Prorektor på OsloMet, Morten Irgens, skriver om behovet for satsing på kunstig intelligens i norge sammen med Olav Lysne, direktør Simula Metropolitan Center for Digital Engineering, Ole-Christoffer Granmo, leder for Center for Artificial Intelligence Research at University of Agder, og Jim Tørresen, leder av Forskningsgruppe for robotikk og intelligente systemer ved Universitetet i Oslo.
Prorektor på OsloMet, Morten Irgens, skriver om behovet for satsing på kunstig intelligens i norge sammen med Olav Lysne, direktør Simula Metropolitan Center for Digital Engineering, Ole-Christoffer Granmo, leder for Center for Artificial Intelligence Research at University of Agder, og Jim Tørresen, leder av Forskningsgruppe for robotikk og intelligente systemer ved Universitetet i Oslo.

Kunstig intelligens er en stor mulighet for Norge

Forskning. Kunstig intelligens er i ferd med å forandre verden. Det er noen ganger sagt at den beste måten å møte fremtiden på er å skape den. La oss ikke overlate det til andre.

Publisert   Sist oppdatert

Vi lever i en kunnskapsdrevet verden. Kunnskap gir økonomisk, kulturell og sikkerhetsmessig tyngde.

Et kunnskapsområde hvor dette er svært aktuelt er “kunstig intelligens”, ofte forkortet “AI” fra engelsk “Artificial Intelligence”. AI ble først ble beskrevet som et fagfelt på midten av femtitallet, men har ikke vært lett å definere. Det har snarere vært et bevegelig mål, enn et avgrenset forskningsfelt.

AI refererer hovedsakelig til forskning og utvikling for å forstå og etterligne menneskelig atferd og egenskaper. Det er mange slike egenskaper, og AI består i praksis av en stor samling teknologier. Til sammen er de blant de mest transformerende i dette århundre. De er sentrale komponenter i applikasjoner, tjenester og systemer som påvirker våre dagligliv, adresserer store samfunnsutfordringer, og endrer offentlige tjenester og nasjonal sikkerhet.

Det er sunt å være skeptisk til teknologiopphausing (eller «hype»), og AI har flere ganger vært løftet frem som det «neste store». Det som er forskjellig fra tidligere, er at det ikke bare er én enkelt teknologi eller ett spesifikt fagfelt som har tatt et syvmilssteg. Nå har miniatyrisering, digital infrastruktur, styrket regnekraft og datatilgang, og forenkling i bruk fundamentalt endret mulighetene for videreutvikling og utnyttelse av AI-teknologier. Resultatene ser vi i praktiske løsninger.

Det er ti år siden et menneske klarte å vinne over de beste sjakkprogrammene. Enkelte medisinske analyser, for eksempel tolking av medisinske bilder, gjøres mer nøyaktig av dataprogrammer enn spesialister. Førerløse kjøretøy testes ut i stadig mer komplekse omgivelser. Vi snakker til mobiltelefonen og den snakker til oss. Den gjenkjenner ansiktet vårt, og oversetter språk.

Datamaskiner utfører forsikringsvurderinger, aksjespekulering og bokføring. Stadig flere oppgaver som man trodde bare kunne utføres av mennesker, utføres nå av avansert teknologi.

I tillegg har AI-teknologiene et stort potensiale til å øke produktivitet, senke kostnader, påvirke kommersielle markeder, og drive fram innovasjon, økonomisk vekst og konkurranseevne.

AI-teknologiene er en ny produksjonsfaktor (ikke bare en produktivitetsøker) og en såkalt «game changer». Derfor er det store forventninger til framtidige inntekter fra AI-baserte produkter og tjenester. Men det er avhengig i at det investeres i kunnskap.

Data-maskiner utfører forsikrings-vurderinger, aksje-spekulering og bokføring. Stadig flere oppgaver som man trodde bare kunne utføres av mennesker, utføres nå av avansert teknologi.

I USA har privat sektor investert store summer på AI. Kina fulgte opp i 2017 med et ambisiøst mål om å oppnå verdensdominans innen AI innen 2030, da den kinesiske AI-relaterte industrien skal nå en størrelse på åtte norske statsbudsjetter årlig. I juli holdes den internasjonale AI-konferansen i Stockholm. Av de mange hundre aksepterte artiklene kommer ca. 60 prosent fra østen, og mindre enn 20 prosent fra Europa.

Europakommisjonens budsjettforslag for neste periode inkluderer økt finansiering for forskning og innovasjon. Det forventes at programmet også vil bidra til AI-forskning, men budsjettforslaget vil langt fra gi den finansieringen eller kompetanseutviklingen som landene i Europa trenger.

25 europeiske land skrev nylig under på en intensjonserklæring om å styrke sin finansiering av AI-forskning, og EU-kommisjonen fulgte opp med foreløpige planer for å styrke europeisk forskning, innovasjon og verdiskaping om og med hjelp av AI.

I begynnelsen av juni ble det også publisert et opprop fra 600 prominente forskere og eksperter som oppfordret til å styrke AI-forskning og etablere «CLAIRE», en konføderasjon av forskningslaboratorier i kunstig intelligens i Europa.

For å vinne finansiering, delta i internasjonale prosjekter, bli invitert inn i europeiske forskningsnettverk, og styrke egen innovasjon, verdiskaping og sysselsetting, må de enkelte land ha sterke forskningsmiljøer. Flere land i Europa har lenge arbeidet med å styrke sin forsknings- og innovasjonskapasitet på AI, blant annet har Finland, Frankrike og Storbritannia lansert omfattende planer og ambisjoner for sin forskning og utvikling innenfor AI.

Hva bør så Norge gjøre? I vårens tilstandsrapport for forskning og høyere utdanning tegner regjeringen et svært trist bilde. Investering i akademisk forskning på IKT og AI gikk i årene 2010 til 2016 ned med hele 19 prosent. Det er færre forskere, færre stipendiater og færre doktorgrader, og dette selv etter en svært kritisk internasjonal evaluering i 2012 av Norges innsats på IKT-forskning.

Velger vi de riktige tilnærmingene, har vi gode muligheter for å bli best på områder innenfor AI. Men det er bare en del av argumentet. Norge må ivareta og styrke sin kompetanse for å kunne være både selvstendige aktør og europeisk samarbeidspartner i utviklingen av kunnskap, kompetanse, teknologi og applikasjoner innen AI.

Det er derfor gledelig at Norge er blant de 25 europeiske landene som i april signerte intensjonserklæringen om å styrke nasjonal finansiering av AI-forskning. Vi har et godt utgangspunkt, og flere norske institusjoner har arbeidet målrettet for å utvikle gode fagmiljøer: Universitetet i Agder med sitt “Centre for Artificial Intelligence Research” (CAIR), Universitetet i Oslo med sin “Research Group for Robotics and Intelligent Systems” (ROBIN), OsloMet med sin «Applied AI Group», og “Autonomous Systems Group», Telenor og NTNU med sitt samarbeid for å etablere «Telenor-NTNU AI-Lab» og Simula og OsloMet med sitt samarbeid for å etablere forskningssenteretet SimulaMet og dens «Machine Intelligence Department» (MIND).

Det er også viktig for Norge at initiativet til CLAIRE-oppropet har kommet herfra.

Hva er veien videre? Norske kompetansemiljøer stiller seg til rådighet for myndighetene. Vi vil være en god dialogpartner og idéskaper, og starter med å foreslå et nasjonalt forskningsnettverk i kunstig intelligens med ambisjon om å bli et sterkt medlem av en europeisk koordinert innsats.​