Vil ha fellespott for muliggjørende forskning

I forrige uke fikk Norge en egen Forsknings- og høyere utdanningsminister i Iselin Nybø.

Administrerede direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, synes det er flott at det nå har kommet en minister med eksplisitt mandat om å løfte forskningspolitikken og koordinere den sterkere.

— Ved å dele departementet i to har vi fått en minister med økt kapasitet til å jobbe både med forskning og innovasjon innen eget departements portefølje, men ikke minst på tvers av alle departementene, sier Røttingen.

Lovende for muliggjørende forskning

Røttingen viser til sektorprinsippet for forskningen og at Norge med ny regjering nå har 19 statsråder som alle er forskningsministere på sine felt, riktignok én av dem med stor F.

— Dette gir klare forventninger hos oss om at forskningspolitikk vil bli løftet mer frem politisk.

Han mener det gir økt rom for å få til felles satsninger på tvers av departementene og bedre koordinering. Ifølge Forskningsrådsdirektøren er det noen felt som krever spesiell oppmerksomhet:

— Denne nye ministerposten er spesielt lovende for forskning på muliggjørende teknologi; digitalisering, nanoteknologi og bioteknologi; disse skaper ny teknologi som vil kunne gi nye løsninger på ulike samfunnsutfordringer. Disse er sterkt tverrsektorielle, og dermed vanskelige å prioritere - en sterk forskningsminister som peker på disse områdene vil være viktig.

20 prosent til overordnet forskning

Røttingen viser videre til at det har vært en økning på dette feltet allerede, og at Høyre i valgkampen lovet 1 milliard til forskning på muliggjørende teknologi i denne stortingsperioden. I kombinasjon med sterkere koordinering fra Kunnskapsdepartementet vil han også ha finansiering til sektoroverskridende forskning:

— Vi har foreslått en handlingsregel for forskningsfinansiering som innebærer at et politisk tilslag for et departement for økte forskningsmidler, må følges med ytterligere 20 prosent til en overordnet fellespott, sier han, og peker på post 53 under Kunnskapsdepartementet.

​Forskningsrådet er særlig opptatt av behovet for kunnskap knyttet til samfunnsendringer i Norge og internasjonalt, som migrasjon og integrering, og utfordringene og mulighetene det gir.

— Senest i dag hørte vi nyheter om vi at forskjellene i verden øker. Vi trenger kunnskap om ulikhet og fattigdom, hvordan vi kan løse konflikter ved hjelp av kunnskap og innsikt, sier Røttingen.