Når statuer faller som fluer

— I Sør-Afrika etter apartheid var det en stor diskusjon om hva man skulle gjøre med monumentene over de som sto for rasistisk undertrykkelse og okkupasjon. Det ble foreslått å ta statuene pent ned fra sokkelen og legge dem i en celle på Robben Island.

Ordene tilhører historiker, utviklingsforsker og professor emeritus ved OsloMet Tore Linné Eriksen. Forslaget ble aldri vedtatt, men det var godt, mener Eriksen.

— Det handler om å plassere dem der de hører hjemme, på museum rett og slett (Fengselet på Robben Island er i dag museum, red.merkn.).

Det er ikke noe nytt at statuer kommer i sentrum for en brennheit politisk strid. Historikeren mener dessuten at det kan være riktig å fjerne statuer.

Churchill og Holberg

Hvem skal få stå? Hvem skal ut? Sjelden har debatten om riving av statuer vært like heit som de siste dagene og ukene.

Monumenter over gamle kolonikrigere og slavedrivere rives ned på begge sider av Atlanteren. Med demonstrasjonene mot rasisme og politivold, etter drapet på George Floyd i USA, har det bredt seg et bevegelse for «avkolonisering» av det offentlige rom.

Statuer er blitt halshugd. Satt fyr på. Revet ned. Lempet på sjøen. Flyttet til museum.

Les også

Fillerister høyere utdanning i USA: «Det er bedre å bli født rik enn å bli født smart»

Debatten har også svingt innom Norge. Her hjemme er blikket rettet mot statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg. Flere tusen har skrevet under på et krav om at de skal ned av sokkelen.

«Det er uhørt at rasistiske hvite menn som synes det var greit å undertrykke svarte mennesker, så til de grader skal ha en plass i våre gater», skriver initiativtaker Yasmin Zannachi i oppropet.

Linné Eriksen mener diskusjonen som går hjemme i Norge er viktig fordi den viser fram en for lite belyst del av historien. Samtidig mener han mange av de som har uttalt seg kritisk til å fjerne statuer i Norge er historieløse.

— Ledd i en ideologisk kamp

— Det er common sense at noen statuer må ned, det er ingen som forventer at en skal ha statuer av tyranner stående rundt, sier historiker Bård Larsen i tenketanken Civita.

Det er ingen som mener at alle statuer skal stå, problemet oppstår i debatten om hvem som skal få stå, mener han.

— Rivingen av statuer er bare nok et uttrykk for en kulturkrig som raser over den vestlige verden og fikk en boost nå. Det er uttrykk for noe genuint antirasistisk også, men du har en polarisering og radikalisering av ordskiftet, som gjør det vanskelig for oss mer moderate å si noe som helst. Det opereres med sterke følelser.

Du finner «radikale kulturkrigere» på begge sider av politikken, mener han.

— De operer i det samme landskapet, historien brukes som ledd i en ideologisk kamp, eller en kamp om narrativer.

Historikeren peker mot Ungarn og Polen og sier at det for høyrepopulister handler om å reise statuer av «dodgy», eller sterkt høyreorienterte og antisemittiske folk, for å skape et narrativ om den rene perfekte nasjon.

— For venstreradikalismen er det motsatt, man går tilbake og skal fjerne historie, uttrykk for noe man i dag opplever som umoralsk. Problemet er at man mister grunnleggende premisser for å forstå fortida. Folk i gamle dager tenkte annerledes enn oss, de gjorde og sa mye som sett med dagens øyne er absurd, de var noen skitstøvler i gamle dager.

Strid om Churchill

Kravet om å fjerne statuen av Churchill fra Solli Plass i Oslo har fått blant andre Høyre-politiker Peter Frølich til å reagere.

– Statuen står der som en takk for at vi fikk friheten tilbake, og ble reist i forbindelse med at hundretusenvis av mennesker hørte Churchill tale. Det var folk som hadde kjent krigen på kroppen, sier han til Nettavisen.

Han avviser argumentasjonen om at Churchill forfektet et rasistisk tankegods og sier videre til Nettavisen:

— Et samfunn hvor alt skal pakkes inn til det perfekte og det korrekte. Det er rett og slett ganske lite tiltalende samfunn. Vi må se historien for det den er. Alle kan ikke leve opp til 2020-verdiene.

