Rektor Svein Stølen: Er enig i at de må bli bedre på midlertidighet, men stiller krav tilbake til Nybø

Akademikerne trakk opp debatten rundt midlertidighet i forkant av at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble behandlet i Stortinget tirsdag 19. februar.

Les også: Akademikerne: — Akademia er en versting

Arbeiderpartiets Nina Sandberg og Martin Henriksen støttet opp under Akademikernes uro i et innlegg.

Les også: Trygge jobber er viktig for alle – også kunnskapsarbeidere

— Høy midlertidighet kan gjøre forskning til en lite attraktiv karrierevei, ikke minst for yngre forskere. Vi vet at forskere i snitt er over 40 år før de får tilbud om fast jobb. Mange må vente langt lengre enn det, skriver de to.

Nybø sier hun vil stille strengere krav

I et innlegg i Khrono svarer så Iselin Nybø blant annet:

«Det er en ukultur når våre universiteter og høyskoler ansetter folk midlertidig der de kunne ansatt fast. Midlertidige tilsettinger gir utrygghet for den enkelte, og bidrar ikke til den langsiktigheten og faglige utviklingen som gir samfunnet offentlige tjenester av høy kvalitet».

Les også: Nå er det flere faste ansettelser i akademia, men jeg er ennå ikke fornøyd

Men hun støtter også Aps synspunkter og skriver:

«Jeg deler bekymringen om at det er for mange midlertidige ansatte, og jeg kommer til å fortsette jobben målrettet for å redusere midlertidigheten i universitets- og høyskolesektoren. I slutten av mars har jeg invitert rektorer ved noen utvalgte universiteter og høyskoler til et møte om dette temaet. Målet med møtet er å få ned bruken av midlertidig ansatte», skriver Nybø.

Svein Stølen, rektor UiO: Krever at Nybø også handler

Svein Stølen er rektor på Universitetet i Oslo (UiO). Han sier at han i det store og hele er enige med alle de som ønsker at midlertidigheten skal ned i akademia.

— For vår egen del må jeg skyte inn at vi har kommet et stykke på vei de siste årene. Tallene viser at vi har flere prosentpoengs nedgang, og jeg håper på en ytterligere forbedring i løpet året som ligger foran oss, sier Stølen.

Han forteller at på samme måte som UiO har en utviklingsavtale med departementet, har rektoratet etablert utviklingsavtaler med fakulteter og museer på UiO.

— Et av de viktige temaene vi adresserer her er nettopp midlertidighet, sier Stølen, og han legger til:

— Rent bortsett fra prosentandeler og lover og regler, skal vi også huske på at dette handler om mennesker, og våre ansattes trygghet.

Les også: Messel (61) har fått sin første faste jobb i akademia etter 25 år

Ber Nybø ta fram Underdalutvalgets rapport

Stølen trekker fram at arbeidet rundt midlertidig handler om tre ting: Strukturert ledelse, å i budsjettarbeidet ikke gjøre forskjell på penger fra ulike finansieringskilder og en god personalpolitikk.

— Nybø ber oss rektorer gjøre mer dristige valg. Den ballen vil jeg gjerne spille tilbake til Nybø. Man er i gang med en redigering av universitets- og høgskoleloven. Jeg ber Nybø være dristig i de forslag som fremmes her. Utgangspunktet var at den nye loven skulle bli en forenkling, ikke inneholde mer kontroll. Dette håper jeg de husker på i arbeidet, sier Stølen.

Han mener det er på tide at man trekker fram Underdalsutvalgets rapport igjen.

— Det er flere viktige ting å ta med seg. For det første er det et stort spenn i vår sektor. Og vi trenger virkemidler som tar høyde for dette, og gir fleksibilitet. Jo mer spesialisert man er som institusjon, jo verre vil det være eksempelvis å flytte om på ansatte.

Han trekker fram spennvidden for UiO mellom museene, fakultetene og Institutt for klinisk medisin hvor koplingen til Oslo universitetssykehus er sterk.

— Vi må få muligheter til å benytte stillingsstrukturer som er forskjellig, tilpasset de arbeidsoppgaver som skal uføres, mener Stølen.

Les også: Saker og innlegg i Khrono om Underdalutvalgets arbeid og rapport

Stilte to sentrale spørsmål gjennom Underdalsutvalget

I mandatet til Underdalsutvalget ble det stilt to sentrale spørsmål:

• «Ivaretar dagens stillingsstruktur i tilstrekkelig grad det spektret av oppgaver som universiteter og høyskoler forventes å ivareta?»
• «Legger stillingsstrukturen godt nok til rette for karriereveier som gjør det attraktivt, for både norske og utenlandske statsborgere, å søke seg til norske universiteter og høyskoler? Stimulerer den også den enkelte medarbeider til å engasjere seg aktivt i faglig utvikling gjennom hele karrieren?»

I sitt sammendrag med konklusjoner avslutter utvalget:

«Tilgjengelighet, popularitet og faktisk bruk av mulige karriereveier påvirkes av en rekke forhold som er uavhengig av stillingsstrukturen. Blant slike forhold er tilgangen på ekstern finansiering, arbeidsmarkedet, kjønnsbalanse, og stillingers attraktivitet (herunder lønnsnivå og øvrige arbeidsbetingelser). Noen av disse faktorene er vanskelige å påvirke, andre kan la seg endre ved politiske beslutninger, andre igjen kan endres gjennom ledelsesbeslutninger i institusjonene, og noen kan stimuleres ved endringer i selve stillingsstrukturen. Det vil si at effekten av de foreslåtte endringer i stillingsstrukturen vil være avhengig av ytre faktorer så vel som institusjonelt lederskap.»

— Store endringer på kort tid

Stølen på sin side trekker også fram at det har skjedd store endringer med kompetansen og arbeidsoppgaver til ulike ansatte på universitetene.

— Mange stillinger fra den tekniske og administrative siden sklir inn i det faglige miljøet. Det kan hende at vi skal rive ned flere skillevegger etterhvert mellom ulike yrkesgrupper og stillinger i akademia, derfor spiller jeg altså også ballen tilbake til Nybø:

— Vi jobber hardt med forbedringer innen midlertidighet. Nå ønsker vi at statsråden tør å ta dristige beslutningen knyttet til ny UH-lov og følge opp Underdalutvalgets rapport.