartøy som verden knapt har sett maken til.
UiT, NTNU og Unis
Prosjektet handler om å bygge et isgående campus med plass til mellom 25-30 studenter og alt avansert forskningsutstyr og ny teknologi man kan tenke seg. Prislappen er tenkt til mellom 800 mill og en milliard kroner. Skipet blir et samarbeid mellom UiT, NTNU og Unis på Svalbard.
— Dette skal være en plattform for alle på norske universitet som vil jobbe i Arktis. Men i første omgang er det skip der studentene er i sentrum. Her skal de lære hvordan vi på en bærekraftig måte kan utnytte ressursene i havet, klimaspørsmål og alle tenkelige utfordringer til havs. Til det trenger vi et moderne skip med fremtidsrettet teknologi, sier fakultetsdirektør Terje M. Aspen ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) ved UiT.
Heve kvalitet
Universitetet har i flere år ført opp planene for et nytt campusskip som satsing utenfor rammen når budsjettene har vært lagt. Nå har de fått grønt lys for å starte planlegging og har gjennom en workshop for alle brukere begynt å legge mer konkrete ideer på bordet for hva nyinvesteringen skal inneholde.
— Vi tar mange grep for å bedre utdanningene våre kvalitetsmessig, det handler også om moderne fasiliteter og infrastrruktur. For dem som skal studere havet mener vi et campusskip gir et miljø og en setting som bidrar langt ut over det en forelesning i et auditorium på land kan gi, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.
Han forklarer at marine og maritime fag her vil få en langt mer virkelighetsnær studiesituasjon, og understreker at et slikt skip vil være en utvikling av UiTs profil mot hav og Arktis.
Lavere grad
På fakultetet er de allerede i gang med argumentasjonen for det som blir en liten milliardinvestering.
— Vi har også «Kronprins Haakon» som kom i 2018. Men det er innrettet mot forskning i polhavene, og er på grunn av størrelsen blitt et ekspedisjonsskip. UiTs nye fartøy skal først og fremst være et tilbud til studenter fra lavere til høyere grads kandidater. Vi ser at rekrutteringen av studenter innen marine fag har hatt stor vekst, og vi ønsker å gi dem reell kompetanse og erfaring fra felt, sier Aspen.
Med et nytt skip ønsker UiT å ta i bruk det mest avanserte av ny teknologi som finnes i markedet. De benevner nybygget som en «plattform for ulike forsknings- og observasjonsaktiviteter». Samtidig vil teknologien være så langt fremme at selve skipet også blir et interessant forskningsobjekt.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Dette skal bli verdens første helt grønne forskningsfartøy. Det blir en del av hva vi kaller en observasjonspyramide som strekker seg fra havbunnen og til satellitter i atmosfæren, sier dekan Jørgen Bergen ved BFE-fakultetet hos UiT.
Digital tvilling
Det fysiske skipet skal i tillegg ha en såkalt digital tvilling som vil gjøre en rekke operasjoner rimeligere og tidseffektive. Eksempelvis vil testing og planlegging av risikofylte operasjoner kunne gjennomføres digitalt, slik at faren for skade minimeres.
UiT fremhever at byggingen av et slikt avansert forskningsfartøy vil kunne utvikle kompetanse hos norsk skipsindustri, leverandører av høyteknologisk kompetanse og de maritime utdanningene i Norge
— Vi ser for oss at et slikt skip vil være svært interessant for norsk skipsdesign og skipsindustri. Hvor det blir bygget vil jo en anbudskonkurranse avgjøre, men vi tenker at uansett vil en slik nyvinning bety noe for det norske skipsbyggingsmiljøet, som igjen vil være et fortrinn når det gjelder bygging av denne typen moderne fartøy i fremtiden, sier Terje M. Aspen.
Større havområder
Han forklarer at de allerede har et tett samarbeid med Institutt for marin teknikk ved NTNU. Det samme gjelder Unis på Svalbard.
— Vi mener både situasjonen på Svalbard der Norge ønsker å gå vekk fra dagens kullfyrte energiforsyning over på null-utslippsløsninger, og at vi får større havområder ved at isen trekker seg tilbake, tilsier at det er riktig å få på plass et slikt moderne campusskip, sier dekan Jørgen Berge.
UiT mener at det eksisterende skipet, FF «Helmer Hansen» bør fases ut i 2026. Og de jobber dermed med en plan om å ha det nye skipet på plass til den tid. Jobben med å skaffe den nødvendige finansieringen er allerede startet.
— Det er klart at en slik investering ikke kan tas over våre normale budsjetter, dermed må vi ha aksept fra Stortinget for et slikt prosjekt. Nå er det et nytt Storting og vi er i gang med å jobbe mot politiske beslutningstakere for å finne rom for et isgående campus, sier rektor Dag Rune Olsen.
