Vi har ikke tid til å vente et år på svar om noen helt essensielle spørsmål, skriver Daniel Hansen Masvik. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Vi har ikke tid til å vente et år på svar om noen helt essensielle spørsmål, skriver Daniel Hansen Masvik. Foto: Ketil Blom Haugstulen

«Meninger som utfordret var ikke velkomne under årets Bærekraftskonferanse»

Bærekraftskonferansen. Vi studenter kom til Bærekraftskonferansen i Bergen med mange spørsmål. De ble ikke besvart, skriver Daniel Hansen Masvik.

Publisert   Sist oppdatert

Datoen for neste års bærekraftskonferanse er allerede lansert, men vi har ikke tid til å vente et år på svar om noen helt essensielle spørsmål.

Det er vanskelig å ikke få et inntrykk av at universitets- og høgskolesektoren har bremset opp.
Daniel Hansen Masvik
Lederkandidat, NSO

1. I en verden hvor eldrebølgen er inntruffet og oljemilliardene har sluttet å strømme inn, hvordan skal vi kunne fortsette en satsing på forskning og utdanning?

2. Hvem skal ta ansvaret? Samarbeid er bra, men samarbeid om hva?

3. Og mest konkret av alt; hvor brenner det mest? Hvor skal vi starte? Gi oss en konkret plan videre - det haster!

4. Til sist: Hvor mye plass får studentene på neste års konferanse? Dette er spørsmål vi trodde kom til å bli besvart på denne konferansen. Vi har fått få svar, og sitter heller igjen med enda flere spørsmål.

Store ord som «the Decade of Action» faller lett gjennom i panelene og innleggene ført av en mangfoldig gruppe - av alt for gamle mennesker som ikke kommer til å leve i den fremtiden vi andre er dømt til å redde.

Vi vet at vi må handle, men ingen snakker om hvordan. Vi hører snakk om ungdommen og hvor viktig det er å høre på det vi har å si, fordi vi har mange gode løsninger. Vi har ambisiøse mål, vi tør å mene og utfordre. Men den utfordringen og de meningene var ikke velkomne i debattene under årets konferanse.

Det er vanskelig å ikke få et inntrykk av at universitets- og høgskolesektoren har bremset opp. Alle har klart å definere problemet, og det gjentas til det lenger ikke gir mening. Når skal noen skjære gjennom, være kritisk og vise tydelig retning videre?

Det virker som en handlingslammelse, styrt av veldig gode intensjoner, men stor frykt for betydningsfulle steg videre. Vi tror at dette er et resultat av at man utelater studenter og unge mennesker fra å delta i debatten. Det blir tørt og lite inspirerende. Nå har vi vist en tydelig retning for neste års konferanse, og spiller herved ballen tilbake til dere! Takk for i år, vi sees igjen.