Millioner til europeiske doktorgrads­programmer som ledes fra Norge

Brussel (Khrono): — Det handler om det vi på norsk kaller besøksforvaltning, om å skaffe ny kunnskap om den både viktige og dels økte bruken av natur- og friluftsområder, som delvis har vært drevet av en kraftig vekst i naturbasert turisme.

Det sier professor Øystein Aas ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning på NBMU om et prosjekt som nå har sikret seg 2,9 millioner euro — i overkant av 33 millioner kroner — gjennom ordningen Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA). På toppen av dette får de finansiering fra eget universitet.

Torsdag ble det delt ut milliarder av kroner gjennom ordningen, som er en del av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, nærmere bestemt den delen som handler om fremragende forskning, med et uttalt mål om å fremme forskermobilitet.

Det ble til sammen delt ut 429 millioner euro — nær fem milliarder norske kroner med dagens kurs — i torsdagens utdeling.

Av disse vil nær 160 millioner kroner gå til ansettelse av doktorgradsstipendiater ved norske institusjoner, og noen av dem til to prosjekter som koordineres fra NMBU, deriblant prosjektet Aas leder.

1650 doktorgradskandidater

Det er bare en måned siden Khrono skrev at norske institusjoner jublet over millioner gjennom den såkalte Marie Curie-ordningen. Så hvorfor kommer det en ny tildeling nå?

Dette er ikke den samme typen midler som i forrige runde.

I februar ble delt ut stipender til enkeltpersoner på postdoktor-nivå, for opphold ved en institusjon i et annet land. Totalt ble 43 prosjekter i Norge innstilt til finansiering.

les også

Presser på for flere milliarder til forskning og mer til fremragende forskning

Torsdagens tildeling gjaldt derimot støtte til doktorgradsprogrammer, der nettverk av institusjoner i ulike land skal utdanne doktorgradskandidater innen samme prosjekt.

De nær fem milliardene fordeler seg på 149 doktorgradsprogrammer som skal finansiere utdanning av 165o doktorgradskandidater. En oversikt fra Forskningsrådet viser at det blant disse er 29 programmer med til sammen 55 norske deltakere. I tillegg er det åtte norske deltakelser i fire søknader som står på venteliste.

Sju koordinert fra Norge

Sju av de 29 programmene er koordinert fra institusjoner i Norge: NMBU (2), Universitetet i Oslo (2), Universitetet i Bergen (1), NTNU (1), UiT - Norges arktiske universitet (1).

Dette er langt flere enn ved forrige utlysning i 2021. Den gangen lyktes bare én av 22 norsk-koordinerte søknader, mot sju av 25 i årets utlysning.

— At hele syv av dem koordineres fra norske institusjoner, viser at norsk forskerutdanning holder et svært høyt nivå, heter det i en uttalelse fra administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet, som sender en gratulasjon til de som har sikret seg midler.

Gjennom disse nettverkene «utvikles fremtidens forskertalenter, med forskerutvikling og eksellense på alle nivå», slår Sundli Tveit fast og viser til at programmet «legger stor vekt på mobilitet mellom land og sektorer, og kobler forskning og innovasjon».

Totalt for programmene med norsk deltakelse vil det bli ansatt rundt 47 stipendiater ved norske institusjoner, 15 av dem i de sju som er koordinert fra norske institusjoner. Summen for alle stipendiatene med norsk vertsinstitusjon er i underkant av 14 millioner euro, eller rundt 160 millioner norske kroner.

Samarbeid mellom seks universiteter

Programmet som Øystein Aas ved NMBU er prosjektleder for, er et samarbeid mellom seks universiteter i Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland og Latvia. Hele denne regionen hadde ifølge Aas en kraftig vekst i den naturbaserte turismen fram til koronapademien.

— Gjennom pandemien så vi hvordan naturen ble tatt i bruk i en mer nærmiljøsammenheng, i markaområdene rundt Oslo var det for eksempel en eksplosjon i bruk, alt av kulturtilbud var stengt, alle innendørsaktiviteter, som treningssentre, var stengt, sier han.

Men dette er bare ett av utgangspunktene for prosjektet, det andre handler om innhenting av data som grunnlag for en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning. Aas peker på muligheten til å hente inn data fra sekundære datakilder, som ikke er tatt så mye i bruk enda, i stedet for å drive relativt kostbar overvåking, eller datainnsamling, i felt, med eget utstyr.

les også

Flere utenlandske forskere til Norge med EU-stipend

— Det er mange nye muligheter til å for eksempel bruke data fra mobiltelefontrafikk eller apper som Strava, sosiale medier har informasjon om tid, sted og aktiviteter. Å ta i bruk dette på måter som både gir oss ny informasjon om menneskers besøk i naturen på en mer effektiv måte, er noe av det dette prosjektet skal jobbe med, sier han.

I presentasjonen av prosjektet beskrives det som et «underutforsket fjell av data» som skal brukes i prosjektet for «å utvikle et evidensbasert, effektivt rammeverk» for overvåking av besøk og styring i vernede områder og rekreasjonsområder.

To prosjekter ved NMBU

Til sammen skal det ansattes ti stipendiater i det fireårige prosjektet, to til tre av dem i Norge. Det er første gang de søkte om disse midlene og Aas sier de ikke hadde ventet å få tilslag på første forsøk.

Det finnes ikke noe samlet oversikt over prosjekter med norsk deltakelse, men fra NMBU får vi opplyst at det andre prosjektet som koordineres fra universitetet ledes av professor Ian Mayer ved Veterinærhøgskolen, med partnere fra Frankrike, Tyskland, Tsjekkia, Nederland og Portugal.

I et sammendrag av dette prosjektet heter det at det har som mål å skape «et varig forsknings- og utdanningsnettverk for en ny generasjon eksperter innen dyrehold, med en bred, tverrfaglig tilnærming til kompleksiteten i moderne dyreproduksjon og bevaring av biologisk mangfold i husdyrhold, med hensyn til økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige behov».