Messel (61) har fått sin første faste jobb i akademia etter 25 år

Andelen midlertidige ansatte i universitets- og høgskolesektoren har ligget skyhøyt over snittet ellers i arbeidslivet der 1 av 10 er i samme situasjon.

Andelen midlertidige på universiteter og høgskoler totalt sett ligger stabilt høyt. Verstingene, universitetene i Bergen og Oslo, har satt i verk tiltak og har det siste året noe nedgang. Ved UiT Norges arktiske universitet går andelen midlertidige opp igjen fra 2016 til 2017 etter noen år med nedgang.

Hvis alle ansatte regnes med er 1 av 3 på universiteter og høgskoler midlertidig ansatt.

På stedet hvil i mange år

Partene i arbeidslivet i universitets- og høgskolesektoren har blitt enige om å holde åremålsstillinger og stipendiater utenfor når de skal beregne og diskutere midlertidighet og utvikling.

Når man tar bort denne type stillinger lå andelen midlertidige i ordinære undervisnings- og forskerstillinger på universiteter og høgskoler i 2018 på 18,3 prosent.

Andelen midlertidighet i arbeidslivet ellers er ni prosent ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er Forskerforbundet som presenterer tallene for 2018. Midlertidigheten i universitets- og høgskolesektoren har stått på stedet hvil under Solberg-regjeringen.

Se også: Alle tallene til Forskerforbundet her

Jan Messel (61) fast ansatt rett før jul

Jan Messel er historiker og for noen få uker siden fikk han sin første faste ansettelse i akademia. I en alder av 61 år.

— Jeg hadde da vært midlertidig ansatt ved først Høgskolen i Oslo, så Høgskolen i Oslo og Akershus siden 2009, med en kortere periode der jeg ble «luftet», forteller Messel.

Han forteller at oppgavene ved Senter for profesjonsstudier (SPS) på HiO og HiOA stort sett har vært knyttet til prosjekter.

— Dette er nå min første faste stilling i akademia, på et vis på tide da jeg nå er 61 år, sier Messel og legger til:

— Forrige gang jeg hadde fast jobb var som verktøymaker på Mustad fabrikker fram til 1987. Men den var ikke mer fast enn at jeg ble sagt opp da driften ved fabrikken ble innskrenket.

• Les også: Oppsagt timelærer fikk fast ansettelse

Tok hovedfag i 1993

— Hvor lang fartstid hadde du i akademia da du fikk fast jobb?

— Fartstiden i akademia kan sies å være fra 1993 da jeg tok hovedfag. Etter det har jeg stort sett arbeidet med oppdragsforskning, avbrutt av noen år med doktorgradsstipend. Doktorgraden tok jeg i 2010, altså etter at jeg begynte på SPS, svarer Messel.

Messel trekker fram at årsaken til midlertidigheten er ganske sammensatt.

— En grunn er at politikere og institusjonene har ønsket dette for å muliggjøre en fleksibilitet, at institusjonene i større grad skal kunne snu seg om etter samfunnets vekslende behov og etter studenttilstrømningens variasjon, sier han.

Messel legger til:

— En annen grunn er omfanget av prosjektarbeid der spesialisert kompetanse er nødvendig for en kortere periode. Den økonomiske situasjonen for universitetene har også spilt en rolle. I perioder med stor studenttilstrømning har det vært økonomisk lønnsomt å bruke midlertidige timelærere som på en billig måte kunne produsere studiepoeng framfor å ansette folk i faste stillinger som også skulle ha forskningstid.

Han trekker også fram at dette henger altså sammen med at bevilgningene ikke alltid har fulgt økte studenttall og et finansieringssystem som var knyttet opp mot studiepoeng.

Svak bedring i Bergen og i Oslo

Andelen midlertidige er spesielt høy ved Kunsthøgskolen og enkelte vitenskapelige høgskoler.

Forskerforbundet trekker fram at dette primært har sin forklaring i at universitets- og høgskoleloven gir en særlig åremålsadgang for undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Dette gjelder blant annet Kunsthøgskolen i Oslo, Arkitekthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole.

Ved universitetene kan vi merke oss en svak positiv bedring ved UiO og UiB, selv om begge stadig ligger godt over gjennomsnittet i sektoren.

