Uenighet om tallene

Moe: «Svært uheldig» hvis noen pynter på tallene om midlertidig ansatte

Statsråd Ola Borten Moe vil vurdere nye lov­bestemmelser om midlertidighet.

— Jeg legger til grunn at styrene må ha oppmerksomhet på utviklingen i de ulike stillingskategoriene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe..
— Jeg legger til grunn at styrene må ha oppmerksomhet på utviklingen i de ulike stillingskategoriene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe..
Publisert

Khrono har sett på utviklingen og hvordan universitetene har klart å få ned midlertidigheten.

Hovedforklaringen er helt entydig. Det handler om tydelige endringer nettopp i gruppen forskere som er ansatt på eksterne midler. Langt flere av dem er ikke lenger midlertidig ansatt, men kategoriseres som «fast midlertidig» ansatt.

Disse endringene forklarer hele 80 prosent av den nedgangen universitetene rapporterer om.

Press for nedgang

Fakta

*Ny beregningsmåte av midlertidighet

  • Kunnskapsdepartementet satte ned en arbeidsgruppe i 2020 med representanter også fra DBH/NSD og Forskerforbundet.
  • De har kommet fram til en omforent løsning ved føring av midlertidghetsstatistikken, som er innført i 2021, også bakover i tid.
  • Den innebærer blant annet at alle åremålsstillinger holdes helt utenfor når man beregner midlertidighet.
  • Samtidig regnes nå de faglige lederne, som instituttledere, som faglige og ikke administrativt ansatte.
  • Forskerforbundet mener fortsatt at de åremålsansatte ved de kunstfaglige høgskolene skal regnes som midlertidige, men her fikk de ikke gjennomslag.

Kilde: Arbeidsgruppen

Universitetene og høgskolene har i flere år opplevd et betydelig politisk press for å få ned tallet på midlertidige ansatte. Og tallene viser nedgang.

Nå melder spørsmålene seg: Skyldes nedgangen endret kategorisering av hvem som er midlertidig ansatte og har en endring fra midlertidig til «fast midlertidig» en betydning for de forskerne som opplever endringen?

Hovedtillitsvalgte ved de tre universitetene som i størst grad har endret praksis, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Oslo, sier at resultatet er at man får en skjult midlertidighet, andre peker på at den endrede praksisen først og fremst pynter på statistikken og i liten grad betyr endringer for den enkelte forsker.

Ledelsen ved universitetene er helt uenig og understreker at bakgrunnen for den endrede praksis på ingen måte handler om å få bedre statistikk på midlertidighet.

Har satt lovendring på dagsorden

Khrono har presentert funnene for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

— Hva synes statsråden om denne praksisen ved universitetene?

– Dersom det er riktig at noen institusjoner «pynter på» midlertidighetsstatistikken er det svært uheldig. Vi må kunne forvente pålitelig registrering fra alle universitetene og høgskolene slik at vi har et korrekt bilde av situasjonen som vi alle kan forholde oss til, svarer Borten Moe.

— Hvilke tiltak vil statsråden vurdere for å få ned midlertidigheten?

— Jeg vil i forbindelse med tildelingsbrevene for 2022 gi tydelige signaler til universitetene og høgskolene om våre forventninger når det gjelder midlertidighet, sier Ola Borten Moe og legger til:

— Jeg legger til grunn at styrene må ha oppmerksomhet på utviklingen i de ulike stillingskategoriene. Midlertidigheten i universitets- og høgskolesektoren skal ikke være høyere enn i arbeidslivet ellers, slår han fast.

Regjeringen vil, ifølge statsråden, derfor vurdere bestemmelsene om midlertidighet i arbeidet med ny universitets- og høgskolelov.

Tiltak fra arbeidsgruppe

I tillegg opplyser Kunnskapsdepartementet at de i 2019 tok initiativ til en arbeidsgruppe med representanter fra åtte universiteter og høgskoler som vurderte mulige tiltak for å redusere midlertidigheten.

De forteller at arbeidsgruppen foreslo en rekke tiltak som fortsatt er aktuelle for institusjonene å ta i bruk, blant annet å gjøre om midlertidige ansettelsesforhold til faste, å gå gjennom midlertidige ansettelsesforhold hvert år og å gjøre om til fast ansettelse for de som har krav på det. Videre foreslo arbeidsgruppen å ansette fast selv om det er hjemmel for midlertidighet.

Kunnskapsdepartementet forteller også at det samtidig ble sendt ut et brev til alle de høyere utdanningsinstitusjonene hvor departementet redegjorde detaljert for regelverket og hvilke tilfeller det er mulig å ansette midlertidig, med formål å unngå urettmessig bruk av midlertidige stillinger.

Frykter særlig kvinner skygger banen

Sist uke presenterte Forskerforbundet sin statistikk. De skriver i en presseomtale at kort fortalt viser tallene at midlertidigheten står på stedet hvil, til tross for bred politisk enighet om at bruken av midlertidige stillinger i sektoren må ned.

De legger til at ved en rekke institusjoner har flere blitt midlertidig ansatt siden 2020. Det gjelder blant annet Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, OsloMet, NHH, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet.

Leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, er bekymret over at tallene for midlertidighet ikke ser ut til å gå ned.

Til Klassekampen sier Lind at frykter at det er færre som vil våge å satse på en karriere i akademia.

— Det er en stor uforutsigbarhet i sektoren som kan få konsekvenser for rekrutteringen av yngre forskere. Jeg er særlig bekymret for at vi kan miste mange dyktige kvinner med tanke på de usikre arbeidsforholdene, sier hun til avisen.

Powered by Labrador CMS