Møtt av «manifest» med krav om å plassere forskning i sentrum for EU-debatt

Brussel (Khrono): «Pandemien har brakt forskning og teknologi til hjerte av den offentlige debatten. Betydningen av internasjonalt samarbeid innen forskning og innovasjon har aldri vært så klart oppfattet av opinionen. Utviklingen og produksjonen av og Covid-vaksiner, på rekordtid, er en ekstraordinær vitenskapelig produksjon muliggjort av offentlige og private investeringer i forskning og innovasjon.»

Ordene er hentet fra et opprop signert en rekke europeiske aktører innen forskning og innovasjon. Det er også omtalt i Universitetsavisa.

Oppmerksomheten rundt forskningen er et «momentum» som må gripes, mener de.

Oppropet — som er utformet som et manifest — er rettet mot den såkalte Konferansen for Europas framtid, der EU-institusjonene skal diskutere kontinentets framtid med EUs innbyggere.

Det ble en kalddusj for sektoren da det ble presentert ni tema som skal legge grunnen for debatten. Forskning og innovasjon var ikke blant dem.

Uklart hva som skal oppnås

— Dette er en mobilisering for å få forskning og innovasjon på bordet, sier prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande, til Khrono.

les også

Ny ERC-sjef til Khrono: — Vi kunne lett ha finansiert dobbelt så mange prosjekter

NTNU er det eneste norske universitetet blant de opprinnelige aktørene bak oppropet. I tillegg er Universitetet i Oslo med gjennom universitetsnettverket The Guild, mens Universitetet i Bergen er med gjennom universitetsnettverket Coimbra Group.

Massimo Busuoli, som leder NTNUs kontor i Brussel, sier til Khrono at det var nettopp fraværet av forskning blant temaene for konferansen, som gjorde at de lanserte oppropet.

Han peker også på at det ikke er klart hva Konferansen for Europas framtid egentlig vil oppnå. Det er uenighet om dette blant EU-institusjonene, mens EU-parlamentet ser det som en mulighet til å reformere EU-traktatene, er dette blitt utelukket av medlemsland, påpeker Science Business.

— Selv om det praktiske resultatet av konferansen fortsatt ikke er helt klart, forventer vi at det vil få innflytelse på utformingen av fremtidige prioriteringer, vi må sørge for at forskning og innovasjon er en del av dette, sier Busuoli til Khrono.

Peker ikke ut en forskningspolitisk retning

Det pekes ikke ut en politisk retning i oppropet, aktørene bak er ikke samstemte i hvilken politikk som trengs. Det ligger ingen konkrete forskningspolitiske forslag i oppropet, det som samler dem er kravet om å gjøre forskning til en sentral del av de politiske debattene i EU.

I oppropet oppfordres det til plassere forskning og innovasjon i kjernen av debatten om EUs framtidige utfordringer og prioriteringer. Busuoli legger ikke skjul på at det ligger en frykt for at betydningen av forskningen skal svekkes.

— Selv om forskning og innovasjon kan integreres i tema som klimaendringer, helse og digital transformasjon, er faren for at betydningen av forskning og innovasjon «utvannes» til stede, det må unngås, sier han.

Tror på at oppropet vil få betydning

Busuoli sier han ikke har noe svar på hvorfor forskning og innovasjon ikke er gjort til et viktig tema for EU-konferansen.

— Jeg håper i det minste at det er blitt vurdert som en del av rammen for diskusjonene rundt de ulike temaene, sier han og fortsetter:

— Men siden forslagene kommer fra enhver som legger dem inn på konferansens nettside og bare de beste ideene ender opp i den endelige debatten, er det en stor fare for at forskning og innovasjon sjelden blir et sentralt element i framtidige debatter, det må unngås.

les også

16.000 akademikere i kamp for forskningspenger i EU

Oppropet kommer sent, debatten EU-kommisjonen sparket i gang har pågått siden mai, det er varslet en konklusjon til våren. Vil egentlig et opprop endre noe som helst? Busuoli mener det er mulig, med en kritisk masse av spillere og innbyggere i ryggen.

— Institusjonene har tidligere vist en nødvendig fleksibilitet til å få på plass korrigerende tiltak etter påtrykk fra interessenter, sier han.

Grande sier på sin side av kraften i oppropet er avhengig av hvor mange som signerer.

— Håpet er at det skal bli bred oppslutning om budskapet i manifestet, da vil det få påvirkningskraft, mener han.

Oppdatert onsdag 11.35, med at Universitet i Bergen er med gjennom nettverket Coimbra.