Evaluering: Sentre for innovasjon må løse flere samfunnsproblemer

Damvad analytics, sammen med Rand Europe og University of Cambridge har foretatt en evaluering av Forskningsrådets Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), og slår blant annet fast at de kan bli bedre på innovasjon.

I tillegg viser rapporten at det er stort forbedringspotensial når det gjelder SFI-ordningens bidrag til kommersiali­sering og internasjonalisering. Rapporten peker også på at bedriftene og forskningsinstitusjonene ikke har så reelt samarbeid som ønskelig.

Manglende kompetanse

Andre viktige utfordringer i SFI-ordningen, som nå har pågått i 10 år, er ifølge rapporten manglende forskningskompetanse i de enkelte bedriftene, samt manglende innovasjonskompetanse hos de enkelte forskerne.

Til slutt heter det også at SFI-ordningen verken fungerer bra når det gjelder tjenesteinnovasjon eller innovasjon i offentlig sektor.

I en pressemelding viser også statsråd Iselin Nybø til at rapporten peker på at sentrene bør bidra mer til å løse store samfunnsutfordringer.

Nybø: Presterer mindre godt på en rekke steder

— SFI er et viktig virkemiddel, og vi får nå bekreftet at ordningen bidrar med forskning av god kvalitet, sier hun, men understreker:

— Evalueringen peker imidlertid også på en rekke områder hvor ordningen presterer mindre godt, og gir oss retning på hvordan den kan bli bedre. Vi vil at SFI skal bli enda mer treffsikker for å bygge opp langsiktig, næringsrelevant forskningskompetanse og bidra til innovasjon og verdiskaping, sier Nybø.

Her er noen forslag i rapporten til forbedring av ordningen:

• Mer dedikerte, kompetente og aktive industripartnere i SFI-ene.

• SFI-ordningen må sette agendaen for den neste industrielle digitale revolusjon.

• Deltakerne i sentrene må ha et mye sterkere fokus på å kommersialisere forskingsresultater

• Sentrene må prioriterer internasjonalisering i alle dets former mye høyere - fra å tiltrekke seg mer EU-midler og drive internasjonal sampublisering til rekruttering av utenlandske studenter og forskere.

Slakt?

John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Forskningsrådet.

— Er ikke denne rapporten så nær «slakt» som man kan komme?

— Nei, absolutt ikke. Evalueringen sier «SFI-ordningen fungerer godt for å legge til rette for nært samarbeid mellom FoU-bedrifter og fremtredende forskningsgrupper. Forskningen er generelt av høy kvalitet, og ordningen er et viktig bidrag til å styrke forskerutdanningen i områder av betydning for norsk næringsliv og samfunnet som helhet.», trekker Røttingen fram og fortsetter:

— Men vi har høye ambisjoner. Det å skape resultater som kan kommersialiseres eller på andre måter bidra til nye produkter og tjenester er krevende og vil ikke alltid lykkes. Ny kunnskap og kompetanse er en forutsetning, men ikke tilstrekkelig. Vi er derfor opptatt av å lære av de sentrene som har hatt suksess med innovasjon.

— Du sier i pressemeldingen: «Det blir viktig å bygge videre på det som har fungert godt». Hva har fungert godt?

— Et stort flertall av deltakerne – fra både forsknings- og bedriftssiden – er fornøyde med samarbeidet og opplever senteret de har vært en del av som en suksess. Dette viser at sentrene har etablert en god plattform for samarbeid mellom kunnskapsmiljøene og «problemeierne» – de som vil utnytte kunnskapen til omstilling og endringer.

Røttingen forteller videre at de viktigste grepene Forskningsrådet vil ta handler om hvilke krav og forventninger de skal stille til søkerne i neste utlysningsrunde når nye SFIer skal etableres i 2019.

— Vi vil ha god dialog med eksisterende sentre og deres vertsinstitusjoner i tillegg til å ha dialog med forskningsinstitusjonene og bedriftene mer generelt. Vi ser ikke behov for andre og kortsiktige tiltak, men vi regner med at alle sentrene vil lese denne evalueringen med interesse og vurdere hvordan de kan utvikle seg videre når det gjelder særlig internasjonalisering, kommersialisering og innovasjon, sier Røttingen.

«Slow starters»

Andre utfordringer som også nevnes i rapporten og gjennomgangen er at sentrene er «slow starters», og flere peker på at det kan ta opptil to år før et senter er operativt. Rapporten mener at de bør være operative fra dag én.

Når det gjelder offentlig innovasjon og tjenesteinnovasjon heter det i rapporten at disse må støttes opp gjennom andre tiltak og at resultatene får andre måleparametre.

38 sentre og 550 aktører

Ifølge evalueringen er 38 Sentre for fremragende innovasjon (SFI) blitt etablert i løpet av de drøyt 10 årene ordningen har eksistert.

Forskningsrådet har i alt bevilget 3,3 milliarder kroner, og medregnet bedriftenes og forskningsinstitusjonenes egne bidrag utgjør samlet budsjett nær 8 milliarder kroner. I alt har rundt 550 aktører vært med, hvorav 70 prosent er bedrifter, heter det i en pressemelding.​

• Du kan lese hele evalueringen her

Khrono hadde tidligere i år en sak der flere kritiserte at kommersialisering av forskning går for sakte.

Etterlyst: Gode insentiver for kommersialisering av forskning