Akademisk frihet
Mens undervisningen gikk online, ble akademikere zoombombet og arrestert
Fra zoombombing til avhør og arrestasjoner. Forskere og studenter har vært utsatt under koronapandemien, viser rapporten Free to Think 2020.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): «Dette er tiden for å dokumentere og avsløre radikalismen som har smittet skolene våre ... transparens!».
Ordene tilhører Charlie Kirk, grunnlegger og leder for Turning Point USA, en organisasjon etablert for å fremme konservatisme på amerikanske campuser. Samme Kirk er også leder for Students for Trump, og har ifølge New York Times bånd til Trump-familien. Med «prominente republikanske donorer, og med mektige allierte som presidentens eldste sønn, Donald Trump Jr., forsterker Mr. Kirk presidentens budskap og bidrar til å forme det», skriver de.
Kirk har i dag 1,9 millioner følgere på twitter. Presidenten har selv delt flere av Kirks twitter-meldinger, første gang han introduserte følgerne for frasen «China Virus» var da han delte en av dem.
Det var altså ikke hvem som helst som i mars la ut en melding på nettsamfunnet der han ba college-studentene om å ta opp og dele videoer av forelesere de var politisk uenige med.
Uttrykte bekymring da undervisning ble digital
Det vises til denne meldingen i den ferske rapporten Free to Think 2020, der Scholars at Risk (SAR), som alle norske universiteter er medlem av, dokumenterer angrep på akademikere verden rundt. Årets rapport ble offentliggjort i dag.
I denne vier de et eget kapittel til koronapandemien, og det er her meldingen fra Kirk kommer inn.
«Forskere begynte å uttrykke bekymring da forelesninger og annen kontakt med studentene nå utelukkende skulle være på nett, der de kunne sees av hvem som helst, spilt inn, lagret, kringkastet, tatt ut av kontekst og brukt mot dem», skriver de og legger til at det trolig hadde en «chilling effect» blant akademikere som ikke kunne garantere for sikkerheten eller begrense tilgangen til klassene.
«Noen fryktet å bli overvåket av statlige eller ikke-statlige aktører», heter det.
De skriver videre at det ikke er noe nytt at enkelte aktører oppfordrer til å «avsløre» og dokumentere forelesninger fra personer de er politisk uenig med, meldingen fra Kirk brukes som et eksempel på hvordan slike aktører så en mulighet da undervisningen ble digital.
Har rapportert om over 1700 angrep
Det var som kjent ikke bare en liten del av undervisningen som gikk online. Skoler og universiteter ble stengt i 185 land, 1,5 milliarder elever og studenter ble berørt. I en undersøkelse fra den internasjonale universitetsorganisasjonen IAU svarte 59 prosent av institusjonene at de hadde stanset all aktivitet på campus.
Overgangen gjorde forskere og studenter sårbare, mener SAR.
— Under covid-19 krisen ser vi vedvarende angrep på forskere, studenter og universiteter — til og med selve sannheten, heter det i en uttalelse fra SAR-leder Robert Quinn.
Rapporten begrenser seg samtidig ikke bare til pandemien, dette er bare en del av et større bilde. I rapporten beskriver de 341 angrep på akademikere i 58 land det siste året, inkludert voldelige angrep, rettslige forfølgelser og fengslinger av akademikere. De har egne kapitler der de beskriver press på den akademiske friheten i Yemen, India, Tyrkia, Kina og Venezuela.
Under covid-19 krisen ser vi vedvarende angrep på forskere, studenter og universiteter — til og med selve sannheten.
Robert Quinn, SAR
Siden første rapport kom i 2011 har de rapportert om 1700 angrep på høyere utdanning i over 100 land.
Arrangementer ble «zoombombet»
I årets rapport slår de fast at politiske angrep på høyere utdanning ble langt enklere når forelesninger, møter og annen kommunikasjon ble flyttet til nettet under pandemien. Det gjorde akademikere mer sårbare, mener de.
Som eksempel på hvor utsatt forskere og studenter kunne bli, vises det til såkalt «zoombombing», etter plattformen som er blitt et symbol på den digitale hverdagen under pandemien. I «zoombombingen» bryter utenforstående inn i alt fra møter til forelsninger med støtende, forstyrrende og trakasserende innhold, kommentarer eller bilder.