Debatten om Churchill er ikke ny, eller særegen for Norge. I London er en statue av statsministeren som ledet Storbritannia gjennom andre verdenskrig, blitt sprayet ned med ordene «was a racist» under demonstrasjonene de siste ukene.

— Det er absolutt ikke tvil om at Churchill var rasist. Han så på hvite som overlegne, han sa det eksplisitt, sier historiker Richard Toye til BBC. Historikeren har skrevet flere bøker om Churchill og er medforfatter av en bok om «The Churchill Myths».

Han legger til:

— He made unpleasant remarks about Indians who he said were a beastly people with a beastly religion, and he said unpleasant things about Chinese people. I could go on.

Larsen: — Et produkt av sin tid

Churchill var et produkt av sin tid, sier Larsen.

— Det var kolonialismen som gjaldt, de hadde annet syn på raser, forsto egen sivilisasjon som overlegen. Om en ser godt etter er det ikke bare Churchill som tenkte sånn, sier han og peker på sosialdemokratenes politikk overfor tatere.

— Om du bruker samtidens briller på alt som var før forstår du ikke hva fortiden var, du bare fordømmer den.

Du vil oppdage grums uansett hvor du leter, sier han og peker på at også Ghandi har stått under skyts, blant annet for forakt for arbeiderklassen.

— Problemet er at denne måten å diskutere på stopper fullstendig opp med Hitler, «nei, vel du vil ikke ha Hitler, så hvorfor en slavedriver?» Så har du det gående, sier han.

Linné Eriksen: — Historieforfalsking

Å bare fremstille en side ved historiske personer er historieforfalskning, mener Linné Eriksen.

— Det greit å ære Churchill for den andre verdenskrigen, men problemet er at det knapt er noen som løfter fram alle de andre forbrytelsene og rasismen han var eksponent for, det er derfor det vekker så stort engasjement.

Han peker blant annet på at nevnte Frølich på Dagsnytt 18 på NRK omtalte Churchill som en liberal-demokratisk kjempe.

— En liberaldemokratisk kjempe! Når man vil holde hele India under koloniokkupasjon, og er medskyldig i tre million bengaleres sultedød under den andre verdenskrigen? Når man vil okkupere afrikanske land? Sette 150 000 kenyanere i konsentrasjonsleir under oppstanden på 1950-tallet. Det er gode grunner til at det ikke står noen Churchill-statuer i Kolkata eller i Nairobi, det er også noe å tenke over.

Linne Eriksen sier han ikke er bare er optimist med tanke på en konstruktiv debatt om rasisme og arven etter fortidens kolonialisme i Norge.

—Det forutsetter jo at folk kjenner til at de personene som æres og stilles på sokkel også har mange andre sider. Og er man så historieløs, er det ikke rart at de reagerer med opphisselse.

Frølich svarer i en kommentar til Khrono at at han omtalte Churchill som et symbol på det liberale demokratiet.

— Linné Eriksen både feilsiterer meg og sprer en forvridd versjon av Churchills historie som man stort sett bare finner igjen på ytterste venstre fløy. Teorien om at Churchill har vært ansvarlig for å sulte ihjel millioner i Bengal er kraftig imøtegått av seriøse historikere, og det er drøy kost å bare slenge om seg med slike «fakta», selv fra Linné Eriksen, sier Høyre-politikeren.

Belgiske universiteter fjerner statuer av Leopold

Amerikanske aktivister har blikket rettet mot sørstatenegeneraler. I Belgia har de rettet det mot kong Leopold II, mannen som ble verdenskjent for sin grenseløse brutalitet i Kongo, som han styrte som enevelde.

Rundt 75.000 har nå skrevet under på et krav om at alle statuer av Leopold i Belgia skal rives. Noen statuer er allerede blitt tatt ned de siste dagene. Kravet er ikke nytt i landet, men det er reist med ny kraft de siste dagene.

Flere av statuene er blitt angrepet av demonstranter. I Antwerpen ble en statue fjernet av myndighetene etter å ha blitt tent på av demonstranter. Ifølge myndighetene er den flyttet til et museum.

Les også

Britiske studenter om universitetene: De er et produkt av kolonialismen

I Gent ble en statue dekt med rød maling. I Brussel er en statue blitt sprayet ned med ord som «assassin» og «cet homme a tué des millions de personnes» (denne mannen har drept millioner).

I Mons er en statue av Leopold blitt fjernet fra Université de Mons og satt på lager. I en melding som ble lagt ut på Facebook mandag, samme dag som statuen ble fjernet, viser universitetet nettopp til protestene og kravet om å fjerne statuene av Leopold. De understreker samtidig at statuen ikke vil bli ødelagt.

I byen Leuven varslet rektor Luc Sels ved KU Leuven at en byste av Leopold ville bli tatt ned. Det skjer etter at en femtitalls personer og organisasjoner, deriblant professorer ved universitetet, reiste krav om dette i et åpent brev.

— Fordømmende og hard

I Belgia griper debattene om statuene inn i en større debatt og krav om at landet må ta ansvar for dette mørke kapittelet i historien. Bård Larsen mener som sagt at vi mister «grunnleggende premisser for å forstå fortida» om vi fjerner historie, eller statuer, som det er snakk om her. Men kan ikke en debatt om statuene like gjerne gi mer, ikke mindre, forståelse av historien?

— Ja, hadde det enda vært så vel. Det er ikke det som skjer når du får radikal agenda, da dreier seg da bare om riving eller ikke. Debatten er ikke sober, ikke nyansert, ikke undersøkende og nysgjerrig, bare fordømmende og hard, mellom de som vil rive og de som ikke vil det.

For mange handler det om å drive fram konfrontasjon, mener Larsen, som skrev dette i en debatt om riving av statuer tilbake i 2017.

«Jeg synes som historiker at ikonoklasme (ødeleggelse av religiøse eller politiske symboler) er vanskelig å forholde seg prinsipiell til. På den ene siden er det tilfeller hvor det udiskutabelt er på sin plass å rive statuer (...). På den andre siden kan det skli ut, i en tid med mye aktivistisk sensurhunger der fortiden skal retusjeres i samsvar med samtidens mer eller mindre samstemte moral. Det er en potensielt farlig utvikling.»

Overfor Khrono viser han til en debatt om Mark Twain, kjent for romaner fra attenhundretallet.

— Han bruker ordet «negro», i noen utgaver er dette skrevet om til «black». Mark Twain var en hard motstander av slaveriet, i sin tid en radikal mann.

Ved å endre språket til Twain forstår du mindre av både forfatteren og protagonisten i romanen, mener han.

— Du får til slutt generasjon uten referansepunkter, som tror at verden ikke har gått framover.

Ordfører vil ha gjennomgang i London

Noen av mest omtalte bildene fra de siste dagene er fra Bristol i Storbritannia, der Edward Colston, en slavehandler fra 1600-tallet som spilte en sentral rolle i et selskap som transporterte 80.000 menn, kvinner og barn til slaveri, ble revet ned fra sokkelen og lempet ned i dypet på havna.

— Statuer handler om å si: «Dette var en stor mann som gjorde storslåtte ting». Det er ikke sant, han var en slavehandler og en morder, sier historikeren David Olusoga til BBC.

I den skotske hovedstaden Edinburgh har flere tusen skrevet under på krav om at et monument til minne om Henry Dundas, som sørget for å utsette opphevelsen av slavehandelen med femten år, skal rives. Monumentet er blitt sprayet ned med «BLM» og «George Floyd». Myndighetene har ifølge BBC svart på kravet med løfter om å utstyre den med en plakett som forteller om byens koblinger til slaveriet.

I den engelske hovedstaden er også blikket rettet mot slavehandleren Robert Milligan. Denne uka ble en statue av Milligan fjernet fra London Docklands. Ordfører Sadiq Khan har tidligere varslet en gjennomgang av alle statuer og gatenavn i byen, han skal samtidig ga sagt at alle bånd til slaveri «burde tas ned».

Vil fjerne Rhodes fra Oxford

En annen er statue demonstrantene har rettet blikket mot er av imperialisten Cecil Rhodes, som ledet den britiske koloniseringen av det sørlige Afrika. Statuen står ved universitetet i Oxford. Demonstrantene krever at den fjernes.

Kravet er ikke nytt, det sto i sentrum for Rhodes Must Fall-kampanjen i 2015. Kampanjen startet i Sør-Afrika, der protester førte til at en statue av Rhodes ble fjernet fra Universitetet i Cape Town.

Det utløste en omfattende debatt om avkolonisering av akademia, som fikk krusninger også her hjemme. Blant annet fra Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), som skapte debatt med en kampanje for avkolonisering av akademia her hjemme.

SAIH-leder Sunniva Folgen Høiskar svarer ikke et veldig tydelig ja eller nei når Khrono nå spør om hun vil rive statuer eller ikke.