UiT utmerker seg med å gå i motsatt retning og har nå omtrent like stor midlertidighet som UiO og UiB. OsloMet, Universitetet i Agder og NHH utmerker seg i positiv retning ved en andel på 11-12 prosent.

Selv om man ser bedring på de tre verstingene i sektoren universitetene i Bergen (UIB), Oslo (UIO) og Tromsø (UiT), så ligger de godt over snittet i sektoren. De har en prosentandel midlertidige på 23,6 i Bergen, 22,8 i Tromsø og 22,6 i Oslo.

• Les også: Linda drev midlertidig undervisning i 26 år

— Bedre kvalitet med flere fast ansatte

Vi spør avtroppende leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad om hvorfor det er slik.

— Si det. Vi ser litt bedring på både UiB og UiO der rektorene har begynt å ta bedre tak i problemene. Blant annet tilsetter man nå flere i fast stilling som har eksternfinansiering, svarer Aaslestad og fortsetter:

— Og poenget med å trekke fram det er at det er altså mulig å endre noe på situasjonen. Men ledelsen må se problemet og ønske å gjøre noe med det.

Han poengterer at fast jobb er viktig for den enkelte forskeren, og særdeles viktig med tanke på rekruttering av unge forskertalenter, og han trekker fram at flere i fast arbeid ville betydd mye for kvaliteten.

— Det å få fast jobb for en forsker og dermed forutsigbarhet ville faktisk være med på å fremme kvaliteten i arbeidet til denne forskeren, og evnen og muligheten til å tenke langsiktig. Det er litt vanskelig å skjønne at institusjonenes ledelse ikke ser ut til å ta dette helt inn over seg, legger han til.

— Kanskje dempe betydningen av ekstern finansiering av forskning

Historikeren Jan Messel på OsloMet kan feire sin første jul i fast stilling på 31 år. Han peker på at akkurat som årsakene er mangfoldige, er det sikkert også ulike ting som må gjøres for å få færre midlertidige ansatte.

— Økonomien til institusjonene må holde følge med studenttilstrømningen, der også forskningstiden må regnes inn. Kanskje bør også mer av forskningen være initiert av de ansatte forskerne og finansiert av grunnbevilgninger og at den eksternt finansierte forskningen får mindre betydning, sier Messel og fortsetter:

— Jeg synes også man kan diskutere om ikke det sterke ansettelsesvernet i offentlig sektor gjør at institusjonene kvier seg for å ansette folk fast. Men her vil ikke jeg konkludere uten videre.

— Stor ulempe er usikkerheten som blir skapt

— Hva er den største ulempen du ser med den store andelen midlertidige ansatte man har i denne sektoren?

— Den største ulempen er uten tvil usikkerheten hos hver enkelt uten fast stilling. Det er ikke så gøy å ikke vite om du har jobb og inntekt til neste år, sier Messel.

Han fortsetter:

— For unge i etableringsfasen vil det også kunne være vanskelig å få lån. Jeg tror også at for mange midlertidige er negativt for arbeidsmiljøet og at trygghet i jobben i det store og det hele fører med seg at folk gjør en bedre jobb og kan tenke langsiktig, noe som kan være viktig innenfor forskning.

Private bare 10 prosent

Forskerforbundet mener på sin side at det er verd å merke seg at midlertidigheten blant vitenskapelig ansatte ved private høyskoler ligger rundt 10 prosent.

Forskerforbundet trekker fram at det er særlig i forskerkodene at det er mange midlertidige årsverk – og her er to av tre midlertidig ansatte.

Forbundet trekker også fram at i høgskole-/universitetslektorstillingene er midlertidigheten meget høy. Forskerforbundet mener dette vitner om at omfattende undervisningsoppgaver dekkes av midlertidig ansatte uten førstekompetanse.

Også i teknisk-administrative stillinger

Også blant de tekniske og administrativt ansatte i UH-sektoren er midlertidigheten høyere enn landsgjennomsnittet, selv om utviklingen har gått i riktig vei de siste årene.

Blant saksbehandlere og utrederstillinger og blant ingeniørene ligger midlertidigheten på rundt 12 prosent, mens den er betydelig høyere i andre tekniske hjelpestillinger (27 prosent) og kontorstillinger (26 prosent).