Fikk hjemmelekse av Iselin Nybø
Midlertidighet. Landets rektorer i høyere utdanning har etter møte med Iselin Nybø fått hjemmelekse på midlertidighet. Samtidig ser departementet at det er utfordringer som de vil prøve å hjelpe til med.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tirsdag 26. mars var mange av landets rektorer på universiteter og høgskoler innkalt på teppet til sin statsråd, forsknings og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø. Temaet var midlertidighet.
— Kom det noe ut av møtet?
— Ja, faktisk, svarer Nybø, og fortsetter:
— For det første opplever jeg at vi er veldig enige alle sammen om at tallene for midlertidige er for høye. Så det ene punktet ble en hjemmelekse til rektorene. De skal hjem og se nøyere på sine egne tall. I hvilke grupper er det størst utfordringer, og hva bunner utfordringene egentlig i. Deretter vil vi ta dette opp igjen i alle etatsstyringsmøtene vi skal ha i løpet av våren, sier Nybø og legger til:
Da forventer vi ikke bare tallpresentasjon fra universitetene og høgskolene, men også forslag til hvordan de vil få tallene ned, og konkrete mål både på kort og lengre sikt.
— Da forventer vi ikke bare tallpresentasjon fra universitetene og høgskolene, men også forslag til hvordan de vil få tallene ned, og konkrete mål både på kort og lengre sikt.
Baksiden av medaljen: Hva hvis ikke pengene strekker til?
Hun legger til at rektorene har gjort det klart at det trengs gjennomgang av regelverk og klargjøring av framgangsmåte og prosedyrer.
— For å se nærmere på dette skal det settes ned en arbeidsgruppe av HR-sjefer fra universitets- og høgskolesektoren. Den skal også systematisere hvilke tiltak som virker for å få ned midlertidigheten, se på «best practice» og komme med forslag til konkrete tiltak og virkemidler. Departementet skal og kunne gi nødvendig bistand til avklaring i aktuelle konkrete problemstillinger, mener Nybø.
Hun legger til:
— Det er jo situasjonen rundt usikkerhet for finansiering av stillingen over tid som gjør at man vegrer seg for fast ansettelse. Men når man klarer å håndtere denne usikkerheten på en grei måte i instituttsektoren bør det også være mulig på universiteter og høgskoler
Iselin Nybø forteller også at man møtet drøftet utfordringene knyttet til hvordan man skal håndtere fast ansatte gitt at finansieringen av arbeidet deres faller bort.
— Vi er i vår sektor ikke veldig vant til å måtte si opp folk. Men vi kan ikke regne med at bevilgningene til universiteter og høgskoler bare vil vokse de nærmeste årene, og vi kan komme i situasjoner der det blir snakk om oppsigelser. Det er et punkt Forskerforbundet også er inneforstått med, sier Nybø.
Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling, 2018 på universitetene
| Institusjon | 2018 |
| Universitetet i Bergen | 23,3 |
| UiT Norges arktiske universitet | 22,8 |
| Universitetet i Oslo | 22,6 |
| NMBU | 18,1 |
| NTNU | 18 |
| Universitetet i Stavanger | 15,4 |
| Universitetet i Sørøst-Norge | 14,8 |
| Nord universitet | 14,5 |
| OsloMet – storbyuniversitetet | 11,2 |
| Universitetet i Agder | 11,2 |
| Snitt universiteter | 18,5 |
Kilde: Forskerforbundet og NSD/DBH
Noe bedring
Andelen midlertidige på universiteter og høgskoler totalt sett ligger stabilt høyt.
Verstingene, universitetene i Bergen og Oslo, har satt i verk tiltak og har det siste året noe nedgang. Ved UiT Norges arktiske universitet går andelen midlertidige opp igjen fra 2016 til 2017 etter noen år med nedgang.
Forskerforbundet trekker i sin presentasjon av talla for midlertidighet fram at det er verd å merke seg at midlertidigheten blant vitenskapelig ansatte ved private høgskoler ligger rundt 10 prosent.
Forskerforbundet viser til at det er særlig i forskerkodene at det er mange midlertidige årsverk – og her er to av tre midlertidig ansatte.
Forbundet trekker også fram at det i høgskole-/universitetslektorstillingene er meget høy midlertidighet. Forskerforbundet mener dette vitner om at omfattende undervisningsoppgaver dekkes av midlertidig ansatte uten førstekompetanse.
Også i teknisk-administrative stillinger
Også blant de tekniske og administrativt ansatte er midlertidigheten høyere enn landsgjennomsnittet, selv om utviklingen har gått riktig vei de siste årene.
Blant saksbehandlere og utrederstillinger samt ingeniørene ligger midlertidigheten på rundt 12 prosent, mens den er betydelig høyere i andre tekniske hjelpestillinger (27 prosent) og kontorstillinger (26 prosent).
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Jusstudent vant klimapris
Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.
I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.
Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.
— Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.
— Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.
Les hele begrunnelsen her.
Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.
Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).
Gina Gylver. Ole Berg-Rusten Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se Stenger universitet for å spare energi
Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.
Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.
– Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.
Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.
Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.
Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.
Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.
Nord med nytt ph.d.-program
Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.
Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.) Hege Eilertsen/Nord universitet – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).
Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.
Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!