Næringslivsleder: — Ett av problemene er at du ofte «overansetter»

— Jeg tror det er litt dramatisk å si at du ikke trenger en standardutdannelse, det blir litt for dristig.

Administrerende direktør i Herøya Industripark AS, Sverre Gotaas, har akkurat gått av scenen etter en debatt arrangert av Khrono og Universitetet i Sørøst-Norge om hvordan utdanningsinstitusjonene kan møte behovene i næringslivet.

Se debatten i opptak her:

I debatten snakket ham blant annet om at flere og flere jobber har blitt så spesialiserte at det krever lang og tung utdannelse. Det er han ikke sikker på om er riktig.

— For min del har jeg hatt behov for en liten del av den brede fagbakgrunnen jeg fikk i min utdannelse. Det betyr ikke at jeg ikke kunne hatt bruk for den, men jeg fikk ikke bruk for den. Det kan være enklere for noe å komme inn med et lite knippe fagkunnskaper hvis du ønsker å jobbe i en spesifikk del av industrien. Og da mener jeg næringslivet også har et ansvar. Og vi må komme oss vekk fra at det er bare bachelor- og mastergrader som forteller hva en søker kan gjøre.

utsynsmeldingen

Vil utdanne flere av dem arbeids­livet etterspør

Mer utenforskap

— Er man for opptatt av grader?

— Det burde vært viktigere hva du har lært, for ett av problemene er at du ofte «overansetter». Du tar inn en ansatt med mastergrad når du kunne ha brukt en med bachelorgrad, du tar inn en med bachelorgrad når du kunne brukt en fagarbeider, fordi disse gradene gir et inntrykk av hvor skarp du er, og gir kanskje et inntrykk av hvor selvstendig du er. Og det er ikke nødvendigvis sånn, sier Gotaas.

Han tror også at det kan bidra til utenforskap i arbeidslivet.

— Ideelt sett skulle jeg kunne gå gjennom en søknadsbunke og se hvor søkeren har gått og hva vedkommende har lært. Nå ser jeg at de har gått på et kjent universitet og fått den bokstavkarakteren, og det gjør det enkelt for meg, men det ekskluderer så himla mange som har den kompetansen som jeg kunne ha brukt. Vi har et ganske stort utenforskap blant dem i arbeidslivet, fordi de ikke har den riktige bokstaven med seg fra universitet, sier Gotaas.

Sliter med rekruttering

46 prosent av bedriftene sliter stort med å få tak i rett kompetanse. Det viste Næringslivets Hovedorganisasjons (NHO) kompetansebarometer som ble lagt fram i februar. Særlig er behovet for ingeniører prekært, selv om det er en bedring.

Seniorrådgiver i NHO Vestfold og Telemark, Børre T. Jacobsen, mener det må gjøres en innsats for å tenne interessen for yrkesfag og teknologi tidligere i utdanningsløpet.

— Den interessen må tennes i grunnskolen. Det er også viktig at de tunge utdanningsinstitusjonene evner å legge til studier og være med på endringene, for det er næringslivet.

I debatten kom deltagerne inn på den gamle utdanningsmodellen med cand.mag.-grader, der studenter kunne kombinere hovedfag og mellomfag. Gotaas mener en løsning lignende den gamle modellen der studenter kan kombinere ulike fag kan være gunstig for næringslivet.

— Jeg synes det er en god idé å kunne kombinere litt fritt. Da kan det være at vi får studenter som kan veldig godt det de skal kunne innenfor faget, men det fjerner også noe av det du aldri vil få bruk for.

Debatten på USN var den tredje debatten Khrono arrangerer i samarbeid med universiteter og høgskoler for å markere at vi er 10 år.

Jobber tett med næringslivet

Instituttleder ved Institutt for realfag og industrisystemer ved USN, Elisabet Syverud, har et langt liv bak seg i industrien. For fire år siden tok hun steget over til akademia. Instituttet hun leder holder til i teknologibyen Kongsberg, der et tett samarbeid med næringslivet er viktig for å utdanne den kompetansen bedriftene har behov for.

— Industrien, videregående skole, fagskolen, universitet og næringsforum har mange samlingsarenaer som blant annet Kongsbergskolen. I tillegg har vi Kongsbergklyngen som gjør at vi får bygd broer på tvers av organisasjonene.

Hun mener studentene er en viktig brobygger mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet.

— Vi har de tradisjonelle bedriftsbesøkene og praksis- og mentorordninger, og vi har integrerte grader som industrimastergrad, næringsbachelorgrad og industriforsker, som krever tettere samarbeid. Det er denne integrerte biten som jeg er på jakt etter. Da er det ikke bare en bro mellom institusjonene, men man jobber rett og slett sammen.

Hun mener fleksibilitet er et nøkkelord når høyere utdanningsinstitusjoner skal møte næringslivets kompetansebehov.

— Kanskje vi kan skape kompetansesertifikater. En av utfordringene med etter- og videreutdanning er at du sender en ingeniør på videreutdanning, en sivilingeniør på videreutdanning og en fagarbeider på videreutdanning, men de møter ikke hverandre. Jeg mener tverrfaglig kompetanseutvikling kan være viktig for å utvikle team som har glede av hverandre på tvers av utdanningene. Da er det ikke bare en profesjon som får nytte av det, men et helt team.

Arbeidslivsrelevans

Dette er drømme­studenten til Borten Moe