Statsråd Nybø på innovasjons-raid

I mars i år kritiserte forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, universiteter og høgskoler for ikke å få gode nok resultater i samarbeid med næringslivet, verken når det gjaldt samfunnsnytte, innovasjon, kommersialisering eller internasjonalisering.

I dag, onsdag 27.juni, besøker statsråden hjemtraktene sine, Haugesund, med et uttalt ønske om å få opp tallet på innovative bedrifter i Norge som samarbeider med universitetene og høgskolene.

En femtedel samarbeider

— Rundt en femtedel av alle innovative foretak i Norge samarbeider med UH-sektoren, og en noe lavere andel med et forskningsinstitutt. Denne andelen bør vi få opp. I Haugesund er det flere bedrifter som har forstått viktigheten av et slikt samarbeid med forskningsmiljøene, og jeg gleder meg til å treffe dem, sier Nybø ifølge Karmøynytt/TV Haugaland som siterer en pressemelding.

I forrige måned la også Forskningsrådet ut en utlysning med 1 milliard kroner til innovasjonsprosjekter i bedrifter.

— Norge har mange smarte bedrifter. Vi trenger at enda flere av dem utvikler nye og bedre varer, tjenester og løsninger. En sterk satsing på forskning og utvikling skal skape et mer konkurransedyktig næringsliv og flere grønne, smarte og nyskapende jobber, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på Forskningsrådets hjemmesider.

10 år og 8 milliarder kroner

Etter en internasjonal evaluering av Forskningsrådets 10-årige satsing på sentre for fremragende innovasjon og etter at 8 milliarder kroner er brukt på tilsammen 35 sentre, var konklusjonen klar i mars i år: Sentrene bør bidra mer til å løse store samfunnsutfordringer, bli bedre på kommersiali­sering, internasjonalisering og ikke minst: De må bli bedre på innovasjon.

• Les også: Sentre for innovasjon må løse flere samfunnsproblemer

Lite reelt samarbeid

Evalueringen av universitets- og høgskolesektorens innovasjonssatsing, peker også på at bedriftene og forskningsinstitusjonene ikke har så reelt samarbeid som ønskelig. Bedriftene har for lite forståelse for forskning, mens forskerne har for lite forståelse for innovasjon og kommersialisering.

Det finnes kritikere av innovasjonssatsingen i UH-sektoren - både de som synes den er for liten og de som synes den er for stor.

For lite kommersialisering

Khrono skrev tidligere i år om forskningsmiljø på NTNU som etterlyste flere insentiver for innovasjon, og leder i Foreningen for innovasjonsbedrifter i Norge, Daniel Ras-Vidal, mener kommersialiseringen av forskning går for sakte.

— Slik sektoren er bygget opp, har ansatte i dag klare insentiver for eksempel for publisering i internasjonale tidsskrifter, men svært få insentiver for å drive med innovasjon, påpekte Ras-Vidal.

Kritikerne på den andre siden er vel så sterke, og skeptikerne til at innovasjon har kommet inn som en fjerde dimensjon i universitetene og høgskolenes portefølje er kan hende flere. Tidligere var det tre bærebjelker i akademia: Forskning, formidling og undervisning. Den fjerde som er kommet til, innovasjon, er mer utfordrende.

En av kritikerne til både næringslivssatsing og innovasjonspress er professor emeritus Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo.

«Tidligere skam - nå ideal»

I en kronikk i Aftenposten i 2016 advarte han skarpt mot å svekke troverdigheten til forskerne.

«Akademia er i endring. Før var idealet at forskerne skulle være uavhengige og maktkritiske. Nå er man opptatt av kontrakter og inntjening. Budsjettbalansen kan bli viktigere enn idealene. Nå ønsker også universitetene gründere med forretningsideer og patenter i lomma. Det som tidligere var en skam, er blitt et ideal», skrev han blant annet.

Til Khrono sier han at han ikke har blitt mindre skeptisk.

— Universitetene skal være åpne og da må man ha et visst samarbeid med næringslivet. Men faren er at det skaper avhengighetsforhold. Dette berører hele troverdigheten til den uavhengige forskeren, sier han.

— Det er vanskelig å generalisere, men noen steder skapes en avhengighet som er helt destruktiv for akademiske idealer, sier han videre.

Hold forskningsetikken høyt

— Hva skal til for at universitetene skal håndtere samarbeid med næringslivet på en god måte?

— Det er viktig å være veldig klar over problemstillingen og holde vitenskapen og forskningsetikken høyt. Mange er ikke klar over at de befinner seg på et universitet og ikke i et konsulentselskap, sier han.

Les også: 60 prosent av norske forskere har liten eller ingen opplæring i forskningsetikk

Sjøberg mener også det er en fare for at mange forskere prøver å undertrykke kritiske ytringer og utøver selvsensur.

— Sidegjøremålsregistrene som er kommet, der man skal registrere eierskap, styreverv og så videre - det tar jeg som et tegn på at dette problemet er stort, sier han.

Inkubator-besøk

​Statsråd Nybø skal onsdag besøke LEAP, som er en del av inkubator Validé i Haugesund-regionen. De skal hjelpe gründere og bedrifter som har gode forretningsideer med å få ideene fram til lønnsom virksomhet.

Hun skal også på bedriftsbesøk hos inkubatorbedriften Alginor, samt på besøk hos ​Uni Research Polytec . Uni Research skiftet i januar i navn til Norce , Norwegian Research Centre AS og består av Uni Research, Christian Michelsen Research (CMR), International Research Institute of Stavanger (IRIS), Agderforskning og Teknova.

NORCE har store fagmiljøer innen helse, teknologi, energi, samfunn, miljø og klima, og er ledende på forskning, innovasjon og verdiskapning.

Det er i dag flere pågående prosesser for å tilrettelegge for økt FoU-innsats i næringslivet, hvor blant annet sentersatsninger er viktige.

Verdiskapning og arbeidsplasser

I Haugesund vil Nybø, ifølge Karmøynytt/TV Haugaland blant annet snakke om FORREGION (Forskningsbasert innovasjon i regionene) VRI (Virkemidler for regional forskning og innovasjon), havbruk og nærings-PhD-program som skal øke verdiskapning, konkurransekraft og omstillingsevne.

— Jeg er opptatt av at næringslivet får tilgang til en arbeidsstyrke med høyt kompetansenivå, og at ny kunnskap fører til verdiskapning og arbeidsplasser. Samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljø bidrar til nettopp dette og er derfor svært viktig, sier Nybø.​

Forskningsrådet har også nylig tildelt 52 millioner kroner til forskningsprosjekter som kan kommersialiseres.