Debatt

Nå er ikke tiden for kutt i langsiktig forskning

De store linjene må videreføres, også i krisetider, skriver forfatterne fra VIS og Universitetet i Bergen.

Tiår etter tiår med systematisk arbeid har satt oss i stand til å møte kriser med en stadig økende grad av tilpasningsdyktighet og kontroll, skriver innleggsforfatterne.
Tiår etter tiår med systematisk arbeid har satt oss i stand til å møte kriser med en stadig økende grad av tilpasningsdyktighet og kontroll, skriver innleggsforfatterne.
Publisert

I dagens situasjon kan det virke rasjonelt å flytte ressurser fra grunnleggende, langsiktig forskning for å løse kjente problemer på kort sikt. Det er en farlig feilslutning. Den langsiktige forskningen spiller en avgjørende rolle i denne krisen. Som den har gjort i tidligere kriser. Og som den vil gjøre i krisene som kommer.

EUs langtidsbudsjett for perioden 2021-27 vil avgjøre hvor mye penger Europa skal bruke forskning og innovasjon i årene fremover. EUs grunnforskningsprogram, ERC, har fostret et påfallende høyt antall patenter og oppstartsselskaper. Likevel forventes det nå å få en betydelig lavere sum i det ferdige budsjettet enn først antatt. Slike kutt vil ha stor effekt på forutsetningene for grunnleggende, langsiktig forskning i tiåret som ligger foran oss.

Vi er mange som mener dette er et feiltrinn. Uten denne typen forskning ville vi ikke hatt kunnskap om hvordan et virus fungerer. Vi ville heller ikke være i stand til å utvikle tester og medisiner.

Det er ikke all kunnskap som kan anvendes umiddelbart, men all forskning setter ny kunnskap i system. Gang på gang har kunnskap man først ikke så den umiddelbare nytteverdien av vist seg å være avgjørende.

Tirsdag kveld kunngjorde Storbritannias helseminister Matt Hancock i en pressekonferanse at kreftmedisinen Bemcentinib skal testes på koronapasienter. Legemiddelet er valgt ut som første av seks potensielle behandlinger som skal testes i en klinisk fase to-studie. Om det skulle vise seg at Bemcentinib har ønsket effekt mot COVID-19 vil det være en stor seier, ikke bare for global helse, men også for verdensøkonomien.

Selskapet bak Bemcentinib er BerGenBio, som ble opprettet av forskere ved Universitetet i Bergen i 2007. Selskapet har spisskompetanse på et spesifikt protein med relevans for kreftforskningen. Nå skal man undersøke om det samme proteinet også spiller en rolle i sykdomsforløpet ved SARS-CoV-2. Intuitivt kan denne historien se ut som et argument for kortsiktige prioriteringer i krisetider, men så enkelt er det ikke.

For dersom beslutningstakere hadde fulgt den samme tankegangen under finanskrisen i 2008 kunne eventyret BerGenBio vært over før det hadde begynt. Liknende argumentasjon kan føres for mye av den kunnskapen Bemcentinib er bygget på. Om vi kutter i støtten til langsiktige forskningsprosjekter og grunnforskning nå går vi glipp av store, fremtidige gevinster som kan vise seg å være avgjørende på sikt.

Derfor er det viktig at aktører i privat næringsliv, i staten og i akademia ikke bare ser suksesshistoriene fra anvendt forskning, men også opprettholder støtten til den grunnleggende, langsiktige forskningen.

Tiår etter tiår med systematisk arbeid har satt oss i stand til å møte kriser med en stadig økende grad av tilpasningsdyktighet og kontroll. Herunder finner vi også krisene som aldri kom, takket være kunnskapsbaserte, forebyggende tiltak. Samlet verdiskapning fra grunnleggende, langsiktig forskning er av en sånn størrelsesorden at den er vanskelig å ta inn over seg.

Nå er det opp til beslutningstakere i alle grener av samfunnet å sørge for at støtten til denne forskningen opprettholdes også gjennom økonomiske nedgangstider. Det er avgjørelsene vi tar nå som skal bære oss gjennom den neste krisen.