Marie Curie-ordningen

Millioner til europeiske doktorgrads­programmer som ledes fra Norge

29 doktorgradsprogrammer med til sammen 55 norske deltakere er sikret millioner gjennom Marie Curie-ordningen. Sju av dem koordineres fra Norge.

Professor Øystein Aas ved NMBU leder et av sju prosjekter som koordineres fra Norge.
Espen Løkeland-Stai
Tekst:
Publisert

Brussel (Khrono): — Det handler om det vi på norsk kaller besøksforvaltning, om å skaffe ny kunnskap om den både viktige og dels økte bruken av natur- og friluftsområder, som delvis har vært drevet av en kraftig vekst i naturbasert turisme.

Det sier professor Øystein Aas ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning på NBMU om et prosjekt som nå har sikret seg 2,9 millioner euro — i overkant av 33 millioner kroner — gjennom ordningen Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA). På toppen av dette får de finansiering fra eget universitet.

Torsdag ble det delt ut milliarder av kroner gjennom ordningen, som er en del av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, nærmere bestemt den delen som handler om fremragende forskning, med et uttalt mål om å fremme forskermobilitet.

Det ble til sammen delt ut 429 millioner euro — nær fem milliarder norske kroner med dagens kurs — i torsdagens utdeling.

Av disse vil nær 160 millioner kroner gå til ansettelse av doktorgradsstipendiater ved norske institusjoner, og noen av dem til to prosjekter som koordineres fra NMBU, deriblant prosjektet Aas leder.

1650 doktorgradskandidater

Det er bare en måned siden Khrono skrev at norske institusjoner jublet over millioner gjennom den såkalte Marie Curie-ordningen. Så hvorfor kommer det en ny tildeling nå?

Dette er ikke den samme typen midler som i forrige runde.

I februar ble delt ut stipender til enkeltpersoner på postdoktor-nivå, for opphold ved en institusjon i et annet land. Totalt ble 43 prosjekter i Norge innstilt til finansiering.

Torsdagens tildeling gjaldt derimot støtte til doktorgradsprogrammer, der nettverk av institusjoner i ulike land skal utdanne doktorgradskandidater innen samme prosjekt.

De nær fem milliardene fordeler seg på 149 doktorgradsprogrammer som skal finansiere utdanning av 165o doktorgradskandidater. En oversikt fra Forskningsrådet viser at det blant disse er 29 programmer med til sammen 55 norske deltakere. I tillegg er det åtte norske deltakelser i fire søknader som står på venteliste.

Sju koordinert fra Norge

Sju av de 29 programmene er koordinert fra institusjoner i Norge: NMBU (2), Universitetet i Oslo (2), Universitetet i Bergen (1), NTNU (1), UiT - Norges arktiske universitet (1).

Dette er langt flere enn ved forrige utlysning i 2021. Den gangen lyktes bare én av 22 norsk-koordinerte søknader, mot sju av 25 i årets utlysning.

— At hele syv av dem koordineres fra norske institusjoner, viser at norsk forskerutdanning holder et svært høyt nivå, heter det i en uttalelse fra administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet, som sender en gratulasjon til de som har sikret seg midler.

Tildelingen viser at norsk forskerutdanning holder et høyt nivå, mener Mari Sundli Tveit.

Gjennom disse nettverkene «utvikles fremtidens forskertalenter, med forskerutvikling og eksellense på alle nivå», slår Sundli Tveit fast og viser til at programmet «legger stor vekt på mobilitet mellom land og sektorer, og kobler forskning og innovasjon».

Totalt for programmene med norsk deltakelse vil det bli ansatt rundt 47 stipendiater ved norske institusjoner, 15 av dem i de sju som er koordinert fra norske institusjoner. Summen for alle stipendiatene med norsk vertsinstitusjon er i underkant av 14 millioner euro, eller rundt 160 millioner norske kroner.

Samarbeid mellom seks universiteter

Programmet som Øystein Aas ved NMBU er prosjektleder for, er et samarbeid mellom seks universiteter i Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland og Latvia. Hele denne regionen hadde ifølge Aas en kraftig vekst i den naturbaserte turismen fram til koronapademien.

— Gjennom pandemien så vi hvordan naturen ble tatt i bruk i en mer nærmiljøsammenheng, i markaområdene rundt Oslo var det for eksempel en eksplosjon i bruk, alt av kulturtilbud var stengt, alle innendørsaktiviteter, som treningssentre, var stengt, sier han.

Men dette er bare ett av utgangspunktene for prosjektet, det andre handler om innhenting av data som grunnlag for en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning. Aas peker på muligheten til å hente inn data fra sekundære datakilder, som ikke er tatt så mye i bruk enda, i stedet for å drive relativt kostbar overvåking, eller datainnsamling, i felt, med eget utstyr.

— Det er mange nye muligheter til å for eksempel bruke data fra mobiltelefontrafikk eller apper som Strava, sosiale medier har informasjon om tid, sted og aktiviteter. Å ta i bruk dette på måter som både gir oss ny informasjon om menneskers besøk i naturen på en mer effektiv måte, er noe av det dette prosjektet skal jobbe med, sier han.

I presentasjonen av prosjektet beskrives det som et «underutforsket fjell av data» som skal brukes i prosjektet for «å utvikle et evidensbasert, effektivt rammeverk» for overvåking av besøk og styring i vernede områder og rekreasjonsområder.

To prosjekter ved NMBU

Til sammen skal det ansattes ti stipendiater i det fireårige prosjektet, to til tre av dem i Norge. Det er første gang de søkte om disse midlene og Aas sier de ikke hadde ventet å få tilslag på første forsøk.

Det finnes ikke noe samlet oversikt over prosjekter med norsk deltakelse, men fra NMBU får vi opplyst at det andre prosjektet som koordineres fra universitetet ledes av professor Ian Mayer ved Veterinærhøgskolen, med partnere fra Frankrike, Tyskland, Tsjekkia, Nederland og Portugal.

I et sammendrag av dette prosjektet heter det at det har som mål å skape «et varig forsknings- og utdanningsnettverk for en ny generasjon eksperter innen dyrehold, med en bred, tverrfaglig tilnærming til kompleksiteten i moderne dyreproduksjon og bevaring av biologisk mangfold i husdyrhold, med hensyn til økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige behov».

eu øystein aas msca nyheter espen stai
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS