Nå kartlegges tilfluktsrom på campusene

Tilgang på tilfluktsrom ble mer aktuelt etter at Vladimir Putin gikk til krig mot Ukraina i februar i år. Hvor skal landets nesten 300.000 studenter og vel 40.000 ansatte i akademia gjøre av seg, dersom alarmen går på alvor?

Krigen i Ukraina har fått flere universiteter og høgskoler til å sette i gang en kartlegging, for å få oversikt over både antall tilfluktsrom og tilstanden de er i. Dette gjelder blant annet Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU.

— Ut ifra den situasjonen vi har ute i Europa, ønsker vi en kartlegging, sier eiendomsdirektør ved NTNU, Frank Arntsen.

Jan-Terje Nygaard, seksjonssjef for drift i eiendomsavdelingen ved UiB sier at de hver sommer har sommervikarer inne på eiendomsavdelingen.

— Og i år fikk de ansvar for å kartlegge utstyret vårt og tilfluktsrommene våre. Kartleggingen skyldes at tilfluktsrommene etter hvert har blitt brukt til andre formål og har derfor forsvunnet ut av systemet vårt, sier han.

Etter at sommervikarene hadde gått igjennom, ble tilfluktsrommene registrert på riktig måte i en database.

— Nå er det opp til oss å ta det videre. Det er en del utstyr som strømaggregater, ventilasjonsaggregater, vannfilter, toaletter og dusjer som trenger vedlikehold. Man må huske at tilfluktsrom ikke har vært et stort fokus siden muren falt i Berlin i 1989, som nå har blitt aktualisert med krigen i Ukraina. Det blir viktig å kartlegge behovene, sier Nygaard.

Ved Universitetet i Agder har de nylig gjennomgått rutinene for bruken av tilfluktsrommene.

Mange tilfluktsrom er i dag studentpuber

Khrono har de siste ukene forsøkt å skaffe en oversikt over tilfluktsrom ved alle landets offentlige høgskoler og universiteter, uten å lykkes. Det finnes ingen fullstendig oversikt.

Statsbygg har unntatt opplysningene om tilfuktsrommene i sine bygg fra offentlighet, og viser til forsvars- og sikkerhetshensyn.

Flere av tilfluktsrommene til utdanningsinstitusjonene brukes daglig til helt andre ting — som lager og studentpub, for eksempel. Det er ingen begrensinger for bruk av tilfluktsrom i fredstid. Det er imidlertid krav om at bruken ikke påvirker beskyttelsesevnen, og at rommet må kunne klargjøres som tilfluktsrom i løpet av 72 timer.

Lenger nede i saken kan du se hvor mange tilfluktsrom de enkelte universitet eller høgskoler har.

Tilfluktsrom med uklar status

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har de 24 operative tilfluktsrom. Men de har også to lokaler som er registrert som tilfluktsrom, som: «på et eller annet tidspunkt i forrige århundre ble innredet slik at de ikke kan være operative i løpet av 72 timer» ifølge eiendomsavdelingen.

Dette gjelder tilfluktsrommet i Robert Collets Hus i Botanisk Hage samt tilfluktsrommet i oslostudentenes storstue, Det norske studentersamfunn på Chateau Neuf.

UiOs kommunikasjonsavdeling opplyser at universitetet er i dialog med Sivilforsvaret om en dispensasjonsløsning for midlertidig nedleggelse av tilfluktsrommet i Robert Colletts Hus. «På sikt vil også dette tilfluktsrommet gjøres operativt» skriver de.

Det har vært vanskelig å få god informasjon om hva som er tenkt rundt tilfluktsrommet ved Chateau Neuf. Vi har fått uklare svar fra UiO, og de har endret informasjonen de ga ut tre ganger.

Først fikk vi beskjed om at UiO er i en prosess med å gjøre tilfluktsrommet på Chateau Neuf operativt innen kort tid. Senere opplyste eiendomsavdelingen dette:

«UiO søkte om avvikling av tilfluktsrommet i Chateau Neuf i 2019, men fikk avslag. Vi jobber derfor med å få satt dette tilfluktsrommet i operativ stand og er i en utrednings-/forprosjektfase».

