«FELLESLØFTET»

Mistet 25 mill: — Forsknings­rådet driver lurendreieri

Daniel Naurin og kollegene fikk grønt lys for et 25 millioners forskningsprosjekt i det såkalte fellesløftet. Nå uteblir pengene.

— Når Forskningsrådet lyser ut slike midler som i Fellesløftet inngår de en overenskomst med forskersamfunnet. Om vi jobber hardt og bygger opp tverrvitenskapelige prosjekter lover vi å finansiere de beste. Om det ikke skjer vil det kunne få ødeleggende konsekvenser for den tilliten som er bygget opp
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det var i september i fjor direktør Daniel Naurin ved Arena-senteret for Europastudier så utlysningen om samarbeidsprosjekter fra Forskningsrådet i det såkalte «Fellesløftet». Et tverrfaglig opplegg ble bygget, med formål om å studere utviklingen der flere europeiske stater avdemokratiseres og hva som kan gjøres for å motvirke en slik trend.

— I vårt tilfelle er det et nytt samarbeid mellom jurister, statsvitere og filosofer. Vi jobbet hardt i mange uker med søknaden som ble sendt inn i februar. Vi har fått melding fra Universitetet i Oslo at prosjektet får finansiering fra dem. Det samme fikk vi vite fra Forskningsrådet. Men så kom beskjeden om at pengene ikke er på plass etter at statsbudsjettet ble lagt frem. Det er ødeleggende for den tilliten som finnes mellom det norske forskersamfunnet og Forskningsrådet, sier Daniel Naurin.

Aftenposten meldte først om situasjonen rundt «Fellesløftet»-midlene, der kutt i finansiering til Forskningsrådet i forslaget til statsbudsjett fører til at deres finansiering av «Fellesløftet»-prosjekter ikke kommer.

Ødeleggende konsekvenser

Naurin mener Forskningsrådet har en forpliktelse til å innfri det de har skapt forventning om i utlysningen.

— Når Forskningsrådet lyser ut slike midler inngår de en overenskomst med forskersamfunnet: Om vi jobber hardt og bygger opp tverrvitenskapelige prosjekter lover de å finansiere de beste. Om det ikke skjer vil det kunne få ødeleggende konsekvenser, sier Naurin.

Forskningsprosjektet skulle gå i 5-6 år, til en kostnad på 25 millioner kroner. Halvparten skulle finansieres av UiO og den andre fra Forskningsrådet i tråd med intensjonen i Fellesløftet.

— Prosjektet har som mål å finne ut av hvordan vi bør agere for å motvirke prosesser som handler om avdemokratisering, slik utviklingen er i enkelt europeiske land. Vårt hovedanliggende er Polen og utviklingen der. Dette kan også ha betydelig innvirkning på Norge og vår relasjon til det polske samfunnet. Som vi har betydelig samarbeid og kontaktflater med, sier Daniel Naurin.

Bortkastet

Han viser til at det er betydelige mengder arbeid som er lagt ned i disse søknadene, der ingen får utsikter til finansiering.

— Det var mange søknader, 188 stykker. Nå er jo alt bortkastet dersom dette ikke ordnes opp i.

— Men det er jo langt i fra alle som får innvilget søknader. Så det er jo nokså vanlig at det utføres søknadsarbeid som ikke fører frem?

— Jo, men dette er noe annet. Her har man lyst ut penger som ikke finnes. For meg er dette lurendreieri. Og jeg er bekymret for den langsiktige innvirkningen på tilliten til Forskningsrådet, sier Daniel Naurin.

Teppet trekkes

Totalt er seks forskere engasjert i prosjektet i tillegg til at tre stipendiater skulle ansettes.

— Vi kommer ikke til å slutte å forske, men dette er et alvorlig tilbakeslag. Uavhengig av hva som har skjedd er det to personer som har makt og ansvar i forhold til å rydde opp. Det er statsråd Ola Borten Moe og direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit. Jeg forventer at det ordner opp i dette, sier Daniel Naurin.

— Det kan jo være at det er andre prioriteringer?

— For min del er det greit å diskutere hvor mye penger som skal gå til forskning i Norge. Og der finnes det selvfølgelig ulike hensyn og meninger. Men her var det inngått en overenskomst ved en utlysning. De har bedt oss engasjere oss i søknadsarbeidet og så trekkes teppet under oss. Det er oppsiktsvekkende og potensielt ødeleggende, sier Daniel Naurin.

Se egen artikkel med Forskningsrådets kommentarer.

ola borten moe nyheter kunnskapsdepartementet forskningsrådet arena senter for europastudier forskningsmidler uio fellesløftet daniel naurin statsbudsjettet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS