Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Foto: Siri Øverland Eriksen
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Foto: Siri Øverland Eriksen

Vi bør stille høyere krav til norskkunnskaper

Språk. Vi går fra kvantitet til kvalitet, skriver Jan Tore Sanner om at antall timer erstattes med «nødvendig opplæring» i forbindelse med økte krav til språkferdigheter for å få statsborgerskap.

Publisert   Sist oppdatert

Det er viktig at alle som skal bo og leve i Norge kan norsk. Kan du norsk, er det enklere å prate med naboen, engasjere deg på foreldremøte i barnehage og skole og å få deg en jobb. Derfor vil regjeringen heve kravet til kunnskapene i norsk muntlig for å få statsborgerskap fra A2 til B1 muntlig.

Bør kunne uttrykke seg enkelt og sammenhengende

Fakta

Det felles europeiske rammeverket for språk

En retningslinje og nivåskala for språk utarbeidet av Europarådet. Nivåskalaen brukes for å beskrive kunnskaps- og ferdighetsnivået til språksstudenter i Europa og i økende grad også i andre land.

Hensikten er å skape en felles europeisk standard for de ulike språknivåene.

Skalaen er inndelt i tre hovednivåer, hver med to undernivåer, til sammen seks ulike nivåer:

A – språkbruker på grunnleggende nivå

  • A1 – begynnernivå
  • A2 – elementært nivå

B – selvstendig bruker

  • B1 – mellomnivå
  • B2 – høyere mellomnivå

C – kompetent språkbruker

  • C1 – avansert nivå
  • C2 – språkferdigheter nesten på nivå med morsmålsbruker

Kilde: Wikipedia

Norge er ikke alene om å stille krav til språkkunnskaper ved søknad om statsborgerskap.
Jan Tore Sanner
Kunnskaps- og integreringsminister

Flere stemmer har kritisert regjeringens forslag om å heve kravene, men for å gå på skole og få en jobb, er det nødvendig å kunne uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner som man ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid og hanskes med uforutsette situasjoner eller problemer som oppstår.

Det stilles nå strengere krav til norskkunnskap i arbeidslivet. Det kreves norskferdigheter på nivå B2 for at helsepersonell fra land utenfor EU/EØS skal få autorisasjon. Og personer som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, må dokumentere B1 i norsk muntlig for å bli ansatt som barnehageassistent. I Oslo kommune er det enda litt strengere for de som blir ansatt i fast stilling i barnehage eller som assistent i skolen (mellom nivå B1 og B2).

Norge er ikke alene om å stille krav til språkkunnskaper ved søknad om statsborgerskap, i Danmark kreves (B2), Finland (B1) og Island (B1) – både muntlig og skriftlig.

Norskopplæringen blir bedre og individuelt tilpasset

Skal du kunne søke om å bli norsk statsborger må du ha bodd i Norge i sju år. Nå gjennomfører vi endringer for at norskopplæring skal bli bedre og mer tilpasset den enkelte. Vi vil også erstatte dagens krav om antall timer med norskopplæring med at den enkelte skal få nødvendig norskopplæring slik at man kan nå et visst nivå.

Vi går fra kvantitet til kvalitet. Lærerne som skal undervise skal ha fordypning og vil få kompetansekrav. Summen av forslagene våre vil gjøre det mulig for flere å oppnå kravet om B1 muntlig i norsk.

Målet er muligheter for alle og mindre forskjeller

Med økte krav og bedre undervisning vil flere kunne nå kravene. Samtidig vil det være unntak for de som ikke vil ha mulighet til å oppnå nivå B1 på grunn av personlige forutsetninger eller dårlig helse.

Jeg ønsker at integreringspolitikken skal få flere i utdanning og jobb, og at flere deltar i små og store fellesskap. Da er språk nøkkelen. Og lykkes vi med å få flere til å snakke godt norsk, da kan vi også fortsette å ta vare på det som er som bra med Norge - et samfunn med tillit, samhold, små forskjeller og muligheter for alle.