Da Khrono ba om innsyn i søknaden det her vises til, fikk vi dette svaret:

«Vi beklager at vi var upresise i svaret vårt. I 2019 vurderte vi om UiO skulle søke om å avvikle tilfluktsrommet i Chateau Neuf. UiO konkluderte med at det ikke var hensiktsmessig og søkte ikke. Vi har derfor ingen søknad å levere ut. Vi vil nå gå gjennom arkivet og se om det finnes andre relevante dokumenter.»

— God erfaring med å være mange der

Ett av stedene hvor tilfluktsrommet i kjelleren brukes som studentpub, er ved det juridiske fakultetet i Bergen. Puben kalles «Straffbar», og leder av Juristforeningen, Marcus Selsås viser oss rundt.

Det er god plass til mange folk, og det er også lett å lage et stort dansegulv, forteller han.

— Hva tenker du om at dette egentlig er et tilfluktsrom?

— Lokalet eies av eiendomsavdelingen ved UiB. Vi er sinnsykt glade for at vi har bruksrett på det, for det er et rom som gjør veldig mye for det psykososiale miljøet på fakultetet. Det er et viktig tilfluktssted i en stressa og tidvis overveldende studiehverdag. Så det er gull verdt for oss!

Selsås er klar over at rommet også skal kunne tjene en annen funksjon.

— Det er Straffbar veldig godt egnet for. Vi har klart å ommøblere baren på ganske mye kortere tid enn 72 timer før, sier han.

— Tror du dette tilfluktsrommet hadde vært et ok sted å være om det smalt?

— Det tror jeg, i og med at lokalet er nyoppusset for bare et par år siden. Det er også gjort oppgraderinger med tanke på ventilasjon og inneklima — slikt er jo vesentlig hvis man først var nødt til å stue seg inne der. Vi har i hvert fall god erfaring med å være mange der.

Statsbygg vil ikke gi ut informasjon

Det er bare noen av universitetene som eier sine egne bygg. Flere eies av Statsbygg eller leies av private. Noen av universitetene og høgskolene har også henvist Khrono videre til Statsbygg for en oversikt.

Statsbyggs kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim sier at de ikke kan gi ut navn og sted på disse tilfluktsrommene, og viser til § 21 i Offentleglova — «Unntak av omsyn til nasjonale forsvars- og tryggingsinteresser».

Her står det at «Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av nasjonale tryggingsomsyn eller forsvaret av landet».

— De tilfluktsrommene vi har ansvar for, regnes som private tilfluktsrom. Jeg kan ikke si annet enn at det er snakk om mange.

— Mange av universitetene og høgskolene vi har kontaktet direkte har gitt ut informasjon om disse tilfluktsrommene. Mener du da at de har gjort en feil?

— Det kan jeg ikke si noe om.

Vi har også spurt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om de syns det er en riktig vurdering fra Statsbygg sin side å ikke oppgi hvor mange tilfluktsrom de eier.

— Det er kun stedsangivelse av de private tilfluktsrommene som i utgangspunktet er unntatt offentligheten og ikke antall tilfluktsrom, skriver DSB i en e-post.

De forteller at stedsangivelse av de private tilfluktsrommene i utgangspunktet er unntatt offentligheten etter offentleglova § 21.

— Men eier av tilfluktsrommet kan velge å offentliggjøre sine private tilfluktsrom etter en risikovurdering.

Utdanningsinstitusjoner må ikke ha tilfluktsrom

Det finnes cirka 20 000 tilfluktsrom i Norge med plass til cirka 2,5 millioner mennesker. Om lag 600 anlegg er offentlige, og resten er private.

— Vi skiller mellom privat og offentlige tilfluktsrom. Offentlig tilfluktsrom er for alle og ligger ute på kart. Mens private tilfluktsrom er for de som tilhører eller er på besøk i bygget/på eiendommen med tilfluktsrom. Det kan for eksempel være et tilfluktsrom på en skole og tilfluktsrommet er da dimensjonert etter antall elever og ansatte ved skolen, skriver DSB til Khrono.

Et tilfluktsrom skal i oppholdsrommet ha en fri gulvflate på 0,6 kvadratmeter per person.

Som Sivilforsvaret skriver, er private tilfluktsrom «bygget på byggherrens regning. Eier av bygget har ansvaret for å vedlikeholde rommet i fred og klargjøre og drifte rommet ved beredskap».