Debatt

Nå må vi forberede oss på fremtiden

Krisen har bevist at utdanningssektoren har en del å forberede seg på fremover internasjonalt, skriver Fahad Said.

Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene har en viktig rolle i å unngå å legge frem en presedens for mindre utveksling i fremtiden når grensene åpner igjen, skriver Fahad Said.
Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene har en viktig rolle i å unngå å legge frem en presedens for mindre utveksling i fremtiden når grensene åpner igjen, skriver Fahad Said.
Publisert

Internasjonalisering er søylen som bygger solid kunnskapsutvikling mellom Norge og andre land, og må sikres. CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) sitt arbeid med å lage vaksiner og WHO med sin spredning av forskningsinformasjon for å bekjempe en global krise, viser betydningen av internasjonalisering. Det er også et strategisk verktøy for å heve utdanningskvaliteten. Med en sektor med flere samarbeidspartnere utenlands, er det viktig for fremtiden at vi ivaretar elementer ved internasjonalisering, nemlig norske studenter i utlandet og internasjonale studenter her i Norge.

Professor Stephen Walt i internasjonale relasjoner fra Harvard University i USA mener at pandemien vil føre til en verden som er mindre åpen. Konflikter i noen deler av verden vil ikke bli mindre av, og enkelte land har fått innvilget ekstraordinære fullmakter til å sette tiltak som kan i etterkant minske globalisering. Det er ikke slik det må være her i Norge. Internasjonal studentmobilitet er forebyggende arbeid mot trangsynthet og ekskluderende nasjonalisme. Vi må stå sammen, spesielt i vanskelige tider! At fremtiden er usikker er ikke noe nytt, likevel må vi tenke langsiktig mot en hverdag tilnærmet det som var i begynnelsen av 2020.

Internasjonal studentmobilitet er forebyggende arbeid mot trangsynthet og ekskluderende nasjonalisme.

Fahad Said, nestleder i Studentparlamentet ved Høgskolen i Østfold

Stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet må tilpasses fremtidens situasjon. Slik som det er nå, er det sannsynligvis færre som kommer til å få lov til å utveksle allerede nå til høsten. Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene har en viktig rolle i å unngå å legge frem en presedens for mindre utveksling i fremtiden når grensene åpner igjen. En tiltaksplan for norske studenter i utlandet i slike kriser må også realiseres umiddelbart, slik at de ikke blir låst i utlandet med uforventede bekymringer. For at vi skal oppnå utveksling i større grad, må vi ha flere sikkerhetsnett for at det skal være trygt å reise ut i fremtiden.

At Stortinget har klart å gi delt stipend i krisepakken for studenter som har blitt permittert fra studiene er et steg i riktig retning. Allikevel er det enkelte studentgrupper vi må sette et sterkt søkelys på. Om studenter var underlagt arbeidsmiljøloven på lik linje med vanlige arbeidstakere, vil internasjonale studenter også ha fått midlene de trenger for å kunne overkomme økonomiske utfordringer. Akkurat som norske studenter, er denne studentgruppen avhengig av arbeid for å gjennomføre studiene, og har desverre ikke noe form for støtte for tiden. Dette gjelder også norske studenter som ikke har mulighet til å motta støtte av lånekassen. Uten noe form for en krisepakke for disse studenter, vil det være større frafall fra utdanningen, på bekostningen til både utdanningsinstitusjonene og departementet, som har tatt imot de med åpne armer. Signalet som sendes viser en kraftløs forpliktelse til internasjonal studentmobilitet.