Nær venn og kollega lettet over oppklaring av drapet: — En forferdelig sak

Drapet på språkforskeren Knut Kristiansen har vært et mysterium siden han ble funnet død i 1999. Nå har DNA-funn og slektsgransking ryddet enhver tvil til side om hvem drapsmannen var: En norsk mann i 40-årene som døde i 2000.

– Ut fra etterforskningen mener vi at Kristiansen og gjerningsmannen var til stede og at Kristiansen slapp vedkommende inn, sa politiinspektør Grete Lien Metlid da Oslo politidistrikt innkalte til pressekonferanse torsdag ettermiddag.

De vil ikke oppgi navnet på drapsmannen.

— Forferdelig sak

Rolf Theil er professor emeritus og ble kjent med Knut Kristiansen i 1968 da han studerte. De ble venner og etter hvert nære kolleger på Universitetet i Oslo.

Theil fikk med seg torsdagens pressekonferanse da politiet fortalte at de nå omsider har hatt et gjennombrudd.

— Det var en forferdelig sak. Vi hadde nærmest gitt opp at det var mulig å finne ut hvem drapsmannen var. Det er fantastisk å se at de har jobbet med saken helt fram til nå, og en lettelse at den nå er oppklart.

Theil karakteriserer Knut Kristiansen som en fantastisk åpen person. Han var interessert i alle slags mennesker, var en fantastisk forteller og en flink fagmann.

— Det som særpreget ham, var at han omgikkes folk fra alle miljø, fra uteliggere til fine mennesker på vestkanten. Han kjente alle slags mennesker.

Hjalp uteliggere og fengselsfugler

Like etter at de ble kjent med hverandre, var Theil på besøk hos Kristiansen som den gangen bodde i nærheten av Ekeberg i Oslo.

— Da fortalte han at han bestandig når han var ute og gikk, hadde med seg sigaretter i veska si i tilfelle en uteligger bommet ham for en røyk.

En annen gang Theil var på besøk, støtte han på en person som nettopp var sluppet ut av fengsel. Han fikk overnatte hos Kristiansen.

— Han hadde en åpen og vennlig innstilling overfor alle slags mennesker.

— Ble han spesielt utsatt fordi han åpnet dørene for så mange ulike mennesker?

— Det er nettopp det som har slått meg, og mange andre. Nettopp denne veldige tillitsfulle holdningen til alle slags mennesker, kan ha vært noe av problemet. Selv om jeg kjente til mange i omgangskretsen, må drapsmannen ha vært ukjent for meg.

Rettssak

Førstelektor dømt for hatefulle ytringer i fylla

— Flink lærer og fagformidler

Rolf Theil samarbeidet med Kristiansen faglig. Rundt 1980 startet de et prosjekt med romani og var i kontakt med det som da ble kalt taterne . Ellers sier han at språkforskeren var veldig hjelpsom overfor studenter og forskere som ba om hjelp faglig.

— Han Knut skrev ikke så mye, han gjorde faktisk ikke det. Den viktigste rollen hans var som lærer på universitetet. I fagkretsen hadde han indiske språk og latin. Tidlig begynte han å undervise i latin for studenter som tok latin forberedende.

Seinere studerte han indiske språk og var i India i flere år tidlig på 60-tallet. Selv tok Theil kurs hos ham i hindi og urdu. En periode fikk han privat undervisning i sanskrit.

— Har var en flink lærer, minnes Theil, og vil spesielt trekke fram Kristiansens rolle som lærer og fagformidler.

De to vennene og kollegene samarbeidet også om språk lengst nord i Pakistan og skrev artikler sammen. Kristiansen oversatte også fra urdu til engelsk.

— Han var veldig språkmektig og kunne flere språk i India enn dem jeg har nevnt. Dessuten lærte han seg grønlandsk på fritida.

Mange venner og kolleger har tenkt mye på saken i de 24 årene som har gått, ikke minst fordi saken har kommet opp med jevne mellomrom.

— Jeg var i forhør hos politiet og tok en DNA-test tidlig på 2000-tallet. Jeg har tenkt mye på Knut som var en så nær og god venn. Jeg trodde etter hvert at saken aldri ville bli oppklart, men det er fantastisk hva de nye DNA-metodene kan gjøre, sier professor emeritus Rolf Theil ved Universitetet i Oslo.

Veneziakommisjonen

Jussprofessoren gir råd om hvordan land kan bli mer demokratiske

Lå død i to uker

Til VG sier politiinspektør Grete Lien Metlid at politiet hadde mange spor og DNA-opplysninger også i 1991 uten at det bidro til å løse saken. De hadde en DNA-profil, men mannen lå ikke i politiets dataregistre. De to siste årene har politiet jobbet aktivt med saken og gått gjennom materialet på nytt ved hjelp av ny DNA-teknologi.

Mannen var en kjenning av politiet og bodde i nærheten av Kristiansen. Drapsmannen ruset seg, kunne være voldelig, kom med trusler og skal ha hatt en historikk med psykiatri, opplyser politiadvokat Henrik Rådal til VG.

Da VG omtalte saken i 2015, rekapitulerte de hva som skjedde, og at Kristiansen ble funnet to uker etter at han ble drept. En venn dro hjem til ham 20. juli 1999 for å vanne planter:

«Han gikk opp trappene til tredje etasje i bygården der Kristiansen hadde en toromsleilighet. Vennen åpnet døren, gikk inn i leiligheten og fant sin mangeårige kamerat drept. Han varslet politiet, som rykket ut.»

Utgangspunktet for politiet var ikke godt, siden drapsmannen hadde et forsprang på to uker midt på sommeren.

Kristiansen etterlot seg verken kone eller barn.

Saken blir nå oversendt statsadvokaten med innstilling om at den blir henlagt fordi drapsmannen er død.