Misforstått om strategiforslag
Forskning. FNs bærekraftsmål kan ikke nås gjennom grunnforskning alene, skriver John-Arne Røttingen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette innlegget er en replikk til innlegget «Forskningen ut med badevannet» av Anfinset, Bergsvik og Rio, som stod på trykk 17. februar 2020.
I et innlegg 17/2 hevder professorene Rio, Bergsvik og Anfinset (UiB) at Forskningsrådets utkast til strategi er preget av mål om kortsiktige gevinster og at Forskningsrådet framstår som et direktorat for næringsutvikling. Vi setter pris på kommentarer til strategien og har som kjent en åpen innspillsrunde nå, men dette er påstander, som i tilfelle de hadde vært riktige ville bryte med både Forskningsrådets mandat og med strategiens intensjon og brede nedslagsfelt.
Som forfatterne påpeker, er målene i strategien forankret i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) og regjeringens mål for Forskningsrådet. Gjennom disse styringsdokumentene skal Forskningsrådet ivareta et mangfold av oppgaver som spenner fra grunnleggende forskning til forskningsstøttet innovasjon.
Forfatterne hevder at dette er en strategi for næringsrettet forskning og slik en oppgave for Innovasjon Norge. Det er nylig foretatt en omfattende kartlegging av det næringsrettede virkemiddelapparatet nettopp for å vurdere grenseflatene mellom blant annet Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Den konkluderer med at Forskningsrådet er den mest hensiktsmessige blant virkemiddelaktørene for å ivareta støtten til forskningsbasert innovasjon — koblet til de andre oppgavene Forskningsrådet skal ivareta. Vedtektene til Forskningsrådet beskriver denne helheten godt gjennom å fastslå at Forskningsrådet blant annet skal «ivareta grunnleggende forskning, arbeide for utvikling av fag og disipliner og for flerfaglighet i forskning, støtte forskning som bidrar til samfunnsdebatt, utviklingen av demokratiet og grunnlaget for politikkutformingen, arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet, og arbeide for sammenheng mellom grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon».
Konklusjonene i konsulentrapporten i områdegjennomgangen bygger blant annet på premisset om at forskning og innovasjon henger tett sammen, og at sammenhengen ikke er lineær. Forskningslitteraturen om hvordan forskning skjer, viser at moderne forskning både i akademia og langt på vei i næringslivets egne laboratorier, skjer i samspillet mellom disse forskningsartene — og ikke i tråd med forfatternes lineære forståelse.
Norge har tatt konsekvensene av behovet for sammenheng og helhet i forsknings- og innovasjonspolitikken. Vi har derfor ett samlet forskningsråd. Det gir oss en unik posisjon for å lykkes med den sammenkobling av forskningsinnsatser som de komplekse bærekraftsutfordringene krever — og som forfatterne er opptatt av. Norge, med sitt ene forskningsråd, har inntil nylig vært relative unike i verdenssammenheng, men Storbritannia fulgte nylig etter og slo sammen alle sine forskningsråd, blant annet med begrunnelsen at det vil sette dem bedre i stand til å løse de store samfunnsutfordringene, og andre land vurderer også å skape større grad av helhet.
Forskningsstøttet innovasjon er altså ett av Forskningsrådets oppdrag, i tillegg til de omfattende oppgavene knyttet til både nysgjerrighetsdrevet forskning og utfordringsdrevet forskning, sistnevnte myntet på å løse de store utfordringene Norge og verdenssamfunnet står ovenfor. Skal vi løse disse, må vi, som utkastet til strategi påpeker; tilrettelegge bedre for samarbeid på tvers av fag, sektorer, finansieringskilder og land, og for i høyere grad å se grunnforskning, anvendt forskning, innovasjon og verdiskapning i sammenheng. Ikke minst må dette sees i kontekst av Forskningsrådets brede internasjonale engasjement og aktiviteter.
Anerkjennelse av begge deler er ikke dobbeltkommunikasjon eller et skalkeskjul for å fremme norsk økonomi, slik forfatterne hevder.
John-Arne Røttingen
FNs bærekraftsmål kan ikke nås gjennom grunnforskning alene. Det kan heller ikke nås uten tydelige satsing på langsiktig grensesprengende forskning. Nettopp derfor er også det en av strategiens klare mål. Anerkjennelse av begge deler er ikke dobbeltkommunikasjon eller et skalkeskjul for å fremme norsk økonomi, slik forfatterne hevder. Det er å anerkjenne utfordringenes komplekse natur og det faktum at utfordringene krever en omfattende dugnad med forsknings- og innovasjonssiden som opplagte aktører, men også fra andre deler av samfunnet. Strategien er tydelig på behovet som forfatterne etterspør, å tenke nytt og oppfordre til nye koblinger på tvers. Skal forskning og innovasjon bidra effektivt til å løse bærekraftsutfordringene er det behov for en miks av virkemidler som understøtter hverandre.
Forskningsrådet har lenge eksperimentert med nye virkemidler for forskning og innovasjon, og med nye kombinasjoner av eksisterende virkemidler. Vi vil i tråd med strategien også utprøve nye samarbeidskonstellasjoner på tvers av land, fag, sektorer og finansieringskilder. Brede utlysninger, ikke spesifikke bestillinger til forskningsmiljøene slik forfatterne hevder, er en del av dette. Dette er en del av den omlegging som Forskningsrådet nå gjennomfører for å sikre både høy kvalitet og større fleksibilitet i den bredden av forskning vi investerer gjennom våre konkurransearenaer.