— Når man fjerner ting fra det offentlige rom gjør det ikke nødvendigvis at folk blir klar over de negative sidene ved historien. En kan også bruke anledningen til å nyansere historien, vise flere sider enn bare den positive, sier hun og legger til:

— Historien er jo gjerne skrevet av seierherrene, statuene er reist i sin tid og kontekst. Vi har nå en bevegelse som vil ta oppgjør med en mangelfull historie. Det er uansett viktig.

Hun legger til at dessuten er forskjell på hvor de er plassert, at mange har en symboltung plassering der de dominerer en institusjon. Høiskar peker på nettopp statuen av Rhodes i Cape Town.

— Studentene ble hver dag ble minnet på at de lever i et samfunn der koloniale strukturer som i stor grad skyldes den mannen fortsatt eksisterer.

Det føles feil å dømme hva som er rett og galt, sier hun og legger til at hun selv synser fra et privilegert ståsted.

— Jeg kan ikke sette meg inn i hvilke følelser disse statuene gir andre.

Fjerner statuer fra borgerkrigen

Bård Larsen peker mot USA, der flere statuer av offiserer og andre som kjempet for konføderasjonen og slaveriet under den amerikanske borgerkrigen, er blitt revet.

Det kan være rett å rive eller sette bort noen statuer, sier han og legger til at det kommer an på når de ble reist og hvorfor:

— En del av statuene i USA, særlig i sørstatene, ble reist midt under borgerrettighetskampene som rene ideologiske og politiske markeringer. Hvorfor ble Churchill reist? Fordi han bidro sterkt til å redde verden fra et rasistisk regime.

I USA har statue etter statue falt de siste ukene, av offiserer som kjempet for å beholde slaveriet. Natt til torsdag ble en statue av sørstatspresidenten Jefferson Davis revet ned av demonstranter i Richmond, Virgina. I Portsmouth ble statuer halshugd. Og sprayet ned.

– Graffiti med ord som «ikke mer hvit makt» er kanskje den beste konteksten disse statuene kunne fått, sier den amerikanske historieprofessoren Karen L. Cox til VG.

I Montgomery i Alabama har demonstranter revet ned en statute av general Robert E. Lee, som var kommanderende general for sørstatenes styrker under den amerikanske borgerkrigen.

Dette er ikke første gang en statue av Lee rives. I 2017 ble en statue av generalen revet i New Orleans.

Samme år fikk vi tv-bildene fra Charlottesville i Virginia, der nynazister og andre høyreekstreme marsjerte i protest mot at en rytterstatue av Lee skulle fjernes i byen. Det ender med at en høyreekstremist kjører bilen sin inn i antirasistiske motdemonstranter og dreper 32 år gamle Heather Heyer.

Lee er en av mange som har falt under de pågående demonstrasjonene, CNN viser til en rekke statuefall.

Også Christopher Columbus har fått kjenne på vreden. I Boston er en statue av Columbus blitt halshugd.

I Richmond, Virginia, er en annen statue av Columbus blitt lempet i en innsjø.

Vil ha mer debatt i Norge

Argumenter i denne sammenhengen om at det bare er med nåtidas blikk at mange av kolonialismens forbrytelser er uhyrlige, bygger på at det eneste blikket som er mulig er det europeiske, mener Eriksen.

— Selvsagt visste ofrene for kong Leopold i Kongo at uhyrlighetene var grusomme, også med deres samtidig blikk, sier han.

Professoren mener det må skilles mellom forholdene og historien i ulike land, grensene for hva som er riktig er ikke de samme overalt.

— I Belgia, Storbritannia og Sør-Afrika burde være lett å ta hensyn til etterkommerne etter ofrene for deres terrorvelde i kravet om å få koloniheltene ned fra sokkelen, og deretter får man diskutere hva som skal gjøres med, sier han.

I Norge trenger vi mer debatt, ifølge Eriksen, og da bør man lytte til dem som er mest negativt berørt, mener han. Han legger som eksempel til at det i Bergen først var etter at protestene kom, at historien om slavehandleren Jørgen Thor Møhlen, som har gitt navn til bydelen Møhlenpris, ble belyst.

— Hva har bystyret i Bergen gjort for å løfte fram denne historien? spør historikeren.

Oppdatert lørdag 14.40 med kommentar fra Peter Frølich.