Universitetene strever med å snu trenden på midlertidighet

UiT Norges arktiske universitet er en av de som har høyest midlertidighet blant universitetene. På dagens styremøte skal de diskutere tiltak.

Blant de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger på UiT er andelen midlertidige 22,7 prosent. Totalt sett, inkludert administrative stillinger og støttestillinger, er andelen 19,8 prosent i 2018.

Og utviklingen på UiT går feil vei. Det totale tallet for midlertidighet for 2018 ligger 2,7 prosentpoeng over tallet for 2017.

Andelen midlertidighet i arbeidslivet ellers er ni prosent ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ble kalt inn på teppet

Iselin Nybø kalte rektorene inn på teppet 26. mars for å be dem jobbe med å få ned midlertidigheten. Ifølge departementet bør universiteter og høgskoler i utgangspunktet ikke ha høyere midlertidighet enn arbeidslivet ellers.

Midlertidigheten i undervisnings- og forskerstillinger kan være høyere enn arbeidslivet ellers på grunn av spesielle forhold i sektoren og for denne gruppen, men departementet forventer betydelige reduksjoner, går det fram av styrepapirene til UiT-styret 13. juni.

Styresaken kommer opp som en følge av møtet som UiT og flere andre institusjoner var på i Kunnskapsdepartementet .

Les også: Nybø vil ha ned midlertidigheten ved universiteter og høgskoler og kaller rektorene inn på teppet

På møtet fikk rektorene i hjemmelekse å se nøyere på sine egne tall: i hvilke grupper er det størst utfordringer, og hva bunner utfordringene egentlig i. Deretter skulle dette tas opp igjen i alle etatsstyringsmøtene . UiT skal ha sitt etatsstyringsmøte med departementet 19. juni.

UiT: Vil ned til 12 prosent

Universitetsdirektør Jørgen Fossland har jobbet med hjemmeleksa, men sier at universitetet har hatt et mål om å redusere midlertidigheten før møtet de ble innkalt til i Kunnskapsdepartementet 26. mars.

— Vi har jobbet med det over tid, men initiativet som er tatt betyr at forventningen til oss er at midlertidigheten ikke skal være så ulik resten av arbeidslivet, sier Fossland.

Han foreslår overfor styret at målet for UiT skal være maks 12 prosent midlertidige i undervisnings- og forskerstillinger og i støttestillinger for disse. I administrative stillinger skal midlertidigheten ikke overstige 10 prosent.

Han foreslår en rekke tiltak for å få ned midlertidigheten, blant annet at UiT som hovedregel ikke skal gi permisjoner ved overgang til annen fast stilling utenfor UiT og at man som hovedregel skal tilbys fast ansettelse fra start når planlagt varighet av ansettelsesforholdet er mer enn to år.

Fossland sier at UiT ikke har analysert hvorfor universitetet ligger høyere enn de andre i midlertidighet.

— Det er et par ting vi skiller oss ut på. Det ene er at vi systematisk har rapportert inn åremål som midlertidige stillinger, og det er det ikke alle som gjør. Det andre er at vi har vært tidlig ute med å kreve pedagogisk kompetanse i indervisnings- og forskerstillinger. Dermed har vi fått en del ansatte på kvalifiseringsvilkår. Dette er ansatte som ikke fullt ut tilfredsstiller kravene og derfor får midlertidig ansettelse i inntil tre år, til de har skaffet seg de manglende kvalifikasjonene.

Fossland: — Vi vil nærme oss resten av arbeidslivet

Ifølge styrepapirene er 98 midlertidige stillinger begrunnet med slike kvalifiseringsvilkå, mens 262 er engasjementer og 123 er vikariater.

— Uansett skal vi ned i midlertidighet og være mer lik resten av arbeidslivet. På administrative stillinger er det ingen grunn til at vi skal skille oss ut med høyere midlertidighet enn i statlig sektor ellers, mens på undervisnings- og forskerstillinger er det en del spesielle forhold som gjør at midlertidigheten vil være litt høyere, sier han.

Utfordret på midlertidighet

Fikk hjemmelekse av Iselin Nybø

Fossland understreker at UiT er i en prosess med departementet om denne saken.

— Nå skal vi høre hva styret mener er et riktig ambisjonsnivå, og så skal vi diskutere saken videre med departementet, blant annetb på etatstyrings,øtet 19. juni, sier han.

NTNU: Foreslo å trekke ledere i lønn, fikk nei fra styret

På sitt styremøte i begynnelsen av juni diskuterte også rektor på NTNU, Gunnar Bovim, situasjonen for midlertidighet med sitt styre.

I et notat går det fram at ledelsen ved NTNU ikke er fornøyd med situasjonen. Tallene viser at NTNU gikk opp fra 17,6 til 18 prosent midlertidighet fra 2017 til 2018.

En svak oppgang, men når målet er å gå kraftig ned vekker tallene bekymring.

I styrepapirene ble det lagt fram en rekke tiltak, deriblant å belønne ledere som lykkes med å få ned midlertidigheten, men også straffe ledere økonomisk hvis de ikke får det til.

Dette siste tiltaket likte styret ikke noe særlig, og vendte tommelen ned.

I følge Universitetsavisa sa organisasjonsdirektør Ida Munkeby blant annet:

— Nå har vi ei tilråding som innebærer at vi skrur til skruen ekstra hardt. Det er nødvendig. Vi har også fått en marsjordre fra statsråden, sa hun.

I følge Universitetsavisa var flere av styrerepresentantene svært skeptiske til følgende formulering i tilrådinga: «Evnen til å kunne redusere midlertidigheten ved en enhet vil inngå som ett av flere forhold lederen vil bli vurdert på».

Satte ned grensa fra 4 til 2 år for eksternt finansierte forskere

Universitetet i Bergen (UiB) har lenge vært en versting på midlertidighet. Og ser man på forskerforbundets tall for undervisning, forsknings og formidlingsstillinger ligger de fortsatt høyest med sine 23,3 prosent. Tallene har gått ned fra 25, 6 prosent i 2017.

I et innlegg i Khrono fra februar i år forteller rektor på UiB, Dag Rune Olsen, at et av tiltakene fra universitetets ledelse er at nå tilsettes alle eksternt finansierte forskere fast dersom prosjektperioden er to år eller mer.

Olsen trekker fram at den nye praksisen ved UiB medført at antall midlertidige ansatte forskere er redusert med 15 prosent fra 2017 til 2018. Dette er årsverk i stillingskodene 1108, 1109, 1110 og 1183. De utgjorde 210 årsverk på UiB i 2018.

— Fortsatt har vi mange midlertidig ansatte forskere. Disse skulle vi gjerne tilbudt fast ansettelse, men her stopper lovverket oss ved å kreve at stillingene ikke kan omgjøres til faste, men må lyses ut. Derfor tar det også tid å redusere midlertidigheten, skriver OIsen.