De viser til flere eksempler på dette, ikke minst angrep på arrangementer som enten er blitt holdt av minoriteter eller har omhandlet minoritetsrettigheter. Slike er blitt angrepet med hatefullt, rasistisk, homofobt, pornografisk eller antisemittisk innhold, skriver de.
Blant eksemplene de trekker fram på arrangementer som er blitt utsatt for dette er en doktordisputas om erfaringene til afrikansk-amerikanske high school-elever, en forelesning av en professor i afrikansk-amerikansk litteratur og møter i studentforeninger for både afrikansk-amerikanske studenter og kinesiske studenter.
Til tross for forsøk på å bedre sikkerheten i digitale møter har både studenter og ansatte bekymret seg for sikkerheten, ifølge Scholars at Risk. Mens noen har valgt å ikke delta, skal andre ha holdt kjeft under diskusjoner, slik at stemmer og ideer er forsvunnet.
Avhør og arrestasjoner
En sak er angrep under slike digitale arrangementer, i rapporten beskriver de også hvordan forskere og andre i akademia er blitt satt under press i diskusjoner rundt covid-19. Ikke minst gjelder det «offentlige uttalelser som har utfordret offisielle fortellinger rundt myndighetenes svar på krisen».
Flere av eksemplene de viser til er fra Kina. Det mest kjente gjelder legen Li Wenliang, som allerede i slutten av desember varslet kollegaer om viruset på WeChat. Tidlig i januar ble han avhørt og anklaget for ryktespredning av kinesisk politi. Han ble smittet noen dager senere, og døde av covid-19 tidlig i februar.
De skriver videre at flere fremtrende kinesiske forskere fikk problemer etter å ha kommentert myndighetenes svar på utbruddet.
Men eksemplene er ikke bare fra Kina. De viser også til Venezuela der en guvernør offentlig skal ha bedt om etterforskning av lederen for School of Medicine ved Universitetet i Zulia, etter at han offentlig hadde uttrykt bekymring for mistenkte tilfeller av covid-19 og mangel på beskyttelsesutstyr. «Han flyktet fra landet for å unngå å bli arrestert, Maracaibo i Zulia ble senere episenter for viruset i Venezuela», skriver de.
I et annet land, Egypt, ble flere personer, deriblant akademikere, arrestert i mars for å ha demonstrert med krav om løslatelse av fanger de mente var utsatt for smitte. De peker også på ligende eksempler fra Bangladesh, Uganda, USA og Tyrkia. I Uganda ble for eksempel aktivist og forsker Stella Nyanzi arrestert under en protest utenfor statsministerens kontor, de ba om heving av nedstengningen, utdeling av gratis munnbind, mathjelp og løslatelse av folk som var fengslet for å ha brutt tiltak mot pandemien.
Ber om større sikkerhet digitalt
En økning i arrestasjoner av aktivister, deriblant forskere og studenter, i nedstengte land, har gitt ifølge SAR bekymring for at myndigheter har brukt krisen for å slå ned på dissidenter.
Denne krisen har dessuten ikke bare vist betydningen til forskere i en krisesituasjon, men også hvor sårbare de er, mener de. SAR serverer en bønn til myndigheter og utdanningsinstitusjoner om å avstå fra arrestasjoner og disiplinære tiltak mot forskere og studenter som svar på ikkevoldelig faglig aktivitet eller ytringer i forbindelse med covid-19.
De ber plattformer som zoom om å ta grep for å sikre at møter og forelesninger er så trygge som mulig, mens de ber utdanningsinstitusjoner om å gi sine folk de instruksjonene som trengs for at de skal være trygge. Andre bes om ikke å angripe digitale aktiviteter på universiteter og høgskoler.
I rapporten beskrives det også hvordan det er blitt lagt begrensninger på akademikeres mobilitet, ikke bare gjennom pandemien. De beskriver blant annet hvordan denne mobiliteten er blitt begrenset i Israel, Tyrkia og USA.
I Israel fortsetter myndighetene med restriksjoner for forskere og studenter på reiser til og fra de okkuperte palestinske områdene. I Tyrkia er mange innen høyere utdanning fratatt muligheten til å reise internasjonalt etter å ha blitt fratatt passene blant annet etter anklager om bånd til grupper myndighetene ikke liker. I USA viser de til Trumps innreiseforbud fra en rekke land, hovedsakelig muslimske.
Nyeste artikler
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024