kompetansebehov

Næringslivsleder: — Ett av problemene er at du ofte «overansetter»

Administrerende direktør i Herøya industripark, Sverre Gotaas, mener man må komme seg vekk fra tanken at det bare er bachelor- og mastergrader som forteller hva en arbeidssøker kan gjøre.

Hvordan sikre at man utdanner dem næringslivet trenger? Debatt på Universitetet i Sørøst-Norges campus i Porsgrunn med Elisabet Syverud, instituttleder ved Institutt for teknologi, naturvitenskap og maritime fag ved Universitetet i Sørøst-Norge, Jens Christian Thysted, rektor for Fagskolen Vestfold og Telemark, Børre T. Jacobsen, seniorrådgiver i NHO Vestfold og Telemark, Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Sverre Gotaas, administrerende direktør for Herøya industripark
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

— Jeg tror det er litt dramatisk å si at du ikke trenger en standardutdannelse, det blir litt for dristig.

Administrerende direktør i Herøya Industripark AS, Sverre Gotaas, har akkurat gått av scenen etter en debatt arrangert av Khrono og Universitetet i Sørøst-Norge om hvordan utdanningsinstitusjonene kan møte behovene i næringslivet.

Se debatten i opptak her:

I debatten snakket ham blant annet om at flere og flere jobber har blitt så spesialiserte at det krever lang og tung utdannelse. Det er han ikke sikker på om er riktig.

— For min del har jeg hatt behov for en liten del av den brede fagbakgrunnen jeg fikk i min utdannelse. Det betyr ikke at jeg ikke kunne hatt bruk for den, men jeg fikk ikke bruk for den. Det kan være enklere for noe å komme inn med et lite knippe fagkunnskaper hvis du ønsker å jobbe i en spesifikk del av industrien. Og da mener jeg næringslivet også har et ansvar. Og vi må komme oss vekk fra at det er bare bachelor- og mastergrader som forteller hva en søker kan gjøre.

Mer utenforskap

— Er man for opptatt av grader?

— Det burde vært viktigere hva du har lært, for ett av problemene er at du ofte «overansetter». Du tar inn en ansatt med mastergrad når du kunne ha brukt en med bachelorgrad, du tar inn en med bachelorgrad når du kunne brukt en fagarbeider, fordi disse gradene gir et inntrykk av hvor skarp du er, og gir kanskje et inntrykk av hvor selvstendig du er. Og det er ikke nødvendigvis sånn, sier Gotaas.

Han tror også at det kan bidra til utenforskap i arbeidslivet.

— Ideelt sett skulle jeg kunne gå gjennom en søknadsbunke og se hvor søkeren har gått og hva vedkommende har lært. Nå ser jeg at de har gått på et kjent universitet og fått den bokstavkarakteren, og det gjør det enkelt for meg, men det ekskluderer så himla mange som har den kompetansen som jeg kunne ha brukt. Vi har et ganske stort utenforskap blant dem i arbeidslivet, fordi de ikke har den riktige bokstaven med seg fra universitet, sier Gotaas.

Debatten tirsdag ettermiddag kom også inn på skillet mellom fagskolene og universitetene, og om det er en fare for at overlappen mellom utdanningsinstitusjonene blir for stor.

Sliter med rekruttering

46 prosent av bedriftene sliter stort med å få tak i rett kompetanse. Det viste Næringslivets Hovedorganisasjons (NHO) kompetansebarometer som ble lagt fram i februar. Særlig er behovet for ingeniører prekært, selv om det er en bedring.

Seniorrådgiver i NHO Vestfold og Telemark, Børre T. Jacobsen, mener det må gjøres en innsats for å tenne interessen for yrkesfag og teknologi tidligere i utdanningsløpet.

— Den interessen må tennes i grunnskolen. Det er også viktig at de tunge utdanningsinstitusjonene evner å legge til studier og være med på endringene, for det er næringslivet.

I debatten kom deltagerne inn på den gamle utdanningsmodellen med cand.mag.-grader, der studenter kunne kombinere hovedfag og mellomfag. Gotaas mener en løsning lignende den gamle modellen der studenter kan kombinere ulike fag kan være gunstig for næringslivet.

— Jeg synes det er en god idé å kunne kombinere litt fritt. Da kan det være at vi får studenter som kan veldig godt det de skal kunne innenfor faget, men det fjerner også noe av det du aldri vil få bruk for.

Debatten på USN var den tredje debatten Khrono arrangerer i samarbeid med universiteter og høgskoler for å markere at vi er 10 år.

Jobber tett med næringslivet

Instituttleder ved Institutt for realfag og industrisystemer ved USN, Elisabet Syverud, har et langt liv bak seg i industrien. For fire år siden tok hun steget over til akademia. Instituttet hun leder holder til i teknologibyen Kongsberg, der et tett samarbeid med næringslivet er viktig for å utdanne den kompetansen bedriftene har behov for.

— Industrien, videregående skole, fagskolen, universitet og næringsforum har mange samlingsarenaer som blant annet Kongsbergskolen. I tillegg har vi Kongsbergklyngen som gjør at vi får bygd broer på tvers av organisasjonene.

Hun mener studentene er en viktig brobygger mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet.

— Vi har de tradisjonelle bedriftsbesøkene og praksis- og mentorordninger, og vi har integrerte grader som industrimastergrad, næringsbachelorgrad og industriforsker, som krever tettere samarbeid. Det er denne integrerte biten som jeg er på jakt etter. Da er det ikke bare en bro mellom institusjonene, men man jobber rett og slett sammen.

Hun mener fleksibilitet er et nøkkelord når høyere utdanningsinstitusjoner skal møte næringslivets kompetansebehov.

— Kanskje vi kan skape kompetansesertifikater. En av utfordringene med etter- og videreutdanning er at du sender en ingeniør på videreutdanning, en sivilingeniør på videreutdanning og en fagarbeider på videreutdanning, men de møter ikke hverandre. Jeg mener tverrfaglig kompetanseutvikling kan være viktig for å utvikle team som har glede av hverandre på tvers av utdanningene. Da er det ikke bare en profesjon som får nytte av det, men et helt team.

studenter næringsliv universitetet i sørøst-norge nyheter kompetansebehov
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS